Ingen motstand i Drammen

– Stavangerregionen og drammensområdet utpekes begge av fagfolk som områder som i dag ikke har god helhet, fordi kommunene går «for mye i hverandre». Det er lettest for meg å snakke om det som ligger lengst unna oss: Forus er på mange måter en katastrofe, sa ordfører Tore O. Hansen (H) til de rundt 50 frammøtte på Drammensbiblioteket mandag kveld.

Han gikk gjennom forløpet i fusjonsprosessen og pekte på suksessfaktorer for å få til en bærekraftig og fremtidsrettet storkommune.

Det store næringsområdet Forus huser blant annet Statoils hovedkvarter, og ligger delt mellom tre kommuner – det i seg selv er grunnen til at stedsutviklingen skjedde der.

Dag Lindseth Andersen, styreleder i Næringsforeningen i Drammensregionen, fulgte opp da han utdypet næringslivets ubetingede støtte til en storkommune:

– I Stavangerregionen må man på det verste forholde seg til 15 beslutningsprosesser. Dagens kommunestruktur ble laget man brukte hest og vogn, og en dagsreise ble regnet til ti mil. Vi er ikke opptatt av kommunegrensene, for oss er de faktisk mer plunder og heft, sa Andersen. Følges ikke naturlige arbeids- og bosettingsmarkeder mister man inntekter, og blir fort en soveby – slik Drammen og Svelvik alene vil stå i fare for, mente han.

Les også: Lundteigen raste mot Bjørnøy: – Helt utrolig provoserende

Han husket da hans barndoms Skoger ble del av Drammen:

– Vi fikk nytt skilt på bilen, og gikk fra Z til F, ellers var alt som før, sa han og høstet latter i det godt voksne publikummet.

Den videre gangen etter 1. juli vil være å nedsette en arbeidsgruppe eller fellesnemnd fra 2017, som skal forberede driften i den nye kommunen. I 2018 skal en prosjektrådmann rekrutteres eksternt, for å sikre tillit hos alle parter. En ny kommune får 30 millioner i reformstøtte, og dagens basistilskudd til enkeltkommunene fortsetter i 15 år. Onsdag samles politikere fra forhandlingskommunene i Sande til et siste stort møte, der siste hånd legges på plattformen.

- Det tørreste du kan si

Skoler og barnehager skal ligge der de har ligget, akkurat som eldrehjem. Men det kan bli ny politikk innenfor de ulike områdene, basert på det beste fra de sammenslåtte kommunene, skisserte Tore H. Hansen. Han fortalte at Drammens 9.- og 10. klassinger fått besøk den siste måneden for at også yngre innbyggere skal følge nybrottsarbeidet framover.

- I dag er ordet kommunereform noe av det tørreste man kan si til en ungdom. Mange vet fortsatt ikke hva det går ut på, sa leder Soroor Talebpour i Drammen Ungdomsråd. Hun fortalte publikum om bakgrunnen for informasjonsfilmen rådet laget, som ble spilt på kino i flere måneder. Hennes egen politikk-klasse på Drammen VGS har også på oppdrag fra fylket invitert tiendeklasser til dialog en gang i uka, for å sette ord på hva de er opptatt av og vil bevare, om de slås sammen med andre kommuner. Busstilbudet var det de var tydeligst på at de fryktet ville bli dårligere om avstandene ble lengre, ellers handlet det mye om følelser.

-  Mange føler at deres identitet er knyttet til kommunegrensene. Ungdom er stolte av Godset og elva, og vil rett og slett ikke dele det, smilte Talebpour, og anslo at omtrent halvparten av tiendeklassingene likevel var naturlige tilhengere av sammenslåing. Med mer kunnskap mente hun det ville fordele seg annerledes, siden mange ikke engang kjente størrelsen på dagens Drammen når de skulle anslå idealstørrelsen på en hjemkommune. Hun forutsatte at ungdomsrådet ville få innflytelse også i en framtidig storby.

- Noe av det beste med å bo i Drammen er at vi blir hørt, sa Talebpour.

Intern-derby

Jan Rockstad i Drammen Idrettsråd var enig at det å bli "synonymt med 3050" nok ville falle noen tungt for brystet, men påpekte at det har vært mange toppoppgjør på Marienlyst gjennom årene internt i byen. For rådet var det vesentlig å ikke slippe opp på byggetakten i anlegg, ettersom Drammen fremdeles ligger på nest siste plass, om man ser på anleggssituasjonen.
-  Anlegg skaper aktivitet. Vi taper ungdom på aktiviteter vi ikke har anlegg for, sa Rockstad.

Han holdt fram Nedre Eiker  som eksempel på en kommune som lykkes med såkalt Offentlig-frivillig samarbeid (OFS) om bygging av arenaer, og håpet Drammen framover vil ta etter i stedet for å både bygge og drive alt selv, som i dag.

- Vant til dårlig råd

Tidligere bryggeridirektør Terje Aass i publikum var som innlederne positiv til å få mer kraft i form av en større kommune, og ville høre hva som nå regnes som drivere for at flere kommuner kommer i mål. Han fikk en ikke uttømmende liste fra Hansen og fylkesmann Helen Bjørnøy, stort sett basert på økonomi.
- Det er en fordel for Drammen at vi er vant til å ha dårlig råd. Mange i vårt område har det, sa Tore O. Hansen.
Aass kritiserte samtidig at hele prosessen fra start var preget av mangelfull informasjon, noe han frykter vil straffe seg i valgdeltakelse framover.
- Har myndighetene mer i ermet, som vi ikke vet om?, spurte han retorisk.