– Torskeaften i klubben blir holdt mens det er torskefiske, og vi har lang tradisjon for å ha den i begynnelsen av mars. Arrangementet er ofte på torsdager, så at det ble 8. mars i år er helt tilfeldig, sier daglig leder, eller sekretær som han har som tittel, i St. Olavs Klub, Hans Petter Tonum. I tillegg til å lede Næringsforeningen i drammensregionen (tidligere Drammen Næringslivsforening) er han den administrative leder for 400 utvalgte menn, som via kamerater og bekjente – alle menn – er «anbefalt» inn i klubben som møtes jevnlig til selskapelig samvær i Børsen. Dagsavisen Fremtiden har bedt om å få se vedtektene og liste over medlemmer i klubben, men har foreløpig ikke fått innsyn.
Reiulf Lindberg, som i offentlige selskapsregistre er oppført som styreleder, opplyser at vervet rullerer og at han nå er styremedlem. Han vil ikke gå inn på kriteriene for medlemskap, og sier styret ikke kan dele opplysninger om hvem som er medlem, da det ikke er offentlig informasjon. Om hvem som kan vurdere om foreningen likevel kan velge å gi innsyn, viser han til Hans Petter Tonum.
– Det er en helt privat herreklubb, og klubben ønsker ikke offentlighet, svarer Tonum.
Hans Petter Tonum er leder i Næringsforeningen i drammensregionen (tidligere Drammen Næringslivsforening) og samtidig sekretær og daglig leder i St. Olavs Klub. Begge holder til i Børsgården. Her fotografert ved en tidligere anledning i Børsen. Foto: Næringsforeningen i drammensregionen
– Dårligere enn forventet
I et innlegg i dagens Dagsavisen Fremtiden stiller Jan M. Moberg, ansvarlig redaktør og direktør i Teknisk Ukeblad og medlem i St. Olavs Klub, seg svært kritisk til den 220 år gamle «herreklubbens» arrangement i Børsen 8. mars. «Utenfor skal altså byens kvinner gå i tog for å fremme rettigheter og likestilling. Mens byens herrer, som burde hørt på dem, sitter inne og spiser torsk og drikker godt». Det han beskriver som et pinlig sammenfall i år har fått ham til å se på herreklubben med nye øyne – i skarp kontrast til en markering han han deltar på samme dag, der landets 50 fremste teknologikvinner er kåret av en jury.
– Jeg er selv en mann i 50-årene, og har ikke hatt så mye fokus på dette tidligere, må jeg innrømme. Juryen jeg har sittet i har vist meg at det står dårligere til enn jeg hadde forventet. Vi ligger etter, og det skal mer til for å endre enn jeg trodde, sier Moberg. Det siste året med metoo-kampanjens bevisstgjøring av hva likeverd betyr, og FNs bærekraftsmål, er også et viktig bakteppe.
– Bærekraftsmål nummer fem er «gender equality» – vi må ha med mennesker av begge kjønn for å finne gode løsninger for framtida, sier han og mener dette i høy grad også gjelder lokalt.
– Det er lett å sitte der og tenke på et slikt ensporet nettverk som ufarlig, men det ser ikke bra ut når man ser på vi hva vi trenger å få gjort videre i Drammen, sier Moberg.
Varsleradvokat hovedtaler i Folkets Hus: Metoo har vist hvordan ukultur har fått leve også helt nært i Drammen kommune
LES OGSÅ: - Det hjelpr så lite å sitte hjemme og brumme
– Ingen konflikt
Næringslivsforeningstopp Hans Petter Tonum er ikke like villig til å se sammenhengen mellom den lukkede herreklubben han leder og Drammens fremtid som næringsby, selv om han har en framtredende rolle når det gjelder dette i det daglige.
– Mine to roller har jeg naturligvis tenkt over. Jeg ser ingen konflikt mellom dem, og heller ikke mellom min jobb og klubbens holdning til diskresjon.
– Ville det ikke berike tilfanget om dere åpnet opp for at kvinner kunne bli med etter samme kriterier som dere tar inn menn?
