Bestemte seg som 12-åring

1996: Bistandsorganisasjonen Plan Norge etableres. På Filtvet på Hurum bestemmer to nærmiljøengasjerte foreldre seg for å gi barna sine et større perspektiv. og la dem støtte et fadderbarn i Den dominikanske republikk. Tre år senere dumper et brev ned i postkassa: det har vært en naturkatastrofe, og gutten er død. De tilbyr et nytt barn – som om han var en fotball, husker Jimmy Westerheim det som.

– Det gikk sterkt inn på meg, og jeg visste allerede da at jeg ville jobbe for en hjelpeorganisasjon, sier han til Dagsavisen Fremtiden.

Som elev på St. Hallvard VGS får han sitt eget fadderbarn å støtte, og i dag har han tre, som han besøker og følger opp. Mens han utdanner seg innen shipping og blir headhuntet inn i John Fredriksen-eide Golden Ocean som 21-åring, bruker han ferier på frivillig arbeid i Ghana, Laos og Nepal.

Forhandlinger

Vi møtes i Oslo, selv om han ikke er i tvil om hvor hans sommersted er – etter et år med sterkt begrenset bevegelsesfrihet i utrygge Afghanistan frister fisketurer til Raskestadvannet og sommerlivet på Filtvet enda mer enn vanlig. Samme dag er han kommet fra London, og er ferdig med oppdraget som forsyningssjef, pendlende mellom de seks store sykehusene Leger Uten Grenser (MSF) driver i Afghanistan. Han har forhandlet på alle kontrakter og lært opp lokalt personell til å få så mye som mulig ut av pengene. Det har spart mye.

– Vi bruker millioner av dollar hvert år på lokale kontrakter, som strømnett til våre generatorer, mat til pasienter og ansatte, drivstoff og alt materiell til å holde sykehus gående. Jeg har også bygget opp et nytt excelverktøy og en prosedyre som innfører tvungne forhandlinger – før har vi som regel bare valgt ett av tre, forklarer han.

Bakgrunnen som operations manager i shippingselskapet, en stund med base i Singapore, har gitt erfaring.

– Der oppstår problemer hele tida, og man jobber med hele verden. Å sitte overfor motparter fra en annen kultur, lese kroppsspråk og få dem med over på vår side av midten har jeg lært enormt mye av.

Bombet

2014: Jimmy Westerheim knuser en skive i ryggen. Han hasteopereres og bestemmer seg for at tida er kommet for å skifte beite. Han sier opp, fullfører et lederprogram på BI og sendes av Leger Uten Grenser til Afghanistan. Han forbereder familie og venner, det er risikabelt, men ikke farlig: MSF er akseptert av Taliban og Daesh (lokalt IS). En kveld bombes likevel et sykehus: Av amerikanske styrker. Jimmy skulle vært der, men mister i stedet 14 kolleger og enda flere pasienter. Han er en av dem som må håndtere krisen.

– Vi samlet alle i en kjeller. Kanskje det sterkeste jeg har opplevd er når en nasjonalt ansatt sjefkirurg reiser seg og sier at hvis generalen med ansvaret for at hans venner og pasienter er drept hadde blitt brakt inn, ville vi operert ham. Vi gjorde en survey om folk mente sykehuset burde gjenåpne. 100 prosent sa ja.

Vil åpne øyne

2016: Hans nye arbeidsgiver har fått mye oppmerksomhet etter at de sist helg sa fra seg all pengestøtte fra EU og Norge.

– Vi behandle ofrene for deres politikk hver dag. Fra å prioritere å stenge sine grenser, må Europa i stedet sette mennesker på flukt først, erklærer Kyrre Lind, programsjef for MSF i Norge. Westerheim støtter opp.

– Et av våre prinsipper er å være upartisk og behandle alle. Vi kan ikke rettferdiggjøre å ta imot EUs gaver når de forskjellsbehandler. Statene svikter når de ikke står sammen, fordeler byrdene og tvinger USA og Canada til å ta imot. USA alene burde tatt imot en million flyktninger, mener Westerheim.

MSFs motto er témoignage [temoanja:SJ], fransk for å bære vitnesbyrd. For ham er det dét dette er: Han har sett med egne øyne hvorfor afghanere forlater landet, hvorfor mange lar seg rekruttere til radikal islam.

– Nitti prosent gjør det av økonomiske og ikke religiøse årsaker, sier han. Taliban kan gi 1000 dollar i måneden til uutdannede, mens utsiktene til jobb er minimale når du ikke kan lese og skrive, sier han. Og terroristenes logikk får gehør – jo mer «oss» og «dem» vi i vesten opererer med, jo lettere rekrutterer de.

Gutten som aldri har utstått urettferdighet føler seg på rett hylle. Et nytt oppdrag kan komme på kort varsel, han håper på Sør-Sudan. Imens venter sommer med venner i Drammen.

– Når vi klarer å få den rundkjøringen av en by til å bli et fantastisk sted, må vi klare å hjelpe folk som flykter.

– Blant de unike

Organisert, klartenkt og løsningsorientert, er attesten Jimmy får fra Leger uten grenser.

– Han er utrolig engasjert, og går inn i arbeidet med hele seg. Jobben han har gjort i Afghanistan bærer preg av å ikke bare være noe som skal gjøre seg på cv-en, sier Kyrre Lind, programsjef i Leger uten grenser.

I hvert prosjekt er rundt 10 prosent internasjonalt utplas­serte, ofte i koordinerende roller, mens resten er lokalt ansatte.

– Jimmy har hatt en god del folk under seg – alt av lagerstyring, ordrer og import. Han har god kunnskap om prosjektdrift og ledelse og evner å samle et prosjekt, sier Lind.

– Å ta steget og velge bort en lysende økonomisk karriere er spesielt. Men vi har noen unike som gjør det, og han ser ut til å føye seg inn i denne gruppa.