Nyheter

Rekekvoten: – Fiskarlaget tror på kriseløsning nå

Etter at rekekvoten nær ble halvert i sommer, la Norges Fiskarlag onsdag fram to konkrete krav for Nærings- og fiskeridepartementet.

Etter at den store reduksjonen i rekekvoten ble innført, har Norges Fiskarlag og fiskeridepartementet hatt flere samtaler. Onsdag møtte både fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran og statssekretær Vidar Ulriksen delegasjonen fra fiskerlaget som la fram sine forslag til kortsiktige tiltak for å redde næringen.

Leder i laget, Kåre Heggebø, sier til NPK at ingenting ble vedtatt, men at laget gikk optimistiske fra møtet.

– Både Skjæran og Ulriksen ga uttrykk for stor forståelse for situasjonen som rekeflåten nå er kommet i, og det kjentes som at vi nådde fram med budskapet vårt. Som før kunne de ikke love noe, men denne gangen gikk vi likevel fra møtet med en god følelse, sier Heggebø.

Ny utregning

Det var i sommer at EU og Norge vedtok at kvoten på reker i Nordsjøen og Skagerrak skal være på 6076 tonn. Den norske delen av kvoten er 3805 tonn for perioden 1. juli 2023 til 30. juni 2024. Det er en nedgang på rundt 40 prosent fra i fjor.

Årsaken til reduksjonen er en ny utregningsmodell som anslår færre toårige hunnreker i bestanden. Forskerne mener også at den generelle rekebestanden er blitt mye mindre de siste årene. Det internasjonale rådet for havforskning venter derfor lave kvotenivåer for rekefisket også de nærmeste årene.

To konkrete krav

Kåre Heggebø sier at fiskerlaget ikke er fornøyde før kvotene er tilbake på normalnivå, og at tiltakene laget onsdag ba om bare er kriseløsninger. Det ene kortsiktige kravet er at regjeringen viderefører tilskuddsordningen som følge av høye drivstoffpriser også i neste års statsbudsjett.

– I tillegg ba vi om en reguleringsordning som gjør at en båt kan fiske to båters kvote i en periode, mens den andre båten ligger i opplag. I praksis vil en båt da kunne spare inn halvparten av utgiftene til mannskap og drivstoff, sier Kåre Heggebø.

Han mener tiltaket slett ikke er en lykkelig løsning, ettersom det vil kunne føre til at mannskap står uten arbeid i perioder.

– Vi har prioritert dette tiltaket fordi det har vært utredet og brukt i andre sammenhenger, og vi håper derfor at det lar seg innføre ganske raskt. Jeg har tro på at vi kanskje snakker om uker, og ikke måneder, sier Heggebø.

Vil ikke fastslå

Forrige uke sa statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Vidar Ulriksen (Ap), til NPK at departementet ikke kan overse at rekebestanden er i dårligere forfatning enn man tidligere har trodd. Han kunne heller ikke love tiltak utover drivstoffkompensasjonen som allerede er innvilget for dette året.

Til NPK vil Ulriksen onsdag ikke fastslå at det nå ligger an til at Fiskarlaget får gjennomslag for de to akuttiltakene. Han sier likevel at de hadde et konstruktivt møte om flere temaer, og at de vurderer forslagene som kom på bordet.

– Vi vil nå vurdere tiltak som kan bidra til å avhjelpe situasjonen, inkludert det konkrete forslaget om kvotesamarbeidsordning, altså samfiske. Det er for tidlig å si noe om detaljene rundt forslaget, sier Ulriksen.

– Spørsmålet om en eventuell videreføring av det ekstraordinære tilskuddet til kystrekeflåten i 2023, vil vurderes i forbindelse med utarbeidingen av statsbudsjettet for 2024, fortsetter han.

(©NTB)

Mer fra Dagsavisen