Fremtiden

Klagde på Nav-vedtak i 2018- fikk medhold i år

I 2018 sendt Lene Anette Ulriksen (45) klage til Nav etter at hun fikk avslag på forlengelse av arbeidsavklaringspenger (AAP). Det tok nesten tre år før klagen ble ferdigbehandlet av Nav og Trygderetten. Rett etter at hun fikk medhold fikk hun beskjed fra Nav at hun ikke lenger hadde krav på AAP, og igjen måtte bli forsørget av ektefellen sin.

Lene Annette Ulriksen

– Det er ingenting jeg vil mer enn å jobbe, men jeg forstår mine begrensninger, sier Lene Anette Ulriksen fra Fredrikstad.

Hun var i 30-årene da hun begynte å slite med muskelsmerter for alvor. Selv om hun hadde slitt med både smerter og psykisk helse før, så var det ikke før i 2011 at hun forsto alvoret.

Da jobbet hun som butikkmedarbeider, men da belastningen av alle de tunge løftene gikk utover hennes tålegrense, måtte hun si stopp.

I et møte med Nav ble hun oppfordret til å si opp jobben og å søke dagpenger.

– Naiv som jeg var, hørte jeg på mine saksbehandlere i NAV. Etter at jeg skjønte at perioden jeg kunne motta dagpenger for snart var over - søkte jeg om arbeidsavklaringspenger, forteller hun.

Etter hvert ble hun avklart for sykdommene diabetes, angst, depresjon og fibromyalgi.

Lene Anette Ulriksen fra Fredrikstad.

Klagde på vedtaket

Hun fikk da arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 2014 til 2018. Da AAP opphørte, og hun sto med null kroner i inntekt, ble hun henvist til privat forsørger fra NAV. Det betydde at i de 52 ukene en karenstid varer - før man kan søke ny AAP - måtte ektefellen forsørge henne.

Lene mente at vedtak om opphør av AAP var feil, og at hun skulle hatt videre AAP ut over makstiden, derfor klagde hun på dette vedtaket. Denne klagen begynte sin «klagegang» i Nav-systemet i august 2018.

Lene sto uten inntekt i ett år og søkte ny AAP da karensåret var over. Hun fikk på plass nytt AAP-løp fra august 2019.

Klagen på opphøret av AAP fortsatte imidlertid sin reise i Navs klagesystem - og endte til slutt opp i Trygderetten.

Da avgjørelsen fra Trygderetten kom, i mai i år, om at hun har vunnet fram med sin klage, fikk hun igjen beskjed om at hun nå måtte i en ny periode med karenstid - og bli avhengig av mannen sin igjen.

Selv om hun nå fikk etterbetalt rundt 90.000 kroner for den tiden hun sto uten arbeidsavklaringspenger, så er hun nå tilbake der hun startet.

– Dette er helt hårreisende. Vi får beskjed om å klage, men med denne behandlingstiden skjønner jeg at folk lar være. Nå føler jeg at jeg blir straffet for de feilene Nav gjorde, sier hun.

Hun mener at det riktige burde være at arbeidsavklaringspengene ble forlenget da hun var i behandling, og var i arbeidsrettede tiltak, mens hun ventet på opphold på en institusjon der hun var henvist til spesialist for utredning.

Elisabeth Thoresen.

– Få blir avklart innen fristen

I utgangspunktet skulle Ulriksen vært avklart i det første AAP-løpet som startet i 2014, men siden da har hun blitt henvist til ulike tiltak og stått på venteliste for behandling.

– Det vet vi jo at nesten aldri skjer, det er få saker som blir avklart i denne tre årsperioden Nav har satt. Når ventelistene i helseinstitusjoner og Nav er så lange, hvordan kan man da bli ferdig avklart, spør leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen fra Drammen, som er godt kjent med Ulriksens sak.

Hun legger til at det denne syke kvinnen nå opplever er at hun egentlig blir straffet - nok en gang - for de feilene Nav gjør.

– Nav herjer med folk. Her bør de ta ansvar og la denne kvinnen fortsette sitt andre AAP-løp. Her bør Nav ta konsekvensene av sine egne feil: Hadde Nav gjort jobben sin riktig så hadde hun sluppet den ekstra belastningen, sier hun.

