Halden

Læreplasser: – Har ikke sett resultatene vi ønsket

Til tross for millionsatsing på formidling, lykkes ikke Østfold fylkeskommune med å få flere ut i lære totalt sett.

– Offentlig sektor tilbyr mange flere læreplasser enn tidligere, men likevel er det ikke en vekst i antall læreplasser i Østfold sammenlignet med foregående år. Det betyr at det er en nedgang i privat sektor – og i de fagene som kun private kan ta inn lærlinger i, sier leder for opplæringskomiteen i Østfold, Elin Tvete (Sp).

Østfold har tradisjonelt vært blant de dårligste i landet på å tilby læreplasser, og de siste årene har fylkeskommunen derfor satt inn en lærlingoffensiv. Blant tiltakene er at alle kommuner i fylket har forpliktet seg til å ta inn minst to lærlinger per 1.000 innbyggere.

– Kommunene innfrir i stor grad, selv om ikke alle er helt i mål. Særlig i helse- og oppvekstfaget, som har vært en kjempeutfordring tidligere, er det mange som nå får læreplass, kommenterer Tvete.

– Ingen reell økning

Tirsdag møttes opplæringskomiteen på Halden videregående skole, og lærlingsituasjonen ble et hett tema.

Fersk statistikk fra fylkeskommunens opplæringsavdeling viser at 827 av totalt 1.138 søkere fra Østfold – 76,1 prosent – har fått læreplass i høst, færre enn på samme tid i 2017.

– Det er færre som har søkt i år, og dermed færre som gjenstår. Men vi hadde sett for oss en reell økning i antall læreplasser, så vi har ikke fått de resultatene vi ønsket, innrømmer Tvete.

I fjor sommer ble det ansatt en egen «læreplassjeger» i en ettårig prosjektstilling, og kort tid etter lanserte fylkeskommunen også «Østfoldkontrakten», som forplikter bedrifter til å ta en årlig gjennomgang av hvilke fagområder de kan ta inn lærlinger i. Siden har det kommet inn over 80 nye lærebedrifter bare så langt i år, men det har ikke fått flere elever ut i lære totalt sett.

– Det er ikke automatikk i at godkjente lærebedrifter faktisk tar inn lærlinger. De som ikke har hatt lærlinger de to siste årene mister godkjenningen sin, og da blir det også en del bedrifter som forsvinner ut. En del av utfordringen er å få flere av bedriftene som er godkjent til å faktisk ta inn lærlinger, eller ta inn flere, sier Tvete.

Les også: Fredrikstad-frisør «Årets lærebedrift» i Østfold

Gir aldri opp

For det er altså i det private næringslivet skoen trykker for øyeblikket.

– Vi ser at noen fag får ut veldig mange. Innen byggfag er det for eksempel høy andel som får læreplass, så de gjør en kjempeinnsats, men så har vi andre fag der det går tyngre, sier Tvete.

Det er likevel ikke aktuelt å avblåse lærlingsatsingen, og derfor har de valgt å videreføre «læreplassjeger»-stillingen ved å frikjøpe en ansatt, som til daglig jobber med fagopplæring ved Borg videregående skole.

– Vi gjorde mange nyttige erfaringer med hun som var læreplassjeger, fordi hun hadde en helt annen kompetanse når det gjaldt innsalg. Nå har vi kommet til at det er en bedre løsning å la en fra egne rekker ta over – en som er dreven i fagopplæring og som har dette i ryggmargen.

– Det er tross alt framtida det er snakk om her, og ungdom uten godkjent utdanning er ikke et alternativ, sier Tvete.

Les også: Økende mangel på arbeidskraft i Østfold

INTERN KRITIKK: Niklas Eriksen (Frp, t.h.) mener fylkeskommunen først må rydde i eget reir.

INTERN KRITIKK: Niklas Eriksen (Frp, t.h.) mener fylkeskommunen først må rydde i eget reir.

– Felles ansvar

Under møtet i opplæringskomiteen ble det også stilt spørsmål ved om fylkeskommunen selv tar inn nok lærlinger. Aps Inger Christin Torp viste til tall fra opplæringskontoret for offentlig sektor. Kun 26 av 35 lovede læreplasser var besatt. Torp ba på vegne av posisjonen om en redegjørelse for dette til neste møte. Forslaget fikk enstemmig støtte.

– Det svekker fylkeskommunens troverdighet hvis man går ut på tokt i næringslivet på jakt etter læreplasser, og så har man ikke utnyttet eget potensial. Hvis så er tilfelle, må fylkeskommunen ta selvkritikk på det, og selvfølgelig sørge for at vi blir bedre, sier Niklas Eriksen (Frp).

Elin Tvete er ikke i tvil om hvor forbedringspotensialet er størst.

– Den utadrettede virksomheten – at alle, og da inkluderer jeg meg selv, må ut og spørre og informere. Dette er et felles samfunnsansvar. Hvis vi peker på hverandre blir vi stående på stedet hvil. Og så er vi nødt til å være litt tøffere, og utfordre de bransjene som ikke innfrir i tråd med det vi har grunn til å forvente, slutter Tvete.

Mer fra Dagsavisen