Av Ole Petter Diseth, Drammen
Drammen har nedkjempet pandemier før. Det er opp til deg og meg om vi skal klare det igjen.
Historiske nedtegnelser forteller at svartedaudens aller siste pestoffer i Norge var en liten gutt som ble begravet i Bragernes 27. desember 1654. Lik så mange ganger før ankom den fryktede pesten sjøveien, denne gangen i form av det danske handelsskipet «Den Sorte Bjørn». Skipet klappet til kai i september 1654 og rakk knapt å starte lastingen, før folk begynte å dø.
LES OGSÅ: Marianne mistet mannen sin – har skrevet bok for å hjelpe andre unge kreftrammede (+)
En vårdag 366 år senere feier en ny epidemi inn over Drammens-dalen. Igjen begynner folk å dø. Mer enn det, de fortsetter å dø. Faktum er, at målt mot befolkningstall dør langt flere drammensere av koronaviruset, enn i sammenlignbare kommuner.
Fredrikstad med sine 82.000 innbyggere har ikke et eneste dødsfall. Også Stavanger, hvor det bor hele 135.000, er så langt velsignet med null dødsfall. I Kristiansand hvor det bor 93.000 mennesker har det dødd 7 personer. Sandnes med sine knapt 80.000 innbyggere har ett dødsfall. Norges nest største by Bergen har 11 døde, Trondheim har null. I Tromsø har 2 mennesker mistet livet.
Mens fasit for Drammen kommune – så langt, er hele 13 døde.
LES OGSÅ: To nye dødsfall i Drammen
I Norges hovedstad Oslo er tallet 24. I Oslo bor det 700.000, i Drammen 100.000. Selv målt mot kommunen som omtales som koronaepidemiens episentrum, skiller Drammen seg altså ut negativt.
Hvordan havnet vi der?
Koronaepidemien har ingen samtidsparalleller. I mangel på noe å sammenligne med skuer forskerne derfor mye bakover, til tidligere tiders epidemier. Svartedauden var en slik. Pesten kom til Norge høsten 1349 og skulle raskt komme til å markere et tidsskifte, bringe det siste tusenårets langvarige vekst til opphør. I de neste 300 årene var den fryktede pesten ut og inn av Norge et utall ganger, og sørget egenhendig for å ta livet av en tredjedel av befolkningen.
Hvorav landets aller siste dødsoffer, i historiebøkene omtalt som «Mogens Strøms minste og siste barn», altså kom fra Bragernes.
LES OGSÅ: Tar grep mot smitte og bygger som planlagt i Drammen
Det er grunn til å tro at den lille drammensgutten ikke døde forgjeves. I ettertid er det dokumentert at pestens 1654-ilandstigning i Bragernes utløste bygging av Norges første isolat, et såkalt pesthus. I kombinasjon med andre lokale smitteverntiltak antas isolat-initiativet å ha hatt avgjørende betydning for at pandemien ikke spredte seg.
«Lokale smitteverntiltak har avgjørende betydning for at pandemien ikke skal spre seg.»
Lyder det kjent?
Norge har nå gjennomlevd fire uker med de strengeste samfunnstiltakene siden 2. verdenskrig. I en tale 10. november 1942 hadde Winston Churchill følgende å si om hvorvidt hans hardt prøvende landsmenn snart kunne imøtese enden på prøvelsene: «Dette er ikke slutten. Det er ikke en gang begynnelsen på slutten. Men det er, kanskje, slutten på begynnelsen». Legg merke til Churchills lille «kanskje». Den store statslederen voktet sine ord vel, han visste av erfaring hvor mange usikkerhetsmomenter det finnes i en krig.
LES OGSÅ: Nytt dødsfall i Drammen
For 366 år siden gikk folk i drammensregionen foran i en annen krig, mot selveste svartedauden. Sto opp, viste vei, og vant - Mogens Strøms minste og siste barn døde ikke forgjeves.
Det er ditt og mitt ansvar og plikt å sørge for at de 13 koronadøde menneskene i kommunen vår heller ikke gjorde det.