Fikk krass kritikk

Riksrevisjonen har også kommet med krass kritikk av saksbehandlingstidene til NAV og Trygderetten. Rapporten kom i mai i år.

Der de slo fast at saksbehandlingstidene i klage- og ankesakskjeden i Nav og Trygderetten er for lange, og har blitt lengre over tid. Lang saksbehandlingstid fører til en større belastning og personlig påkjenning for brukeren og for nærstående som er avhengig av brukerens inntekter. Lang saksbehandlingstid fører også til at brukere som har rett på en stønad eller tjeneste, men som har fått avslag, blir gående uten nødvendig bistand over en lengre periode enn nødvendig.

I rapporten kom det også fram at i saker som omhandler uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og andre helserelaterte ytelser, vil utfallet ofte ha svært stor velferdsmessig betydning for brukeren. At disse brukerne opplever en særlig lang saksbehandlingstid er alvorlig, gitt den økte belastningen og påkjenningen ventetiden innebærer.

Elisabeth Thoresen spør hvor sammenhengen er - og hvor det blir av den gode oppfølgingen.

– Nav vil si at så lenge du står med nedsatt arbeidsevne og spesielt tilpasset behov skal du få oppfølging fra Nav, men det skjer ikke i disse sakene. Det er som regel ikke noe oppfølging fra Nav, så lenge man ikke mottar en ytelse, og særlig ikke når du blir henvist til privat forsørging, sier hun.

Ifølge henne er dette rett og slett galskap satt i system.

– Jeg har sett gjennom kommunikasjonen hun har hatt med Nav, der kommer det fram hvilke forskjellige svar hun har fått fra dem. Det er ikke noen samstemte svar. Og den ene vet ikke hva den andre svarer. Kommunikasjonen innad i Nav er helt elendig, og kompetansen kan vi også slå fast at ikke er til stede i denne saken, sier hun.

Flere uføre enn før

I 2018 kom det en lovendring for dem som mottar arbeidsavklaringspengene. Målet var å få flere i arbeid, færre på uføretrygd og flere fortere avklart.

– Resultatet er stikk motsatt, vi har fått færre i arbeid flere på uføretrygd og flere tusen som ikke er ferdig avklart, sier hun.

Thoresen sikter til nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at det var 370.049 uføre i 2020 og at andelen fortsetter å øke. 10,6 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder, er uføre.

Tilsvarende tall fra NAV viser også samme tendens. Det er imidlertid noe forskjell på tallene fra SSB og NAV, fordi der SSB teller alle som har vært uføre i løpet av hele kalenderåret, ser NAV på antallet mottakere på et gitt tidspunkt. I tillegg teller SSB med personer som har innvilget uføretrygd, men som ikke har utbetaling for eksempel fordi vedkommende har høy arbeidsinntekt ved siden av.

Hun lurer på om Nav har tolket de nye endringene i lovverket for strengt.

– Det er først nå disse sakene begynner å bli ferdigbehandlet i Nav og Trygderetten, og jeg er kjent med at flere får medhold. Dette vil nok også si at Nav selv har tolket lovverket for strengt. Det er svært få som i dag får videre AAP ut over makstid, forteller hun.

Her snakker vi om en voksen dame som har vært i Nav systemet fra 2014 og er enda ikke ferdig avklart til verken jobb eller en uføretrygd.

– AAP-aksjonens egne undersøkelser indikerer at det tar 7,5 år å bli avklart til en uføretrygd, sier hun og spør hva dette gjør med et sykt menneske?

For Ulriksen har det betydd ekstra påkjenning i tillegg til sykdommen.

– Jeg tror jo at hvis jeg hadde fått riktig hjelp fra begynnelsen av, hadde jeg nok hatt en jobb nå, sier hun.

Mona Fosse, fungerende avdelingsdirektør i Nav.

Arbeider med å analysere

Ifølge Mona Fosse, fungerende avdelingsdirektør i Nav så hadde Nav Klageinstans og Trygderetten lik forståelse av regelverket, men Trygderetten vurderte opplysningene i saken annerledes enn klageinstansen. Ut fra en konkret vurdering kom Trygderetten til at perioden Ulriksen var forhindret fra å kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettede tiltak var lenger enn det klageinstansen hadde lagt til grunn, og Trygderetten kom dermed til at vilkårene for forlengelse av perioden med AAP utover fire år i var oppfylt.

