– Er en igangsetter

Frøydis Grorud (43)

Musiker – med serien «Frøydis inviterer» til helaften i Svensefjøset, fredag spiller Jan Eggum

Jan Eggum nå, Bettan sist – hvordan er stemningen under konsertene på Svensefjøset?

– Det kan nesten ikke beskrives, det er helt fantastisk og et ufattelig koselig sted. Det er et hjerte i hele prosjektet, fra dem som driver Svensefjøset, og som satser på lokalt brygg og kortreist mat, så når jeg fikk muligheten tenkte jeg; Yes! Vegar Foss Andersen hadde en vellykket tjuvstart med Ingar Helge Gimle for en tid tilbake, med samme konsept med middag og helaften, i tillegg til konserten. Når man kan ta med vennegjengen og hygge seg med et nydelig måltid og så høre konsert, man sitter på samme stol hele kvelden, så er det veldig spesielt og en ny vri som folk har tatt veldig godt imot. Det blir en romjulspesial fjerde juledag, og så kjører vi i gang med mer til våren, hvor blant andre Tore Pettersson fra Lier skal komme. Vi kan ikke røpe alle nå, men spennende navn vil dukke opp, flere lokale.

Er du der selv hver gang?

– Jeg spilte med Bettan. Vi fant forresten ut at vi hadde 20-års jubileum. Bettan byr på seg sjøl, og hadde det gøy. Og for publikum å få henne tett på er stas, hun spiller gitar og er en kreativ og dyktig musiker. Vi fikk mye god respons etter henne. På Eggum-kvelden kommer jeg ikke, men jeg har jobba mye med det i forkant. Det er jeg som trekker i alle tråder og snakker med lyd- og lysfolk og ordner med det praktiske.

Du startet med Frøydis inviterer i Drammens Teater, så var det Chat Noir og nå Svensefjøset, hva er egentlig drivkraften bak?

– Jeg er en igangsetter, jeg drev lørdagsjazz i Kristiansand allerede da jeg var 20 år. Det er viktig at vi som jobber med kultur jobber nært, og at vi ikke alltid må hente store navn, men ser oss rundt – det er så mange flinke folk.

Mange kjenner deg fra Beat for beat, er det en vanlig spillejobb eller har du innflytelse på det vi hjemme hører?

– Min rolle er først og fremst musiker, men jeg har ganske frie tøyler. Vi er et bra team som samarbeider om medleyer og oppgaver. Etter 20 år har jeg fått en familiefølelse å være der, og vi har det veldig gøy.

Hva hører du på selv?

– Det varierer, er altetende. Nå går det i julemusikk, jeg skal ut på juleturné med Julenatt 2018.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Biografien om Mozart gjorde inntrykk i unge år. Det var en serie om de store komponistene, utrolig fine.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er opptatt av å fange øyeblikket, nå er alt bra liksom. Jeg er glad i å ta ferie, og da legger jeg saksofonen hjemme og kobler helt ut fra alt, det vet alle som kjenner meg. Mot slutten av turen, nå er jeg helt i vater, kjenner jeg et lykke-røsh.

Hvem er din barndomshelt?

– Geir Børresen! Jeg var egentlig litt forelska i ham, og rødma da jeg traff ham i voksen alder, haha.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Hvis jeg er litt rampete, så bare kjører jeg av gårde, selv om jeg egentlig burde gjøre noe annet. Midt i uka, og det var helt utenkelig før, siden jeg ikke kjørte bil. Som i dag – torsdag er min lørdag. Første gang jeg tok bil til Gulskogen hadde jeg nesten dårlig samvittighet, men når du har fire saksofoner og koffert, så blir man et skue om man sykler.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg blir litt vel negativ om meg sjøl, jeg blir liksom aldri helt fornøyd. I stedet for å klappe meg selv litt på skulderen, blir jeg opphengt i det lille negative. Kanskje jeg er litt streng med meg sjøl.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Ganske mye egentlig. Jeg er en sentrumsforkjemper, så jeg ville gått for å værne om sentrum og kulturopplevelser, at man har litt bevisste tanker rundt det. Det var derfor jeg flytta til Drammen, jeg hadde lyst til å være med på å få det til å blomstre, lage en levende og kul by. Vi må huske å bruke tilbudene som finnes, det er jo så mye bra!

Er det noe du angrer på?

– Ja, og her kommer en innrømmelse: Jeg angrer på at jeg ikke tok lappen da jeg var 18. Det er ikke helt det samme når man er 40. Jeg var veldig bastant på at jeg aldri skulle ta den, men det har løst noen floker.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med kjæresten min, selvfølgelig.