Julies (24) eksamen blir ikke som hun hadde tenkt

Hvem: Julie Davidsen (24)

Hva: Avgangsstudent Norges musikkhøgskole

Hvorfor: Spiller sin siste av to Masterkonserter som livestreames mandag 25. mai kl. 9.30.

Du skulle egentlig holdt din avslutningskonsert for publikum i salen, isteden blir det live, hvordan tror du det blir?

– Vanskelig å vite, det vil kanskje føles litt kunstig. Den første av to masterkonserter holdt jeg før jul, med publikum til stede, og med danser Oda Nedberg Helberg og pianist Monica Tomescu-Rohde, som også skal være med på denne konserten. Men nå blir det kun lærer og sensor i tillegg. Det vil nok føles mer som en øvelse, og mindre som en konsert, siden det ikke er publikum til stede. Men samtidig vet jeg ikke hvem som ser på, kanskje det er mange der ute som jeg ikke kjenner som vil følge med. Det pleier jo stort sett være familie og venner på avgangskonserter. Og så blir det litt gøy og litt rart at jeg skal stå der å snakke, uten publikum som jeg ikke ser, men jeg skal gjøre så godt jeg kan.

Julie skal spille klokka 9.30 mandag 25. mai. Her kan folk få med seg konserten.

Hva er forskjellen å spille uten publikum til stede i rommet, og å spille med publikum til stede?

– Til vanlig liker jeg å spille for full sal. Det gir et adrenalinkick, og den energien og følelsen jeg trenger for å yte mitt beste – man spiller fra hjertet. Så nå er jeg litt redd for at jeg ikke klarer å spille like bra, at det blir litt som å øve. Det er fint å spille for sensor og lærer også, men det får kanskje ikke samme nerve.

Blir dette en lignende konsert som du spilte i første master, der du hadde med pianist og danser?

– Det er samme prosjekt, som er å kombinere dans og musikk. Min venninne Oda Nedberg Helberg er danser, og jeg skal spille uten noter. Prosjektet går på hvordan vi påvirker hverandre, hvordan jeg blir inspirert av dansen og hvordan hun blir inspirert av musikken. Og ingen vet helt hvordan den andre tolker musikken/dansen.

Hvordan har ellers denne tida påvirket deg og ditt musikalske virke, er det mye som har blitt avlyst?

– Mye har blitt avlyst. Jeg er frilanser ved siden av studier, og er til vanlig vikar i forskjellige orkestre og militære korps. Jeg har også måttet avlyse egne konsertoppdrag. Og så er det mange potensielle oppdrag som jeg har gått glipp av, som jo ikke har bitt noe av.

Kan dette også føre til at du som nyutdannet musiker mister en del av din karrierestart?

– Dette passet dårlig, ja. jeg hadde bygget opp et solid nettverk, og jeg håper det ikke går for lang tid før normal konsertdrift kan komme i gang igjen, og at jeg ikke går i glemmeboka for orkestre og arrangører. Jeg må pleie mine kontakter godt. Men jeg har kommet inn på soliststudie på kunst- og musikkuniversitetet i Wien, med lærer som spiller i Wienerfilharmonien. Så nå håper jeg grensene snart åpner. Da vil jeg få et enda større kontaktnett, og jeg vil få en mentor som hjelper med å komme seg fra student til å jobbe proft. De hjelper til så man får seg et navn, og til at man kommer videre. Drømmen er å få jobb i et orkester.

Har du noen yndlingskomponist, eller hva liker du best å spille?

– Jeg er glad i variasjon, men liker veldig godt Bach, det er musikk jeg alltid kan kose meg med. Musikk fra 1600-tallet til starten av 1900-tallet er den musikken jeg best relaterer meg med.

Du kommer fra en musikalsk familie, hvor mor, far og søster også er habile musikere, var din vei staket ut allerede for lenge siden?

– Både ja og nei. Jeg har spilt fløyte siden jeg var fire og piano siden jeg var fem, og så ble det elbass og dans. Jeg trodde nok på et tidspunkt at musikk var det eneste man kunne jobbe med. Men jeg ble glad i skolen, og tok vanlig studiespes, ikke musikklinja. Men så tenkte jeg at alle timene med øving og spilling, og alt jeg har oppnådd med musikken, så ville det være å sløse bort en gave om jeg ikke skulle fortsette. Jeg føler at jeg har så mye å gi til publikum, jeg tror ikke jeg ville bli lykkelig uten musikk.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Serien om «Frøken detektiv», fikk meg til å begynne å lese.

Hva gjør deg lykkelig?

– Musikken og fløyta og kjæresten min, og å ha en fin og trygg familie.

Hva savner du mest for tida?

– Å spille konserter, jeg elsker å formidle musikken min.

Hvem er din barndomshelt?

– Mamma og pappa – jeg så opp til dem. De har åpna alle muligheter for søsteren min og meg.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er litt perfeksjonist, jeg er redd for å gjøre feil og kan være for streng og kritisk mot meg selv. Jeg prøver å presse meg selv ut av komfortsonen ved å spille uten noter, for eksempel, og stole på at det blir fint – uten notene og støtte meg på.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er flink til å skeie ut, sove lenge for eksempel. Jeg er veldig sånn; Man lever bare én gang, og da må man gjøre det man vil, man må huske å kose seg.

Hvem ville du vært isolert med?

– Med kjæresten min.