– Som følge av Trygderettens kjennelse ble arbeidsavklaringspengene gjenopptatt med virkning fra 22. august 2018, i tillegg fikk hun rett til AAP i to år fra 22. august 2018, og seks måneder forlengelse utover dette som følge av covid-19-pandemien. Maksimal stønadsperiode var 22. februar 2021 ettersom NAV mener hun ikke oppfylte vilkårene for unntak fra bestemmelsen om karenstid, sier Mona Fosse, fungerende avdelingsdirektør i NAV.

Ifølge NAV er dette fordi hun allerede hadde fått utbetalt arbeidsavklaringspenger fra 22. august 2019 til 4. juli 2021, fikk hun etterbetalt AAP for perioden 22. august 2018 til 22. august 2019.

– Årsaken til at det fremstår som om saken ble behandlet to ganger av klageinstansen er at saken hennes ble behandlet både i forbindelse med klagen og anken. Dette er den vanlige gangen i en klage- og ankesak om arbeidsavklaringspenger, sier hun.

Det var flere endringer som ble innført i regelverket til arbeidsavklaringspenger i 2018. Ifølge Fosse skulle endringene få flere over til jobb, men også sikre en raskere avklaring av arbeidsevnen.

– Det var forventet at en del av dem som hadde vært lenge på arbeidsavklaringspenger ville gå over til uføretrygd, da endringen kom. Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider fremdeles med å analysere effektene av endringen i 2018. Det er komplisert å få oversikt over hvordan lovendringene har slått ut. Det kom flere regelverksendringer samtidig og det tar lang tid før virkningene kan måles for enkelte av endringene. Dessuten er det ofte vanskelig å isolere effekten av regelverksendringer fra andre kilder for påvirkning. Arbeids- og velferdsdirektoratet har skrevet en rapport der vi analyserer effekten av endringene i 2018, sier hun.

Rapporten viser at brukernes arbeidsevne blir avklart tidligere, som er en ønsket effekt. Nav ser også at flere går over til uføretrygd, denne veksten startet allerede i 2014 slik at den ikke alene kan knyttes til endringene i 2018.

Har lovendringen fungert som man håpet på? (viser til nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at det var 370.049 uføre i 2020 og at andelen fortsetter å øke. 10,6 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder, er uføre).

– Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider fremdeles med å analysere effekten av endringene i 2018, sier hun.

Elisabeth Thoresen mener at lovendringene blir tolket for strengt av dere, derfor vil man nå se effekten av endringene i 2018. Har dere hatt flere slike saker?

– Vi er ikke kjent med om det er flere saker med samme problemstilling som denne saken for Trygderetten på dette tidspunkt, sier hun.

Har dere tolket lovverket for strengt?

– Praksis på ulike fagområder vil ofte endre seg over tid. Spesielt gjelder dette etter innføringen av nye regler. Når kjennelser fra Trygderetten eller andre tilbakemeldinger tilsier at gjeldende praksis bør vurderes nærmere, vurderer Nav om problemstillingen skal løftes til departementet slik at praksis eventuelt kan justeres. Dette innebærer ikke at tidligere tolkning av de skjønnsmessige bestemmelsene ligger utenfor lov og forarbeider, sier hun og legger til:

– Trygderettens avgjørelser er først og fremst avgjørelser i enkeltsaker. De vurderingene vi snakker om i denne aktuelle saken er skjønnsmessige vurderinger som gjøres etter en konkret vurdering av opplysningene i saken og flere utfall er mulig. Muligheten til å klage og anke sikrer at ulike instanser kan falle ned på ulike utfall. Når det gjelder denne konkrete saken hadde NAV og Trygderetten lik forståelse av regelverket, men Trygderetten vurderte opplysningene i saken annerledes enn Nav.

AAP-aksjonens egne undersøkelser indikerer at det tar 7,5 år å bli avklart til en uføretrygd, mens Nav viser til at det tar 58 uker.

– Vi kan ikke vurdere riktigheten av AAP-aksjonens undersøkelser. Våre analyser viser at gjennomsnittlig varighet for arbeidsavklaringspenger i perioden 2011–2017 var 59 måneder for dem som fikk innvilget uføretrygd, og 45 måneder for dem som fikk avslag. Dette har gått noe ned etter 2018, sier hun.