– Jeg hører hva du sier, men denne herreklubben er for herrer og vi ser det annerledes.
– Drammen er opptatt av å tiltrekke seg innflyttere, for å bo og for å etablere ny næring. Ser du at holdningen klubben viser kan stå i veien for dette målet?
– Det er mulig, men alle store byer har slike herreklubber, også Drammen.
Hva er verdien av at selskapet som møtes her, er spesifikt mannlig?
– Det blir som spørre kona mi om hvilken verdi det har at de bare er kvinner i hennes syklubb. Jeg er tilknyttet mange nettverk, dette helt privat og har ikke noe med jobb å gjøre. Det er en samling interessante mennesker, sier Tonum.
– En forgangen tid
Sist Drammen hadde en kvinnelig øverste leder var da Lise Christoffersen (Ap) var ordfører. Hun gikk av i 2003. Til St. Olavs Klubs herremiddag på kvinnedagen sier hun:
– Dette høres jo ut som en forgangen tid.
Hvilke følger kan det ha at en klubb med profilerte politikere og næringslivsfolk ikke inviterer inn kvinner etter like kriterier?
– Jeg synes kanskje politikere burde takket nei, det er litt ugreit å identifisere seg som deltaker hos Gutteklubben Grei. Vi er jo kjent med at det lett bygges nettverk i slike sammenhenger, som kvinner da er utestengt fra. Men håper og tror at vi er kommet så langt at det heller slår litt negativt ut for mennene selv, sier Lise Christoffersen.
Nylig valgt leder av sammenslåtte Drammen Høyre, Fredrik Haaning, blir av mange sett på som partiets naturlige ordførerkandidat etter Tore O. Hansen. Også han skal på torskeaften 8. mars, som medlem i St. Olavs Klub.
– I det øyeblikk man bekler enkelte verv, vil det være naturlig å ikke lenger være med i en sånn forening. Men det er hypotetisk, og jeg ser ikke noen konflikt med rollen jeg har i dag, sier Haaning.
– Hva med et verv som øverste leder i næringslivsforeningen – er det en naturlig kombinasjon?
– Det må Hans Petter Tonum svare på selv. Men tror det er mest praktisk at han har begge roller – de sitter i samme bygg og han er involvert i stiftelsen Børsgården, sier Haaning.
– Ville ikke hatt noe imot å vise lister
Haaning har tidligere sittet i styret, eller direksjonen, som det omtales internt i St. Olavs Klub. Han kan ikke huske at det har vært noen diskusjon om hvorvidt medlemslistene kan offentliggjøres de årene han har vært med, og sier han selv ikke ville hatt noe imot det.
– Men hva tenker du om at du som politisk leder i Drammen, og mulig fremtidig ordfører, stiller deg bak et slikt lukkethetsideal som klubbens styre forfekter?
– Jeg mener ikke så mye om det så lenge jeg ikke sitter i styret, det er en herreklubb stiftet i 1799. Samtidig er det er viktig å ikke trekke paralleller til frimurere, her er ingen hemmelige ritualer, dette er bare en selskapsklubb etter gammelt engelsk mønster der menn møtes og snakker om manneting, sier han.
– Er det noe dere ikke får snakke om i klubben?
– Ja, politikk og religion.
Men aksjer, butikk og fremtidige næringslivsforbindelser kan dere snakke om?
– Ja, i likhet med om du samler 15 menn eller damer hjemme i stua di, sier Fredrik A. Haaning.
– Det fins jo mange eksempler på foreninger og lag som endrer seg, selv om de har opphav i en annen tid?
– Denne klubben blir aldri en herre/dameklubb. Jeg har tidligere vært med i Rotary, de åpnet for damer, og det gikk kjempefint. Men det er en annen type organisasjon.
Dette er et sted menn har møtt hverandre i mange hundre år – tenk deg selv om som ektefelle om det også var damer der? Det ville det ikke vært like greit at man stadig dro av gårde på, mener Haaning.
– En 220 år gammel herreklubb ser vi ikke til omverdenen for å se hvordan vi skal endre. Den endrer vi når vi selv bestemmer, sier styremedlem Reiulf Lindberg.
