Nyheter

Psykisk helse koster Norge 185 milliarder årlig

– Hvis du går inn på Facebook-profilen til Jan Tore Sanner, er alt du ser et bilde av en skole. Barnehagene blir nedprioritert, sier Line Melvold, som jobber med et nasjonalt prosjekt for psykisk helsefremmende barnehager.

Line Melvold er barnehagelærer og daglig leder i Styd Kommunikasjon. Hun har fått forskningsmidler til å gjennomføre et treårig nasjonalt pilotprosjekt for å arbeide med psykisk helsefremmende barnehager.

– Psykiske helseplager er Norges største helseutfordring og derfor må vi også inn med kunnskap og ressurser i barnehagene, sier Melvold.

Ifølge professor emeritus i helsepsykologi ved Universitet i Oslo, Arne Holte, er det estimert at det koster Norge 185 milliarder kroner i året, både i direkte og indirekte kostnader.

– Det er en tredel mer enn alle kreftsykdommene til sammen, og en tredel mer enn alle hjerte- og karlidelsene til sammen. Halvparten av disse lidelsene oppstår i barne- og ungdomsalder, og tre fjerdedeler innen midten av tjueårene. Vi kan ikke behandle oss ut av dette uføret, sier Holte.

Det er også disse tallene som ligger til grunn for Line Melvolds arbeid.

– Det er ikke noe magi eller noen trylleformler i det vi jobber med. Det er ekte mennesker, som tar bærekraftige valg på vegne av den neste generasjonen, sier hun.

Et digitalt verktøy

I pilotprosjektet, som inkluderer ni barnehager, deriblant Smedhusåsen barnehage i Rygge, er hensikten at barnehagene skal få et digitalt verktøy, et opplæringssystem, som skal gjøre barnehagene til såkalt psykisk helsefremmende barnehager. Når pilotprosjektet er over i 2019, er håpet at det vil kunne benyttes nasjonalt.

– Det er en jungel av muligheter der ute, men jeg er veldig tydelig på at dette skal være et lavbudsjettilbud, aller helst vil jeg at det skal være gratis, sier Melvold.

Hun samarbeider med Kommuneforlaget om å kunne gjøre dette til et verktøy som blir kjøpt inn av kommunene.

– Hvis du for eksempel går inn på Facebook-profilen til Jan Tore Sanner, er alt du ser et bilde av en skole. Barnehagene blir nedprioritert, men det er de fem-seks første årene av et barns liv som legger grunnlaget for resten av livet. At man ikke satser mer på det, er svært urovekkende.

Utjevner sosial ulikhet

Arne Holte, som også er tidligere assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet, viser blant annet til Den norske mor- og barn-undersøkelsen, som underbygger påstanden om at tidlig innsats gir resultater.

– Jo tidligere i livet vi satser, desto mer psykisk helse får vi igjen for pengene. De viktigste arenaene er derfor livmoren, småbarnsfamilien, barnehagen og skolen. Høykvalitetsbarnehager utjevner sosial ulikhet hva angår sårbarhet for psykiske helseproblemer, forteller han.

I undersøkelsen framkommer det blant annet at barn fra lavinntektsfamilier er mer utsatt for angst og depresjon, og at disse har størst positiv effekt av å være i gode barnehager.

Veiledning

Holte mener at det kan være en idé å starte med systematisk veiledning av barnehageansatte.

– Voksen-barn-relasjonen er det viktigste. Man bruker seg selv profesjonelt som instrument når de er på jobb, og da må man passe på at instrumentet er kalibrert og at det ikke er for mye rusk i maskineriet, Det får vi til gjennom god veiledning under systematiske ordninger, sier han, og framholder at videofilming av barnehageansatte på jobb er en god metode, såframt foreldre gir samtykke til det.

– Det er allerede flere barnehager som gjør det, og på den måten kan man få veiledning direkte i adferden sin i samspill med barna.

En helsefremmende barnehage

I dag finnes sju punkter som bør følges systematisk i barnehagearbeid, dersom man kan kalle seg en såkalt psykisk helsefremmende barnehage (se fakta), ifølge Holte.

– Det er ikke utviklet gode måleinstrumenter på hvordan disse punktene blir fulgt, men det er etter hvert flere og flere som legger dette til grunn for måten de driver barnehagen på, sier han videre og minner om at barn tilbringer mer av sin våkentid i barnehagen enn hjemme.

– En god barnehage har positive effekter på barn flest. Lange dager gjør ingen forskjell, å begynne tidlig eller sent spiller liten rolle. Men når vi ser på nevrobiologisk sårbare barn, for eksempel for tidlig fødte, spiller mange andre faktorer inn, påpeker han.

Fører kompetansen videre gjennom foreldrekurs

Psykisk helsefremmende barnehage gir psykisk helsefremmende foreldre.

Smedhusåsen barnehage i Rygge er en av de ni pilotbarnehagene som deltar i Line Melvolds prosjekt. Siden 2011 har de hatt foreldrekurs framfor ordinære foreldremøter.

– Det er viktig å få til et godt foreldresamarbeid mellom barnehage og hjem, og noen av de tingene vi kan mye om kan være lærerikt for foreldre å plukke med seg i sin oppdragerrolle, sier Royne Berget, daglig leder i Smedhusåsen barnehage.

– Det er jo ikke det at vi sitter med noe fasitsvar, men vi har mye kompetanse og kan gi foreldrene nye innfallsvinkler som det går an å plukke med seg.

Han forteller at i arbeidet med å bli en psykisk helsefremmende barnehage, er det mye nyttig lærdom for foreldrene også, og derfor holdt de nylig et foreldrekurs hvor blant andre Line Melvold deltok.

– Arbeidet med psykisk helse har nok mye med bevissthet å gjøre. At man får en bevisst holdning til hvordan man er som voksenperson og som forelder. At man tenker over ens tilstedeværelse, både psykisk og fysisk og får et faglig og større bilde av hvordan ting i barnets liv henger sammen, sier Berget videre.

I den foreløpige evalueringen av foreldrekursene, har han fått 16 tilbakemeldinger av foreldre; 15 terningkast 6 og ett terningkast 5.

FAKTA: De 7 psykiske helserettighetene

Alle barn har en rett til en følelse av identitet og selvrespekt.
Alle barn har en rett til en følelse av mening i livet.
Alle barn har en rett til en følelse av mestring.
Alle barn har en rett til en følelse av tilhørighet til et sted og til noen.
Alle barn har en rett til en følelse av trygghet – at man kan utfolde seg uten å være redd.
Alle barn har en rett til en følelse av deltakelse.
Alle barn har en rett til en følelse av fellesskap.

Kilde: Arne Holte

Mer fra Dagsavisen