Nyheter

Kommunen vil dele barnevernet i to i prøveprosjekt: – For viktig til å eksperimentere med

Drammen kommune vil opprette et eget barnevern for Strømsø-området. Det reagerer de ansatte på.

Onsdag behandler hovedutvalget for oppvekst og utdanning rådmannens anbefaling om å opprette en egen barneverntjeneste på Strømsø.

Målet er at barnevernet skal være en del av et knutepunkt der flere tjenester er samlet - blant annet også PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste), innbyggertorg, kulturtjenester, helsestasjon og familieteam. De vil at kontoret skal fungere som en slags enhet, med blant annet felles sjef.

De kaller det Pilot Strømsø, og skriver i sakspapirene at det er tenkt som et prøveprosjekt på to år.

Det er allerede et barnevernteam som inngår i knutepunktet. Barnevernsvdelingen undersøkelse og tiltak er i dag lagt til Strømsø – men de får ikke fatte vedtak. For kun barnevernets leder har vedtaksmyndighet.

Det er begrunnelsen for å skille det ut som et eget barnevern, at de da får muligheten til å gjøre vedtak på huset, ifølge kommunalsjef Siri Sørensen for forebyggende tjenester.

– Målsettingen er å prøve ut tverrfaglig ledelse i et knutepunkt hvor også barnevern inngår i virksomheten.  For å kunne dette må det gjøres de grep som nå er foreslått.

Les også: Slutter som butikksjef etter Kiwi-krav – gir for mye til lokalsamfunnet

Advarer mot deling

Tillitsvalgte har sendt flere brev til politikerne der de advarer mot forslaget. I brevet signert «medlemmer i Akademikerforbundet ansatt i barneverntjenesten» står det:

«De ansatte opplever mye usikkerhet da forslaget om å skille ut deler av barneverntjenesten ikke oppleves som faglig forsvarlig eller økonomisk hensiktsmessig,» skriver de.

Hovedtillitsvalgt Hanne Loennechen for forbundet sier hennes medlemmer er kategorisk mot forslaget.

I brevet reagerer de blant annet på at de to barnevernsavdelingene ikke vil ha felles journalsystem, noe som kan være vanskelig hvis familier flytter mellom bydeler som sokner til forskjellige barnevernstjenester. Loennechen er opptatt av at alle innbyggerne Drammen skal få likt tilbud. I denne bekymringen får hun støtte av Fellesorganisasjonens (FOs) hovedtillitsvalgte i kommunen, Ann Skjellum.

– Vil det lille barnevernet foreslå noe annet enn det store? Kan du da gå til det andre fordi du kommer bedre ut av det, spør Skjellum seg.

Les også: Trekker seg som kommunalsjef etter varsler

Større – ikke mindre

Skjellum har også skrevet et innspill til kommunen – der hun blant annet peker på at stordriftsfordeler i de kommunale tjenestene ble pekt på som en fordel ved kommunesammenslåing.

I stedet kan man nå få en mer oppdelt tjeneste, med to separate barnevern og flere knutepunktkontorer – uten at man får tilført flere ansatte. Det siste bekymrer også virksomhetsleder Elisabeth Lyshaug i kommunen.

– Det vil være krevende å etablere to barnevernskontor med de samme ressursene som var tiltenkt ett kontor. Bemanningssituasjonen i barnevernet er i utgangspunktet på et minimum, men vi utnytter stordriftsfordeler, sier hun.

Hun vil ikke svare på om hun støtter todelingen, men sier at barnevernet forholder seg til avgjørelsen som kommer.

Virksomhetslederen mener det er feil tidspunkt å sette i gang et nytt, stort prosjekt på. Barnevernet står alt midt oppe i endringer på grunn av sammenslåingen og den nye barnevernsreformen som trer i kraft i 2022, påpeker hun.

– Barnevernsreformen gir kommunene et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Dette stiller krav til ledelse i barnevernet, til kommunens styring av barnevernet og til det samlede familiestøttende arbeidet. Jeg er derfor usikker på om timingen for et nytt stort prosjekt er riktig.

Hanne Loennechen og Ann Skjellum i henholdsvis Akademikerforbundet og Fellesorganisasjonen (FO). De er bekymra for utviklinga i den nye storkommunen.

Hovedtillitsvalgte Hanne Loennechen for Akademikerforbundet og Ann Skjellum for Fellesorganisasjonen (FO). Foto: Jenny Dahl Bakken

Ansatte blir kasteballer

De to tillitsvalgte beskriver en vanskelig omstilling i den nye kommunen, med blant annet nye kontorsteder, ny organisering, nye rutiner. Flere ansatte har sagt opp. Det siste bekreftes også av virksomhetslederen.

Det siste de trenger på toppen av dette er et prøveprosjekt som kommunen legger opp til på Strømsø, mener de. Det oppleves som at de ansatte blir kasteballer i et system der politikerne vil teste ut nye modeller og løsninger.

– Barnevernet er for sårbart og et for viktig område til å være noe man eksperimenterer med, sier Skjellum.

Bestem dere 

Skjellum understreker at det er delte meninger blant hennes medlemmer. Noen av FO-medlemmene støtter forslaget om oppsplitting, fordi man kan få et mer variert fagmiljø på Strømsø. Men flertallet er mot, sier hun.

Motstanden handler om flere ting: å miste fagmiljøet og samhandlinga i et stort barnevern, at det blir to forskjellige systemer for for eksempel journal, frykt for ansatte vil overføres til den nye avdelinga ufrivillig - med mer.

Skjellum understreker likevel at hun håper politikerne tar stilling onsdag - i stedet for å skyve på saken. Slik at de får den endelige avklaringen, enten det blir på den ene eller andre måten.

–  Det ønsket fikk hun ikke oppfylt - onsdag bestemte hovedutvalget for oppvekst seg for å utsette saken.

Les også: Jakten på juleskurken 2020 blir konsert

– Uvitenhet

De ansatte reagerer spesielt på at det i rådmannens sakspapirer står at et av målene med pilotprosjektet er å vri ressursbruken «fra reparasjon til forebygging med mindre vedtaksbasert tilnærming», sånn at man for eksempel kan bruke mindre tid på «undersøkelser av bekymringsmeldinger som vil ende med henleggelse (ca 75%)».

De påpeker at dette er styrt av loven: Barnevernet er pålagt å undersøke alle bekymringsmeldinger de får inn. 

– Bekymringssakene som fører til undersøkelse handler om alvorlige forhold. Samtidig blir det ofte bedring i familiene under undersøkelsesperioden. Det kan være en av grunnene til at det blir henlagt, påpeker Loennechen.

Det høye henleggelsestallet forklares også delvis av at meldinger som ikke er reelle, der hvor bekymringen er grunnløs, blir henlagt.

Loennechen påpeker dessuten at i mange av sakene som henlegges henviser barnevernet familier videre til lavterskeltilbud - akkurat slik kommunen ønsker. Men de står ikke for disse lavterskeltilbudene selv.

– Jeg tror dette handler litt om uvitenhet om hva barnevernet egentlig holder med, og hva piloten går ut på, sier Skjellum.

Kommunalsjef Siri Sørensen skriver i en e-post til Dagsavisen Fremtiden at kommunen ikke ønsker at bekymringsmeldinger ikke skal følges opp.

– At det henlegges saker er bedre enn at bekymringer ikke blir delt.

Les også: Tenåringsmamma angrepet av nistepakke

Mer fra Dagsavisen