Nyheter

– I stedet for å gå i møte tenker jeg marsipan er tingen å bruke tid på

Det hjelper ikke med dialog når det ikke gir gjennomslag, mener Irene Kildebo og Gro Nyhus. De mener buskerudbypakka er gått fra vondt til verre.

«Nå er tida inne til å takke for oss (...) I stedet for å gå i møte for å høre hvorfor «forståsegpåernes» innbyggerinitiativ ikke ble med, tenker jeg at marsipan er tingen å bruke tida på i morgen», skriver Nyhus på Facebook mandag ettermiddag.

Til Dagsavisen Fremtiden utdyper hun hvorfor hun ikke lenger vil delta i «dialogmøtene» om nytt bypakkeforslag.

– Det har gått fra vondt til verre. Fra å måtte ut med 1.500 kroner måneden i bompenger, er det økt til 2.000 i det verste forslaget. Jeg foreslår at de heller bare sender alle bileiere en giro, og dropper kostnaden ved å sette opp 45 bommer, uten at det bygges vei som får bilene fram, sier hun og venter på at Buskerudbenken skal bryte tausheten om pakka.

LES OGSÅ: –Vi ser i bypakker andre steder at trafikanter tilpasser seg

– Ikke hørt på noe

Også Irene Kildebo i Gulskogen vel har brukt helgen på å gjennomgå og dissekere de fire forslagene.

– Vi kan levere den samme høringsuttalelsen som vi gjorde opprinnelig – det vil si at vi ikke er blitt hørt på ett eneste punkt. Ut ifra det kan du oppsummere hvor godt dialogen har virket, sier hun.

Opprinnelig var det ikke motstand mot bomstasjoner som fikk henne engasjert, men den planlagte Tilfartsvei Vest del 2 som Gulskogen vel forutså ville øke gjennomgangstrafikken i deres bydel i stedet for motsatt. Selv om to av fire forslag nå utelater denne, har skepsisen vokst. – Jeg tror pakka vi står overfor nå uansett er så dårlig at om vi løfter blikket, er det bedre å ikke bruke penger på den, slik store deler av befolkningen alt har sagt klart ifra. Bygger man kun Tilfartsvei Vest del 1, uten å koble på trafikken fra Fjell, Danvik og Konnerud, blir denne veiløsningen en tilrettelegging for nye boliger på Sundland og Gulskogen senter, og bare det, sier Kildebo. Tiltakspakke 3, som kobler Tilfart Konnerud (øvre del) rett på E134 har hun støttet fordi den tar det av trafikken som skal videre, rett til Nedre Eiker eller Oslo. – Men i den pakka mangler Skogkantveien og en løsning for Fjell, sier hun.

En vegg

Slik dere ser det, vil det beste være å ikke få noen ny Konnerudnedføring i det hele tatt?

– Gulskogen vel er imot Tilfartsvei Vest del II, som jo er den såkalte « Konnerudnedføringen» til sentrum. Vi kan uansett ikke velge den dyreste pakka. Uten å få sette en bom på E134 skal vi ta oss av masse statlige veiprosjekter i stedet for å løse våre egne problemer. Hvis folk skal fortsette å kunne bo i sentrum mener vi en firefelts fra Konnerud er helt feil, for da velger folk den veien, sier Kildebo som i stedet ønsker Skogkantveien med direkte påkobling av Konnerudtrafikken tl E134 som løsning for Konnerudpendlerne. Statens vegvesen har vurdert at denne i liten grad vil avlaste Konnerudgata, da bare 3 av 10 Konnerud-bilister i en undersøkelse oppgir at de skal videre fra sentrum. Gulskogen Vel tror imidlertid tallet er langt høyere, og har hele tiden etterlyst bedre målinger som grunnlag for de konklusjonene som trekkes.

– Jeg tror ikke dette er en løsning for Drammen, og vi vil ikke legitimere den. Selv om det har vært hyggelige møter, er det som å snakke til en vegg, oppsummerer Kildebo.

Vegvesenet:– Alle forslagene gir forbedring

Å velge en løsning uten hel Konnerud-nedføring gir effekt, bare ikke like mye.
– Hver av de tre delene har sin unike funksjon. Vi har prøvd å tenke helhet i alt vi har gjort, og gjennomført analyser for å se om tiltakspakkene som foreslås lar seg realisere, og om de vil løse dagens problemer som vil forsterkes ved den ventede befolkningsveksten. Alle fire forslag vil gi betraktelig forbedring, sier Rolf David Ramslien, prosjektleder for byutredningen i Statens vegvesen, når Dagsavisen Fremtiden legger fram aksjonsledernes hovedinnvendinger for ham.
– 45 bommer i det største forslaget: Nyhus mener man like gjerne kunne belastet bilistene over skatteseddelen, og sluppet å bygge?
– Det er fullt mulig at framtidas teknologi vil gi andre løsninger, som for eksempel å avgiftsbelegge hver kjørte kilometer. Men per i dag er det bominnkreving som er eneste brukbare verktøy. Vil man få til noe, må man bruke det – for man har ikke noe alternativ, om man da ikke ønsker 20 prosent vekst i trafikken, sier Ramslien.

Mer fra Dagsavisen