– Her kommer det de utroligste historier

– Jeg forventet vel egentlig at det ville bli litt stille og kjedelig kanskje, men her kommer det de utroligste historier. Det gjelder bare å komme i prat med dem, forteller Maria Angelika Benmessaoud-Tangen (16) fra Drammen, som er en av årets elever på Ung11.

Saken fortsetter under bildet.

Maria Angelika Benmessaoud-Tangen blir fascinert av beboernes historier.

Med et lett meldryss på genseren og strålende blikk møter hun Dagsavisens Fremtidens utsendte på Hamborgstrøm bo- og servicesenter.

Av med hetta

Drammen kommune var I 2017 først ute med å innføre et 11. skoleår for elever som trenger å bli sterkere i grunnskolepensum før videre utdanning - og ikke helt vet hva slags yrkesretning de egentlig ønsker seg til eller passer til. Tiltaket styrker elever som kanskje ellers ville ha kommet til å droppe ut av videregående utdanning, og har så langt vært en stor suksess.

Dette året har Ung11 inngått et samarbeid med Hamborgstrøm bo- og servicesenter. Gjennom flere besøk skal elevene bli kjent med pasientene her, gjennom prat og aktiviteter, før de i vårsemesteret skal skrive livshistorien til hver sin nye, eldre venn.

– Flere av dem forteller mye om andre verdenskrig, om hvordan vanlige folk hadde det da. Jeg tenker at det er viktig at noen tar vare på disse historiene og gir dem videre, slik at de ikke bare blir borte, mener Lucas Carranco-Moss.

Unggutten forteller at det var litt vanskelig i starten, det å bare skulle sette seg ned og prate med helt fremmede mennesker, men at det går fint nå.

– Men du må snakke tydelig og ordentlig og stille klare spørsmål. Ikke drive og banne og sånt - og ta av deg hetta, fastslår han.

98 år gammel danser

Rundt et bord på avdelingskjøkkenet sitter flere av elevene og trykker ut figurer av pepperkakedeig. Pasientene går litt til og fra - og praten går lett. En 98 år gammel dame forteller om fordums bragder, råder ungdommene til å reise og oppleve så mye de kan, og sier det nok er all treningen hun har drevet med som gjør at hun ikke har vondt en plass. Hun svinser rundt og tar et lite dansesteg her og der.

De unge erfarer at mye må gjentas, siden beboerne her har demens i varierende grad. Nå har de vært innom avdelingen flere ganger. Sammen med pasientene har de hørt på julekonsert, pyntet treet og skrevet julekort. Noen av elevene synes det er litt trist å oppleve at de glemmes fra et besøk til det neste.

– Men vi ser jo at de koser seg mens vi er her. Jeg blir så glad inni meg når jeg ser at de er glade. Også er det interessant å høre hva de har å fortelle, for de har levd helt andre liv enn det vi gjør i dag. Som da jeg spurte en av damene her hva hun ønsket seg mest da hun var 16 år. En giftering, svarte hun. Jeg tror hun fikk det også, sier Ingrid Sofie Røsholdt Glenne.

En fin jobb

Til og med før hun begynte «å henge» på Hamborgstrøm-senteret hadde Glenne bestemt seg for at hun ønsket seg et yrke innen helsefag. Nå er hun temmelig sikker på at hun vil trives med å jobbe på et sted som dette, og har for lengst spurt om muligheten for sommerjobb.

– Faktisk er det i hvert fall to som allerede sier de kan tenke seg å jobbe innen eldreomsorgen, forteller rektor Monica Søhus.

Hun er så stolt av hvor trygge og ansvarsfulle elevene har vist seg i møte med pasientene.

Ung11-lærer Kjersti Haakaas understreker at det er en stor hjelp at ungdommene opplever så mye varme og humor fra personalet.

– Så er det veldig fine ungdommer også da, som er interesserte og tar ansvar. Dette er jo ikke noe høystatusyrke, men du verden så ofte vi får høre at folk beundrer det vi gjør. Jeg opplever også at vi som jobber her har blitt mer stolte av arbeidet vårt med årene. Hamborgstrøm bo- og servicesenter var det første på Østlandet som ble sertifisert livsgledehjem, og det har forandret mye, forklarer Kirsti Fevang, livsgledekontakt og spesialhjelpepleier - og synlig glad i jobben sin.

Kollegaen Janne Bestvold Pettersen, livsgledekontakt og helsefagarbeider, påpeker dog at det kan være lange og slitsomme dager.

– Det kan være så slitsomt innimellom at man mer eller mindre kommer hjem i knestående, men så er det alle de fine øyeblikkene da.. Det gjør det verdt det. Jeg tror disse unge innser at dette er en fin jobb – en jobb som betyr noe.

Det er ikke alltid så lett å holde seg våken etter en lang dag. Pepperkakebaking på bo-og servicesenteret er også god jobberfaring.