Halden-klare Kristopher Schau om The Dogs: – Det er som min egen lille hær

Av: NTB-Gitte Johannessen

Kristopher Schau er så glad i bandet sitt at han tenker på hva han skal gjøre hvis et av medlemmene dør.

– Da må jeg ha en backup umiddelbart. Men alle er uunnværlige. Selv vil jeg aldri slutte med dette, sier Schau, som har avviklet alle andre bandprosjekt.

Nå satser han kun satser på The Dogs – som i fjor steppet opp og varmet opp for urrockeren Springsteen i Frognerparkens solskinn. Nå er bandet i ferd med å høste sterke kritikker for femteskiven «Death By Drowning».
Selvkjøpt

Den ble sluppet mandag, som årets første norske skive. Førstemann til å kjøpe den digitalt var muligens frontmannen selv – til tross for at han er svoren vinyltilhenger.

– Når jeg slipper plate, står jeg opp ekstra tidlig for å kjøpe den digitalt og sjekke at alt stemmer, sier Kristopher Schau og røper til NTB at han også lytter gjennom alle låtene «for å være helt sikker».

– Jeg ble overrasket over hvor mørk den var! sier Schau, og virker genuint forbløffet over de egenskrevne, mollstemte låtene på albumet med den dystre tittelen «Death By Drowning».

– Og jeg som hele tiden har sett på den som en gladskive, hevder han tilsynelatende alvorlig. For det har ikke alltid vært like lett å stole på Schau, som kom fra tullerockmiljøet rundt Duplex og kjørte på som komiker. Han medgir at mange i pressen fremdeles er redd for at han skal lure dem.

– Det tar cirka 20 år før det slipper, sier han med glimt i øyet.
Et destillat

For de fem årene som har vært med The Dogs har vært ramme alvor. Og det begynner også anmelderne å ta innover seg – der det fremheves hvordan The Dogs har gått fra å oppfattes som «en eneste stor rockklisjé» til å vokse seg større enn klisjeen.

I The Dogs samler Kristopher Schau alle sjangrene han har holdt på med opp igjennom, fra punk til i ett eneste bandkonsept.

– Det er et destillat av alt jeg har holdt på med. Det har også vokst seg så stort at det er alt jeg har tid til. Vi spiller opp mot 100 konserter i året og gir ut et årlig album.

Han gjør nemlig det han som musikkfan selv foretrekker fra bandene: Gir ut stabilt, håndfast og helst på samme dato. Da skal alt være klart. Derfor er han nå i gang med å skrive ny musikk til plate nummer seks, der innspilling er planlagt i august.

– Trykketiden på vinyl er så lang nå, at man må starte tidlig.
Spiller for 20-åringene

– Er du blitt voksen og ansvarlig nå, som langtidsplanlegger?

– Jeg har følt meg voksen siden jeg var 18 år og kunne stemme og kjøre bil, og enda mer voksen da jeg ble 20 år og kunne kjøpe sprit. Du kan si at livet mitt er veldig stabilt: Jeg spiller i band, og det har jeg alltid gjort.

Kristopher Schau har oppnådd den modne alder av 46 år, og fastslår at han har «spilt live kontinuerlig i 30 år for de samme folka».

– Publikum har vært helt like fra dag én: De er i alderen 20 til 26 år, bare klærne varierer litt.

At han dermed spiller for et rockepublikum på halve alderen bekymrer han lite.

– Jeg bare spiller, jeg. Musikk er for meg en frisone, et regelløst sted. Alder opptar meg mindre, men jeg konstaterer at menn på min alder er de verste til å ville «diskutere musikk» – noe jeg avskyr.
Sarons dal og Deliverance

Det eneste Kristopher Schau har tenkt svært nøye gjennom, er at han aldri akter å være soloartist. Ingen av bandene hans har brukt det som etter hvert er blitt litt av et merkenavn.

– Det kunne aldri falt meg inn. Det er det som er gøy: Å være en gjeng, oss mot alle de andre. Det er det nærmeste jeg kommer å være på fotballag – jeg er ikke så inne i idrett. Det er bra for meg også, siden jeg ikke er så veldig sosial ellers.

I The Dogs er han likevel sjefen, siden han kommer med låtene. Og med de hvite slipsaktige sakene, som gutta lydig knepper rundt halsen når de møter opp til fotografering.

– Jeg liker uniformering av band. Det er som din egen lille hær, sier Schau som fornøyd konstaterer at The Dogs-linjen med svarte klær og hvite prestekrager får bandet til å se «så fine og strenge ut».

– Vi ser ut som en liten menighet, fra et sted uten kystlinje, et sted imellom Sarons dal og «Deliverance».
Diskografi – The Dogs

* «Set Yourself on Fire and Follow the Smoke» (2012)

* «The Tears are Voodoo» (2014)

* «Black Chameleon Prayer» (2015)

* «Swamp Gospel Promises» (2016)

* «Death By Drowning» (2017)
Konsertdatoer

* 2. februar – Sjøboden, Mandal

* 3. februar – Glassmagasinet, Horten

* 4. februar – Gamlebyen Kulturhus, Fredrikstad

* 10. februar – Beta, København

* 11. februar – Feelgood Sceme, Halden

* 15. februar – Bastard, Tromsø

* 16. februar – Bastard, Tromsø

* 17. februar – Blåfrostfestivalen, Rognan

* 18. februar – Studenthuset UFO, Bodø

* 24. februar – Rockeklubben i Porsgrunn

* 25. februar – Rockeklubben i Porsgrunn

* 10. mars – Rød Snø, Mo i Rana

* 11. mars – Studentersamfundet i Trondheim

* 22. mars – Trashpop, Kristiansand

* 23. mars – Martinique, Stavanger

* 24. mars – Flytten Pub, Haugesund

* 25. mars – Garage, Bergen

* 31. mars – Terminalen Byscene, Ålesund

* 1. april – Gymmen Scene, Nordfjordeid

* 7. april – Vinger Pub, Kongsvinger

* 8. april – Rockefeller, Oslo