Samtlige snurrerier suste ut

Svaret har du nå - og det er et rungende JA! Snurrepiperiene har solgt som «hakka møkk». Lars Ole stilte ut hele 61 egne verker og malerier - og det i en sjanger ingen før har hørt om, nemlig mysteriet: Snurrealisme.

Når du leser dette er 60 av 61 kunstverk blåst bort. Flere kunstverk til hva man nok kunne kalle voksne priser. I alle fall en verdisetting som mange unge kunstnere neppe ville ha tt mot til å foreslå.

Et nyord

Noe av det festligere er at nyordet snurrealisme - det har Lars Ole selv oppfunnet. Han har rett og slett oppfunnet sin egen sjanger. Enhver som er en smule belest, vil umiddelbart tenke på surrealisme - som oppsto i Frankrike rundt år 1920. Så hva er den eventuelle koblingen? undrer vi.

Ordet snurrealisme’s betydning henger jo sammen med spiralene som utgjør vesentlige former i bildene. De i seg selv er inspirert av elementer i helleristningene, planter og arkitektoniske detaljer. Dessuten er de et symbol på bevegelse og noe som aldri stopper opp. At ordet ligner på surrealisme synes jeg understreker de litt underfundige historiene som bildene er et uttrykk for. Her skyter vi inn at Lars Ole Klavestad ble født for 44 år siden og hadde gleden av å vokse opp på et så unikt sted som et enslig lite hus, midt blant helleristningene, gravhaugene og fornminnene på Hunnfeltet ved Skjærviken.

Nysgjerrig

- Det skapte mye nysgjerrighet og la nok grunnlaget for det meste av det jeg er blitt interessert i senere i livet. Hunn, Borge, fornminnene og det nære kulturlandskapet vårt har betydd veldig mye for meg, fortsetter han. Og med østfoldinger i alle slektsledd med farfar Klavestad fra Klavestad i Skjeberg. Ellers besteforeldre fra Råde, Årum, øvre Tune, Yven og Jelsnes ved Glomma.

Idag bor familien Klavestad med hustru Nanna og Johanne (7) også på historisk grunn, inntil vollgraven rett utenfor Gamlebyen.

- Norges største helleristningsfigur fra bronsealderen, Bjørnstadskipet, ligger like ved Klavestad gård. Det er jo litt fascinerende å tenke på at det kan være laget av noen av mine forfedre for 3000 år siden.

– Har stedet der man bor og vokser opp, betydning for en kunstnersjel?

– Ja, jeg tror mest det var stedet hvor vi bodde – det inspirerte til så mye. Foreldrene mine, Gerd og John, har hele tiden lagt alt til rette for oss, og fulgt oss veldig bra opp og oppmuntret oss til å stå på. Min to år yngre søster, Anne Sofie, er også en habil kunstner.

Multikunstner

Det helt spesielle ved Lars Ole Klavestad’s mange aktiviteter er hans multi-kunstner-sjel. Billedkunstneren er også Landskapsarkitekt utdannet fra Ås. Og det stopper ikke der: Hvem kunne tro at han har skrevet åtte bøker helt alene. Pluss hold deg fast: 15 bind av bokverket: Gårder og slekter i Borge og Torsnes. Bind 16 kommer i november. Det er landets største bygdebokserie dessuten. Deretter fyller han en hatt som heter karttegner eller geodet. Lars Ole er viden berømt og benyttet i orienterings-idretten som skaper av o-kartene, eller den delen av produksjonen som er viktigst, vanskeligst og mest tidkrevende: selve synfaringen i terrenget.

Nye bilder

– Hva gjør du når alle bildene er solgt og galleriet er tomt?

– Da lager jeg nok nye bilder, men ingen kopier av dem som er solgt. Og så har jeg en liten drøm om å starte kulturvandringer her på Østsiden og i Gamlebyen. Sin lek med ord - som i boken «Dyrene på Ordkloden» har han kanskje arvet av Onkel Øivind Hasselgård som selv var en ordsmed. Helt til sist bør vi ikke glemme orienteringsløperen Lars Ole Klavestad. Sammen med beste kameraten Espen Bekhus fant de landskap, kart og det å finne vei i ukjent lende meget fascinerende. Da var Lars Ole åtte år - og begynte umiddelbart som 8-9 åring å tegne sine egne o-kart ute i skogen. Kotene på kartet, dvs. høydekurvene på kartet ble Lars Ole også ekstra inspirert av.

Kanskje var det der snurrepiperiene og snurrealismen egentlig begynte. Mutters alene ute i Østfoldskauene.

Dyrene på Ordkloden

Her noen smakebiter fra Lars Ole’s egne dyrearter. Han har faktisk alet frem hele 600 nye «arter».

Noen av dem arter seg slik:

KONTORROTTE (Rattus kontoris). Livstrøtt gnager med grått hår og stiv nakke. Fordi den lever et skjermet liv, sliter den med musearm, migrene og gnagersår i baken. For at arten skal formere seg er det viktig at den får pult på kontoret. Kontorrotta livnærer seg av råtten mat som den finner i kjøleskapet på fellesrommet. De rotter seg gjerne sammen i offentlige etater hvor det finnes mange grå mus som roter det til. Arten trives sjelden i åpne kontorlandskap.

GAMMELDACHS (Dachs conservatis). Pensjonert hunderase som hevder at alt var bedre før. Med sin karakteristiske kroppsfasong er den skapt for å leve et langt liv med smale interessefelt. Den korte halsen gjør at gammeldachsene aldri halser etter framtidsrettede snørrvalper. De bjeffer fort adgjø til trendsettere og dagligdachser og foretrekker i stedet et nostalgisk liv på gamle jaktmarker. Rasen har faste rutiner som å gå dachsturer, sove middag og se dachsrevyen.

EIENDOMSKATT (Felis avgiftica). Type huskatt som brer om seg i stadig flere kommuner i økonomisk dårlige tider. Den kostbare rasen vokser seg stor og fet i finere strøk. Til tross for flere utrydningsforsøk fra partiene på høyresiden, har det vist seg at den som alle andre katter har ni liv. Egentlig er den et nyttedyr som gjør at man får malt og puset opp offentlige bygg uten at det ender med kattastrofe.