Nyheter

Ber fylkeskommunen om ikke å klippe gresset

Slik vil Råde JFF sikre at «innbyggerne» i Saltnesbekken får formere seg.

For noen dager siden tikket en noe uvanlig henvendelse inn til Viken fylkeskommune.

I motsetning til dem som klager over dårlig eller mangelfull utførelse av fylkeskommunale tjenester og oppgaver, vil denne innbyggeren at fylkeskommunen lar være å utføre en av sine oppgaver.

Innbyggeren heter Leif Roger Karlsen, er pensjonert fiskeforvalter hos Fylkesmannen, utdannet ferskvannbiolog og representerer Råde Jeger- og Fiskerforening (JFF).

– Vi håper på en positiv respons, sier Karlsen til Dagsavisen Demokraten om brevet til fylkeskommunen, og innser at oppfordringen hans går en dråpe motstrøms – akkurat som fisken han og Råde JFF ønsker å redde.

Gresset blir kantslått med maskin et par ganger i året, noe som er til stor ulempe for ungfisk av sjøørret.

—  Leif Roger Karlsen, Råde JFF

Råtner i bekken

Karlsen og Råde JFF ønsker at fylkeskommunens kantklipper svinger utenom grøftekanten på en 150-metersstrekning langs fylkesvei 116 mellom Saltnes og Kjærre.

De ber dem om å droppe kantslåtten akkurat her, hvor øvre del av Saltnesbekken renner.

Strekningen hvor Råde JFF ber Viken fylkeskommune droppe kantslått langs Saltnesbekken ligger innenfor det markerte feltet.

På denne strekningen har Råde JFF de senere år lagt ned mye tid og penger i å tilrettelegge for sjøørret, blant annet i form av nye gyte- og oppvekstområder.

– Det er imidlertid ikke noen form for kantskog eller busker som kan gi skygge og skjul for sjøørreten på denne strekningen. Det er kun kantsoner med gress og andre typer vekster, som gir litt skjul og skygge. Gresset blir kantslått med maskin et par ganger i året, noe som er til stor ulempe for ungfisk av sjøørret, forklarer Karlsen.

Dessuten havner mye av det klipte gresset og plantene i bekken, hvor det råtner og tetter igjen og kan hindre fisken i å vandre og forflytte seg.

– I forråtnelsesprosessen forbrukes mye oksygen, som ørreten så sårt trenger, påpeker Karlsen.

Trenger tid for å se resultatet

Jobben for bedre gyteforhold i Saltnesbekken ble utført i fjor høst. Det er derfor ennå for tidlig å se resultatet for sjøørretens del. Høysesongen for gyting er i midten av oktober.

– Vi får se til høsten om fisken kommer opp og gyter, og først neste sommer se om det blir noe yngel i bekken. Resultatet er lettest å bedømme om et par år, forklarer Karlsen, som legger til at det er «bra med fisk» på Råde-siden, litt lenger nedover i bekken.

Enn så lenge håper de at fylkeskommunen dropper kantslått på begge sider av bekken, på 150-metersstrekningen hvor den renner på Fredrikstad-siden av kommunegrensa til Råde.

Jeger- og fiskerforeningen mener at å avstå fra kantslått her ikke vil gå på akkord med trafikksikkerheten.

– Veistrekningen det er snakk om, er rett og oversiktlig, poengterer Karlsen.

Han hevder det er blitt en trend andre steder å utsette kantslått til plantene har frødd, av hensyn til insekter.

Til høsten vil Råde JFF igjen skride til verket for sjøørreten også i en gren av bekken som går nordover.

– Der er det også gjengrodd og mye mudder og slam. Vi vil blant annet grave kulper og legge ut grus, forteller Karlsen.

---

Sjøørretens livsløp

Når sjøørreten skal gyte om høsten, søker den til rennende vann. I motsetning til laksen, utnytter den små bekker og trives i strømsvake partier i elva. I større elver begynner sjøørret å vandre opp tidlig på sommeren. I små vassdrag, som det er mange av langs Skagerrakkysten og i Oslofjorden, kommer sjøørreten opp i vassdraget rett før den skal gyte. På slike lokaliteter vandrer den raskt tilbake til sjøen når gytetiden er over.

Hannene kommer opp i forveien og finner fram til gode gyteplasser, helst med grov grus (diameter 1-5 cm). Hunnene kommer opp til gyteplassene litt senere, og legger rogna i grusen mens hannene slipper ut en sky av melke. Etter gytinga blir rogna liggende nedgravd til den klekkes om våren.

Den første tiden står yngelen i elvas grunne områder hvor det er lett å finne mat. Her oppholder den seg til den begynner utvandringen mot sjøen. Før sjøvandringen begynner, forandrer sjøørreten både utseende og atferd. De blir blanke som sild med mørk rygg og lys buk. Vi sier at de smoltifiserer. Fra å være aggressive og territorielle blir smolten sosial stimfisk, som sammen vandrer med strømmen mot utløpet av elva eller bekken.

I Sørøst-Norge er smolten vanligvis rundt 15 cm lang og ca to år gammel når den begynner utvandringen om våren. Sjøørreten blir kjønnsmoden etter andre eller tredje sommeren i sjøen. Mer enn halvparten av de kjønnsmodne fiskene dør etter første gyting, mens en del fisk vil gyte to eller flere ganger. Enkelte umodne fisk velger å gå opp i ferskvann for å overvintre her. Kanskje kan dette forklares med at ørreten føler seg tryggere i dette miljøet?

Kilde: Fagrådet for laks og sjøørret på Østlandet

---

Mer fra Dagsavisen