– Klart vi kan regulere boligprisene

– Vi hadde sterk regulering av boligprisene her i landet fram til 80-tallet, men dette medførte også en stor svart økonomi og «penger under bordet» - for å bli tildelt verdier, som man senere kunne tjene store summer på. Det tror jeg ingen ønsker seg tilbake til, konstaterte Høyres ordførerkandidat Fredrik Haaning under tirsdagens boligpolitiske debatt i Drammensbiblioteket.

Han var likevel åpen for å vurdere avgiftsnivået for nybygg – og sa Høyre vil sette av ressurser for å styrke byggesaksavdelingen, tilrettelegge for bygging av flere rekkehus, kjedede eneboliger og småhus for barnefamilier i etableringsfasen, mindre leiligheter for unge og lavtlønte - samt fortetting i sentrum. Haaning var også enig i at ikke alle boliger trenger egen biloppstillingsplass i årene framover – og at det kommunale eiendomsselskapet bør kunne brukes boligsosialt.

Fredrik Haaning (t.h.) tror regulering av boligprisene fort kan medføre svart økonomi og "penger uneder bordet-metoder". FOTO: PERNILLE VESTENGEN

Kunnskap til kvelds

Totalt ni av de fremste representantene for de største partiene i den nye storkommunen stilte opp i debatten initiert av Arbeiderpartiet, og ledet av Dagsavisen Fremtidens redaktør Katrine Strøm. På grunn av at det ble avholdt formannskapsmøte samtidig stilte også noen mindre kjente politikere – og ikke bare listetoppene.

Men før politikerne slapp løs informerte Aps boligpolitiske talsperson Siri Gåsemyr Staalesen om det norske boligmarkedets historie og utvikling, og om Oslo bystyres satsing for å få flere lavtlønte, unge og de uten formuende foreldre inn på boligmarkedet i hovedstaden.

Siri Gåsemyr Staalesen fra Ap. FOTO: PERNILLE VESTENGEN

Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved Oslo Met – ga en innføring i hvilke verktøy politikerne har tilgang til gjennom plan- og bygningsloven.

Forsker Gro Sandkjær Hanssen. FOTO: PERNILLE VESTENGEN

Lars Aasen, daglig leder for Leieboerforeningen, fortalte om tilstanden i leiemarkedet. Her finner man mange av de aller mest vanskeligstilte, som ikke får spart opp midler til egen bolig, men de færreste av politikerne har vist noen interesse for dette feltet.

Eiendomsutvikler Morten Hotvedt kom med sine tips til hvordan politikerne kan bruke boligpolitikken til å utjevne forskjellene, for eksempel ved å gi avgiftslettelser til utbyggere som satser på sosial boligbygging.

Nye tider, nye behov

På spørsmål om hvilke grep de forskjellige partiene vil ta i bruk for å dempe boligmarkedet som ulikhetsdriver - sa Henrik Sand Martinsen, organisatorisk nestleder i Drammen Frp, sa seg enig i at det må bygges boliger tilpasset alle slags kjøpere. Han så derimot ikke noe poeng i å gi utbyggere dispensasjon fra kravet om parkeringsplasser.

– Folk flest bruker bil, og det gjelder også innflyttere til Drammen. Kanskje barnefamilier og andre som er avhengige av bil i Oslo, heller kan komme hit i bileksil? Nå er jo også bilparken i ferd med å bli mer miljøvennlig.

– Men vi ser jo at samfunnet er i endring, og da må vi rigge for det. Med elbilutviklingen, el-sykler, sparkesykler og enda mindre elektriske framkomstmidler, og stadig større fokus på klima og miljø - skjønner vi at også behovene endres. For eksempel er neppe nye, bilbaserte boligfelt det smarteste å satse på nå, kontret Anders Wengen, 1.-kandidat for Drammen Venstre.

 (F.v.:) Anders Wengen (V), Fredrik Haaning (H), Henrik Sand MartINSEN (Frp) og Mads Hilden (Ap). FOTO: PERNILLE VESTENGEN

Simon Nordanger, listetopp for Sp, bor selv i en leilighet på Fjell, men presiserte at det slett ikke er alle som liker å bo i «fuglekasse».

– Vi er ikke imot fortetting i byene, og mener det kan gjøres smart – som da man bygde Fjell, der alt skulle ha sosial effekt. På Konnerud på 90-tallet fikk man kjøpe rimelige innskuddsboliger med en liten plenflekk. Og nei, man behøver ikke bil overalt, men det fordrer et virkelig godt kollektivtilbud, ellers må faktisk folk utenfor sentrum få lov til å ha bil.

Jørgen Wilhelmsen, Rødts ordførerkandidat, mente det var på tide å løfte blikket.

– Klart det er mulig å regulere dette markedet, uten at det skal medføre en større svart økonomi. Vi lever ikke på 70-tallet lenger- og kan lage systemer som motvirker dette. I Drammen skal også vanlige folk i vanlige jobber ha muligheten til å eie og bo. Vi trenger ikke sånne «riking-ghettoer»!

Drammens Svartlamoen?

Partiene MDG, Ap og SV benyttet sjansen til å  lansere sin plan «Ny, kommunal boligpolitikk for folk og framtida».

(F.v.:) Tony Burner (SV), Thorbjørn Faber Geirbo (MDG) og Mads Hilden (Ap). FOTO: PERNILLE VESTENGEN

– Vi mener flere må få muligheten til å eie – og de som leier må sikres mer overkommelige priser. Om vi kommer til makta vil vi gjennomføre et prosjekt i kommunal regi, der kommunen klargjør tomter, innhenter anbud for byggingen – og deretter selger etter bestemte kriterier. Vi vil også at kommunen skal gjøre et forsøk, der de krever at en viss prosentsats av nye boligprosjekter skal settes av til utleieboliger. Til gjengjeld kjøper kommunene disse leilighetene – og leier dem ut. Og vi vil sette av et byområde til et såkalt byøkologisk område – som Svartlamoen i Trondheim. Kanskje Sundland egner seg, som et sted der man kan prøve ut alternative bo- og eieformer, foreslo SVs Tony Burner, som fikk støtte fra Mads Hilden (Ap) og Thorbjørn Faber Geirbo (MDG).

De tre understrekte at de mener det er fullt mulig å gjennomføre slike sterke føringer for boligmarkedet, og viste til hva de har fått til i Sandnes og i Asker.