Nyheter

Raymond har bestemt seg: Inga Marte er ingen Trump

Varslene mot Oslos skolebyråd er ferdig undersøkt. Ting tyder på at Inga Marte Thorkildsen kanskje ikke er et monster likevel.

– Vi må nok leve med at det ikke er mulig i ettertid å si hvilke ord som falt.

Det sa Raymond Johansen, byrådslederen sjøl, på en pressekonferanse fredag.

Les også: Raymond Johansen har tillit til Inga Marte Thorkildsen

Han skulle endelig sette punktum i saken om varslene mot skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.

Selve dommen var ingen særlig spent på, tror jeg.

Det skulle nok ha dukket opp veldig stygge saker i «etterforskningen», om Raymond skulle satt en av sine viktigste byråder på båten et drøyt halvår før valget.

Selv om varslene mot henne strengt tatt så ut til å være nokså alvorlige.

Det mest dramatiske av varslene handlet om byrådens oppførsel i møter med utdanningsetaten.

I varslet sto det som følger «Byråden roper høyt og skriker (...) gestikulerer vilt, gråter og mistenkeliggjør tilstedeværende.» Atferden skal være «krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende og ydmykende».

Men nå har altså internrevisjonen i Oslo kommune, med litt hjelp fra et eksternt konsulentbyrå, intervjuet toppfolk i Utdanningsetaten og i Byrådsavdelinga for å finne ut hva som har skjedd.

Og jeg forventet vel kanskje at utskriften av de intervjuene skulle være litt som å lese manus til en episode av «The Office». Eller «The Apprentice». Eller noe annet med koko sjefer. Men la meg sitere litt.

I et møte om 200.000 kroner som byråden og etaten var uenige om hvordan skulle brukes står det: «Det beskrives at byråden ble veldig emosjonell og nærmest tok til tårer».

Et annet møte, om Malkenes-saken, beskrives som følger: «Byråden ble oppfattet som tydelig sint og henvendte seg svært direkte til etatsdirektør med pekefinger.»

Seinere: «byråden responderer med å slå i bordet og svare med høy stemme». Byråden «ba en av deltakene om å slutte å ta notater» og byråden «begynte å snakke med veldig høy stemme».

Og kanskje mest dramatisk: Hun «stoppet en som snakket ved å strekke armen mot vedkommende på nært hold og holde hånden opp foran ansiktet til vedkommende».

Alle vi som aldri har vært på noe møte mellom byrådsavdelinga og Utdanningsetaten skal være forsiktige med å karakterisere dem.

Og jeg setter pris på at folk verken peker på meg eller holder hånden opp foran ansiktet mitt i det daglige. Tross alt.

Les også: Astrid Søgnen kan bli omplassert og heve millionlønn (+)

Men denne saka har altså hatt alles oppmerksomhet i to måneder nå. Og kjerna synes å være at Inga Marte Thorkildsen har pekt på sjefen i Utdanningsetaten og snakka høyt til henne. Det framstår jo litt ... pussig.

Da er det nesten fristende å gi byrådsleder Raymond Johansen rett når han på gårsdagens pressekonferanse sier «Godt at vi nå kan sette punktum».

I virkeligheten er det selvsagt feil, altså. Vi kan ikke sette punktum, sjøl om det ikke har vært noen som så langt har reist seg opp og ropt ut om at Raymonds konklusjoner er gale.

Men det er fortsatt mye å bry seg om i styringa av Oslo-skolen. Og fortsatt er jo de viktigste spørsmålene ubesvart. Sånn for eksempel ...

Er ytringskulturen i Osloskolen bra? Bra nok?

Hvordan skal utdanningsetaten og byrådsavdelingen samarbeide framover? Når de ikke greier å være i rom sammen uten å ... peke.

Og sist, men ikke akkurat aller minst: Hva skjer med etatsdirektør Astrid Søgnen?

Men komma er i hvert fall satt. Det er jo noe.

Mer fra Dagsavisen