På fotballtur Øyvind Karlsen pølser

På Hotel Britannia, i hjertet av Manchester, har dobbeltrommet til Jacobsen/Pedersen etterhvert blitt kjent som den reneste pølsebua. De med litt rutine fra disse turene passer alltid på å stikke innom rommet - sånn litt tilfeldig. Da vet de at det vanker en Ø.K.-pølse eller to, med tilbehør.
I ettermiddag booker pølse-duoen inn på hotellet og sånn rundt kveldsnytt-tid fylles 4. etasjen i hotellet nok en gang av den umiskjennelige duften av nykokte Ø.K. -pølser. Og gjett hva som står på menyen til morgendagens lunch og frokost?

I det «forjettede land»
Som en liten aperitif til Englandsturen ble Glenn og Roar invitert til en omvisning i det som for dem må være virkelig-gjørelsen av det forjettede land, nemlig Øyvind Karlsens pølsemakeri på Manstad.
Firmaets kronprins, Jon Sigurd Karlsen, tar godt i mot dem - vel vitende om at det er karer som disse som danner mye av plattformen for det lokale pølse-eventyret på Manstad.
Gubben sjøl, Øyvind Karlsen, kommer med et knippe nyrøkte pølser som han plasserer strategisk på bordet foran Jacobsen og Pedersen.
Det rykker i munnviken til Roar Jakobsen, mens Glenn umiddelbart får et kropps-spåk jeg tidligere bare har sett hos storrøkere som har glemt rød-mixen mens de befinner seg på teltur i fjellheimen.
- Hiv innpå karer, sier Karlsen.
Bare for å ha nevnt det. De to var ikke vanskelig å be.
Med sløret blikk blir Glenn og Roar dratt rundt i pølsemakeriet. Jon Sigurd Karlsen forklarer hvordan pølser blir pølser, mens Roar hele tiden har problemer med å ta blikket bort fra reolene med meter på meter med nyrøkte delikatesser.
- Karlsen-pølsene er unike. Ingen over ingen ved siden, sier pølse-gutta - og mener det. Utsagnet kommer nemlig rett fra magen.
- Engelske pølser er håpløse greier. Uspiselige. Når vi er utenlands varer det aldri lenge før vi får abstinens. Vi spiser så og si daglig Ø.K. -pølser. Vi har rett og slett blitt avhengige, sier de to.
På hotel-rommet settes te-kokeren på, med pølsene oppe i.
- Det er Glenn som har ansvaret for pølse-kokinga. Det finnes knapt ei husmor som gjør den jobben bedre en ham. Jeg har ansvaret for lomper og tilbehør, sier Roar Jacobsen.
Rundt Old Trafford vrimler det av pølseboder. Eimen av harsk frityrolje henger i luften. Glenn og Roar ofrer dem knapt et blikk
- Det der har ingenting med pølser å gjøre.
Når karene er tilbake på hotelrommet utpå kvelden står tekokeren klar. Før søvnen tar overhånd er en ny posjon Ø.K-pølser fortært.
For disse karene er pølsene minst like viktig som fotballen. For dem er verre å råke opp for pølser enn at Bartez forårsaker ei lompe eller to.