Millionsatsing på tidlig folkehelsearbeid

– Det handler om grunnleggende trivselsfaktorer som virker for oss alle. Det å unngå utenforskap jobbes det med på veldig mange plan, så dette er bare en liten del av det, sier samfunnsplanlegger Kjersti Aune i Sarpsborg kommune.

I bydelen Alvim fungerer den lokale barneskolen som et såkalt nærmiljøhus, og er åpnet for en rekke aktiviteter på ettermiddager og kveldstid. Høsten 2017 gjennomførte kommunen en undersøkelse for å finne ut hvilken betydning dette har for beboerne i lokalsamfunnet.

Innbyggerinvolvering

– Undersøkelsen viste at det er veldig positivt å ha et sånt tilbud i lokalsamfunnet, og at det var av stor betydning at det er gratis. Samtidig kom det fram muligheter for å utvikle aktiviteter for flere grupper, og som beboerne selv ønsker å sette i gang, sier prosjektleder Hanne Rosbach.

På bakgrunn av dette ble beboerne spurt om sine interesser, ønsker om å bidra og hvem de ville ha med seg fra sitt nettverk. Prosjektet har fått navnet «Sammen skaper vi det gode hjemstedet».

– Mye handler om å legge vekt på ressursene vi har, og alt det positive som skjer i nærmiljøet, i stedet for å se på levekårsutfordringer og begrensninger. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å finne disse ressursene og koble dem sammen, sier Kjersti Aune.

Etableringen av en turgruppe og planer om en sykkelbane på Alvim er bare noen eksempler på tiltak som har kommet ut av idédugnaden. Med drøyt 2,5 millioner ferske kroner fra fylkeskommunen blir det rom til å videreføre prosjektet, og utvide det til å omfatte Sarpsborg sentrum.

– Det er arenaer i sentrum som også tilbyr gratisaktiviteter på ettermiddager og kveldstid, og da handler det om å utvikle et samarbeid for å styrke hverandre. Vi har et mål om å finne gode arbeidsmetoder som kan tas i bruk i hele kommunen når prosjektet er over, så det er viktig å bruke noen midler på å heve kunnskapen slik at det også kommer andre til gode, sier Hanne Rosbach.

Les også: Først ut med undervisning i psykisk helse

«Verstingfylke»

Østfold fylkeskommune er ett av fem fylker som er plukket ut til Helsedirektoratets program for folkehelsearbeid i kommunene, som nå fokuserer på rusforebygging og psykisk helse blant barn og unge. Med dette følger 35 millioner kroner over fem år, og det er disse pengene Sarpsborg-prosjektet nå har fått en bit av.

– Dette passer som hånd i hanske med at vi for ikke så lenge siden fikk 26,5 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til å arbeide for helsefremmende skoler i Østfold gjennom RØRE-prosjektet. Med drøyt 60 millioner totalt begynner det å monne, og da har vi også stor tro på at disse prosjektene vil gi resultater i form av at vi kommer bedre ut på statistikkene i framtida, sier styreleder Inger Christin Torp i Østfoldhelsa.

For det er en dårlig skjult hemmelighet at Østfold lenge har kommet dårlig ut av levekårsundersøkelser, og toppet statistikker man helst ikke vil toppe.

– Vi har sett av ungdomsundersøkelsen at psykiske problemer blant våre unge er økende, og det er nok også noe av grunnen til at Østfold er ett av fem pilotfylker, sier Torp.

Første utdeling av folkehelsemillionene ble gjennomført i fjor, og ved årets tildeling ble også prosjekter i Moss og Halden tilgodesett.

– En av hovedårsakene til at nettopp disse prosjektene ble valgt er at de er nært beslektet og sikter seg inn på den samme målgruppen. Hele fylket skal kunne lære av det som gjøres i de kommunene som har blitt valgt ut.

Les også: 26,5 millioner kroner til skolehelse

Generasjonssprengende

– Godt forebyggende arbeid er også rusforebyggende, og kan igjen ha en effekt på den psykiske helsen. Det er i lokalmiljøet vi virkelig kan legge et godt grunnlag, fordi det er der vi har viktige tilbud som skoler og fritidsaktiviteter, utdyper Torp.

For prosjektledelsen i Sarpsborg har erfaringsutveksling med andre kommuner, fylker og på tvers av landegrensene vært en viktig inspirasjon.

– Det er alltid noen som gjør noe vi syns er spennende og vil prøve ut, men alle må finne sin lokale variant. Vi har hentet elementer fra både områdeløftet i Groruddalen, fra Drammen og Bergen, og fra Silkeborg i Danmark, sier Kjersti Aune.

– Jeg syns det er veldig fint at vi kan dele med hverandre, og ikke bare suksesshistoriene, men også det som ikke fungerer så bra, fortsetter hun.

Selv om Helsedirektoratets program først og fremst rettes mot barn og unge, har prosjektledelsen i Sarpsborg valgt å se litt bredere på det.

– Vi må få med alle innbyggerne i lokalsamfunnet i stedet for å fokusere kun på elevene ved en skole. Foreldre og naboer spiller også en viktig rolle, sier Hanne Rosbach.

Hun er tydelig på hva hun mener er nøkkelfaktorer for å lykkes med å skape trygge og inkluderende nærmiljøer.

– For det første må det være så varierte tilbud at alle finner noe som passer for dem, og så må man kunne delta og bidra uavhengig av livssituasjon. For de fleste er det å bidra, mestre og ha betydning for noen en nøkkel til livskvalitet. I tillegg handler det mye om å bygge bruer på tvers av interesser, kulturer og ressurser.

Les også: Psykisk helse koster Norge 185 milliarder kroner årlig

Lagarbeid

– Nå ønsker vi å mobilisere, slik at ting kan skje uten at man er avhengig av så mye penger. Det er viktig at de tiltakene vi gjør skal kunne videreføres også når prosjektet er ferdig, legger Rosbach til.

Og når prosjektet som hadde sin spede begynnelse på Alvim nå skal bli større, er det godt å ha flere med seg på laget.

– Når vi snakker om ressurser kan det være innbyggere, frivillige, foreninger, skoler, bedrifter i nærmiljøet, plasser og byrom. Det er mange som allerede jobber med de samme målgruppene som oss på ulike måter, og da må vi gå i dialog og samarbeide.

Hun legger ikke skjul på at den siste tildelingen fra fylkeskommunen kommer godt med.

– Nå kan vi også tenke mye mer langsiktig, når vi har hatt pilotprosjektet har jeg hele tida vært veldig bevisst på at jeg ikke kan love noe eller jobbet med mindre tiltak i tilfelle det ikke blir noe mer. Nå kan vi planlegge for en lang og god prosess, som forhåpentligvis også vil gi et bedre resultat, slutter Rosbach.