– Dårligere beredskap i dag

– Siden politireformen startet i 2016 har vi bare blitt 50 flere ansatte i hele politidistrikt Sør-Øst, til tross for at vi utgjør 12 prosent av Norges befolkning. Hvis politikernes påstander – om 2.000 nye stillinger i politiet stemmer, burde vi fått over 200 nye medarbeidere. Så viste da også en omfattende kartlegging at vi egentlig hadde hatt behov for 300 til 400 flere ansatte enn i 2016, forteller lokallagsleder Torp.

Ifølge statistikkene har distriktet hatt flere ansatte undervegs, men på grunn av innsparingskrav har rundt 40 stillinger blitt kuttet bare siden høsten 2018. Torp mener det må kuttes med mellom 30 og 50 ansatte til i år, om budsjettene skal gå i null.

– Og framover skal vi spare inn 20 millioner i 2020 og deretter 10 millioner i året i de to neste årene. Når over 80 prosent av budsjettet går til lønn av ansatte, er det ikke mye annet man kan spare inn på.

Les også: Over 100 Ap-ordførere har signert opprop mot nærpolitireformen

Mister motivasjonen

Torp mener politireformen har økt kvaliteten på politiarbeidet betraktelig, men samtidig gjort det mer tidkrevende.

– Mer profesjonalisering, kursing og opplæring krever tid og ressurser vi ikke har. Samtidig skal vi utføre alle de samme oppgavene som før, mens stort sett «alle» de nye stillingene vi tilføres er øremerket nye funksjoner og oppgaver som kom med reformen.

Lokallagslederen forteller at det nå bare er de aller mest alvorlige saksfeltene som skånes for ostehøvelen. De ansatte innen forebygging, etterforskning av hverdagskriminalitet, passutstedelse, utlendingsfeltet, sivil rettspleie og patruljekjøring har derimot allerede strukket strikken langt.

– Og bunkene med ubehandlede saker øker, helt til man bare må hente fram «henlagt»-stempelet. Det er ikke rart folk mister motivasjonen, når det blir så langt mellom lysglimtene.

Les også: Justisministeren vurderer endringer i politireformen

Feil vei

Det som likevel bekymrer Torp mest er at antallet operative med godkjenning for å kunne rykke ut med våpen – det vil si kjøre patrulje, har blitt omtrent 104 færre siden 2016.

– Før kunne flere etterforskere også ta patruljevakter, men med all kostbar kursing og økende profesjonalisering, får de ikke gjøre det lenger. Vi har ikke fått noe tall på hvor mange patruljer vi hadde ute før reformen ble innført, men når cirka 15 prosent færre har godkjenning for denne oppgaven i dag – kan ikke beredskapen være bedret. Dette støttes også av at vi ikke når kravene for responstid verken i by, tettsted eller i grisgrendte strøk. Jeg tør ikke engang tenke på hva som vil skje om det skulle skje en eller annen form for katastrofe. Og økt beredskap var jo egentlig et av hovedmålene med hele reformen, avslutter Torp.

Les også: Politi ute av reform

–  Nok folk ute

Assisterende politimester Steinar Kaasa mener bestemt det er nok mannskap på patrulje.

– Vi må disponere innenfor de økonomiske rammene vi har fått – og kan naturligvis ikke bruke penger vi ikke har. Det er ingen tvil om at vi kunne gjort mye mer med mer ressurser, men med nye og effektive metoder, høyere kvalitet og økt kunnskap mener vi likevel at vi klarer å ivareta vårt samfunnsansvar, sier Steinar Kaasa, som vikarierer for politimester Christine Fossen mens hun er på ferie.
Han innrømmer gjerne at de helst skulle hatt flere ansatte, men at man likevel klarer å sørge for tilfredsstillende bemanning og beredskap ute i distriktene ved hjelp av god flåtestyring – og en operasjonsleder som hele tida vet hvor alle patruljene befinner seg.

–Vi har redusert på dem som får trening og godkjenning til å rykke ut på patrulje, siden vi ikke mener så mange etterforskere trenger det og dermed heller ikke behøver å bruke ukeverk på dette hvert år. Da er det bedre å øke profesjonaliteten og effektiviteten innen hver sine felt. Det er likevel fortsatt flere som har godkjenning for begge disse oppgavene – men det er begrenset til et mer hensiktsmessig antall. forklarer Kaasa.

Les også: Har mistet 14 politijurister på ett år på grunn av politireformen: – Det er kjempedramatisk