Siste grøtfest med gjengen

-Det kjennes vemodig. Man har jo blitt glad i dette gamle huset. Sånn sett er det vanskelig å forsone seg med at lokalet vårt skal rives. Men trøsten får være at det sikkert er enda bedre dit vi kommer, sier Carlsen og skotter bort på forsamlingen som får servert sin siste grøt fra Aud Håbu, Birgit Nygård og fra de andre frivillige kjøkkenhjelperne på ”huset”

Bodd på nåde

Fra kommunens side, eieren av de to små eneboligene i Nygata 6 og 8, har Carlsen & Co aldri fått tilbud om permanent tilhold. Ikke så rart - få eiendommer i Fredrikstad har vært gjenstand for flere utredninger, politiske drøftelser og framfor alt vage spekulasjoner enn trehusene i Lykkeberg-kvartalet. Blant annet kunne tre forskjellige administrasjonshus lagt her, dersom de folkevalgte hadde sagt ja takk til alle utkastene som ble presentert fram mot februar 1995.

-En kan si vi har bodd her på nåde. Med hvert- eller kanskje annethvert års mellomrom har vi fått signaler om at noe ville skje. Usikkerheten har vært stor, kan en si. Derfor har vi heller ikke lagt mer penger i oppussing og forbedringstiltak enn strengt tatt nødvendig, forklarer Carlsen og viser fram 50-tallsintertøret som har fått prege det livsnødvendige og sosiale samlingspunktet for de ressurssvake brukerne fram til dags dato.

-Men husene er uansett i en langt bedre forfatning nå enn da vi kom hit. Da så det ikke ut i måneskinn her, med knuste ruter og skrot overalt, sier en stolt Carlsen.

-Hva tror du om å drive Åpent Hus utenfor sentrum – i Steffensvei?

-En kan kanskje si vi ligger nærmere bykjerna her. Men det er jo ingen avstand til byen dit vi kommer heller, forklarer Carlsen.

-Bare folk klarer å holde seg rundt han Egil så blir de berga. Da er det nesten det samme hvor vi er, skyter hjelperen Leif Løkkeberg inn.