– Nærmest nulltoleranse for fritak

– Vi har laget et eget skriv som kan brukes overfor alle foreldre, om hvor viktig det er at barna deres lærer å svømme. Det er ikke mer enn noen måneder siden drukningsulykken med dødelig utfall i Bingedammen, og bare noen år siden det samme skjedde i Bjørndalsdammene. Dette viser hvor avgjørende det er at barna lærer seg respekt for vannet, og deretter blir svømmedyktige, fastslår rektor Morten Johnsen ved Trara skole.

Demokraten har kartlagt svømmeundervisningen ved de aller fleste av de 24 kommunale og to private barneskolene i Fredrikstad, og publiserte i helgen en artikkel som viste at det er store forskjeller fra skole til skole med tanke på hvor mange timer elevene får i bassenget.

Opptatt av å dele

Trara er en av få skoler med egen svømmehall, og rektoren legger ikke skjul på at det er et stort fortrinn.

– Det gjør blant annet at vi kan tilby svømming allerede gjennom SFO, og at alle elevene der får tilbud om å være i bassenget to ganger i måneden. Det er ikke til å underslå at vi har en fordel ved å kunne gå tørrskodd til bassenget, sammenliknet med andre skoler som kanskje til og med må busse elevene til svømmehallen.

– Dersom du er avhengig av transport, kjører du fort bort den ene timen, så svømmetilbudet blir av den grunn ulikt skrudd sammen fra skole til skole, sier Johnsen.

Han er likevel klar på at det er viktig for dem å dele svømmehallen med andre, slik at kapasiteten blir best mulig utnyttet, og flest mulig får mest mulig tid i vannet.

Både skolene Cicignon, Trosvik, Ambjørnrød, Kvernhuset og Råkollen kommer til Trara for å gjennomføre sin svømmeundervising. I tillegg gis det bassengtid til flere barnehager på dagtid, og til blant andre Fredrikstad Idrettsråd, Kongstensvømmerne og Somalisk velferdsforening på ettermiddags- og kveldstid. Det er med andre ord få timer i løpet av uka svømmehallen ikke er i bruk.

– Vi syns bare det er fint at bassenget blir brukt mest mulig, og forsøker å utveksle informasjon med andre skoler med tanke på når det er ledig kapasitet, sier Johnsen.

[ Les også(krever innlogging): 26 barneskoler må dele på sju bassenger ]

– Mengde har stor betydning

Som Demokraten omtalte lørdag, ble det fra 2015 innført nye kompetansemål for svømming i læreplanen for kroppsøving. Disse innebærer blant annet at alle elever innen utgangen av 4. klasse skal kunne svømme 200 meter, flyte i tre minutter og dykke etter gjenstander.

For å bevise at de behersker de ulike elementene, må elevene gjennom en obligatorisk ferdighetstest. Flere av skolelederne Demokraten har vært i kontakt med mener kravene til svømmedyktighet er for avanserte med tanke på tiden elevene får til å trene i vann, og resultatene er også varierende fra skole til skole.

Morten Johnsen forteller at det ved Trara skole er alt fra 26 til 68 prosent av deres grupper med 4.- og 6. klassinger som består ferdighetstesten.

– Det viser tydelig at det trengs mye mengdetrening for å mestre dette, og vi ser at de som har trening med å være i vannet fra de er små, sammen med foreldrene, presterer bedre. De trenger ikke vanntilvenning, mens de som gjør det, har en mye lengre vei å gå for å klare kravene. Det er til dels store individuelle forskjeller fra elev til elev, sier rektoren.

Sier tydelig ifra

Han er derfor opptatt av at alle skolens elever, så langt det lar seg gjøre, skal ta del i svømmeopplæringen.

– I de tilfellene der barna av ulike grunner ikke deltar i svømmeundervisningen, gjennomfører vi samtaler med foreldrene. Det å ikke delta er i utgangspunktet ikke godtatt, og som i alle andre fag, er det strenge fritaksregler. Da er det viktig for oss å være tydelige overfor alle familier om at det er opplæringsloven som regulerer dette, og ikke andre faktorer. Jo tydeligere vi er på dette, jo lettere er det å nå fram til alle, fastslår Johnsen.

– Sånn må det også være, og spesielt i en kommune som Fredrikstad, der det er kort vei til vannet nesten uansett hvor du bor. Da er elevene nødt til å lære seg respekt for vannet og tilegne seg svømmeferdigheter, slik at det ikke skjer flere drukningsulykker, fortsetter han.

– Livsviktig kunnskap

Norges Svømmeforbund har anslått at det trengs i snitt 40 timer med svømmeundervisning for å kunne kalle seg svømmedyktig. Morten Johnsen forteller at de gjør sitt ytterste for at alle deres elever skal få den opplæringen som kreves for å nå kompetansemålene i læreplanen.

– Vi har et tilbud om ekstraundervisning for de vi ser vil slite med å nå kravene, i et samarbeid med alle de andre skolene som også bruker bassenget vårt. Det kan både foregå etter skoletid, og gjennom at vi omprioriterer fordelingen av tid i svømmehallen slik at det blir mer til de som trenger det mest. Også her er det viktig med et tett samarbeid med hjemmet.

– Det å kunne svømme er en helt annen form for kunnskap – som i ytterste konsekvens kan være forskjellen på liv og død – enn for eksempel det å kunne regne, avslutter Trara-rektoren.