Ingen vet hvor mye plantegift som brukes i Norge

Mellom førersetet og passasjersetet i bilen har gulrotbonde Laurits Stokkeland en kladdebok med ruter - og en kulepenn. Sprøytejournalen er med overalt. I veikanten ved de langstrakte åkrene på Jæren gjør han som han er pålagt av myndighetene: Noterer dato, området han har sprøytet, på hvilke vekster, mot hva, med hvilke midler og dosering. Han har prøvd å ha journalen på mobil og PC, men er tilbake til gamlemåten.

– Det er enklere å notere fortløpende og overføre til datamaskinen én gang i året, sier Stokkeland.

Millioner av europeiske bønder fører tilsvarende logg, som de skal. Problemet er at verken Stokkelands eller deres data blir systematisk eller fortløpende samlet inn eller publisert på sammenlignbare nasjonale nivå.

Første bindende lov i grønt skifte

I forrige uke la EU-kommisjonen fram et lenge varslet – og omstridt - lovforslag: Landene må redusere bruken av kjemiske plantevernmidler kraftig innen 2030. De aller fleste bønder sprøyter avlingene for at de skal bli slik forbrukerne vil ha dem: Eplene uten mark, gulrøttene rette og kraftige, potetene uten skurv. 255 plantevernmidler mot skadedyr, ugras og sopp er tillatt i Norge.

Lovforslaget innebærer at EU skal halvere bruken av plantevernmidler de neste åtte årene. Men landene får slingringsmonn som blir bestemt av hvor mye de bruker og hvor mye de allerede har gjort for å redusere sprøyting. Ifølge forslaget må de største forurenserne kutte 65 prosent målt mot snittet for EU-landene. Land som ligger under snittet, som Norge, må kutte 35 prosent.

EØS-avtalen gjelder ikke norsk landbruk. Men plantevernmidler ligger under veterinær- og miljølovgivningen, der Norge følger EU. Derfor vil loven om bærekraftig bruk av plantevernmidler – når den blir vedtatt – få direkte følger for Laurits Stokkeland og andre norske bønder.

Insekter og fugler forsvinner

Tiltakene er helt avgjørende, hevder Frans Timmermans, sjefen for EUs grønne skifte: Sammen med klimaendringer er intensivt landbruk og kjemiske sprøytemidler en eksistensiell trussel mot naturmangfoldet - og i neste omgang for Europas matsikkerhet.

– 70 prosent av EUs jordsmonn i dag usunt, og 80 prosent av denne jorda er jordbruks- eller sletteland. Dette er fakta. Vi mister pollinerende insekter i høyt tempo, sa Timmermans til Investigate Europe i forrige uke.

Lovforslaget er kontroversielt og meget ambisiøst, mener EU-kjenner og Sintef-rådgiver Paal Frisvold.

– Dette er noe EU-kommisjonen har presset gjennom. Det har møtt enorm motstand. Landbruket må gjennom store, kostbare omlegginger. Bøndene kommer til å invadere Brussel med traktorer og sauer, spår Frisvold, som tidligere ledet Europabevegelsen.

De fleste bønder klarer seg ikke uten plantevernmidler i dag. Men større maskinpark og mer sprøyting betyr ikke automatisk høyere inntekter. Europeiske bønder er helt avhengige av subsidier, og i de største jordbrukslandene har gjennomsnittsinntekten – utenom disse tilskuddene – sunket kraftig siden 1995, viser tall fra den franske organisasjonen Le Basic i den ferske rapporten «Pesticides – a model that is costing us dearly».

For norske bønder generelt er rundt to prosent av driftskostnadene utgifter til plantevernmidler, ifølge budsjettnemnda. I andre land kan det være mer. «Europeiske bønder er i en ond sirkel. De bruker stadig mer penger på plantevernmidler for å prøve å kompensere for mindre avlinger, men er ikke i stand til å avverge fallende inntekt», skriver Le Basic.

[ En ny EU-lov vil pålegge bønder å sprøyte mye mindre. Hvordan skal det gå? ]

Vellykket lobbykampanje

Det Frisvold kaller «meget ambisiøst» er ikke mer enn det absolutt må være, ifølge forskere som studerer insekter og fugler som de ser forsvinne raskere enn siden dinosaurene døde ut.

– Halveringsmålet er realistisk, seriøst og troverdig og vil definitivt gjøre det lettere for fugler å overleve, sier Ariel Brunner i Bird Life International. Men det er langt fra nok, mener han.

– På lengre sikt må vi fri oss helt, eller nesten helt, fra sprøytemidler.

Planen om å pålegge landbruket dramatiske kutt i plantevernmiddelbruk har fått kjemiindustrien og bondesammenslutninger til å mobilisere. I løpet av noen få måneder ser det ut til at deres lobbyorganisasjoner har klart å snu et flertall som støttet planen, både blant EUs regjeringer og i Europaparlamentet. Nå har 15 av EUs 27 regjeringer signalisert motstand, viser Investigate Europes kartlegging. En av grunnene til dette er krigen i jordbrukslandet Ukraina, som har skapt usikkerhet om verdens matvareforsyning.

Nå skal regjeringene forhandle om lovforslaget. Om det vil overleve, og i hvilken fasong, vet ingen.

EUs lovforslag bør vedtas, mener Ola Hedstein, grunnlegger av påvirkningsselskapet Rethink Food og tidligere direktør i Norsk Landbrukssamvirke.

– Vi må presse så langt som overhodet mulig, så fort som overhodet mulig. Det må vi gjøre ved å styrke det biologiske plantevernet, som vi knapt har begynt med. Men vi må gjøre det i et tempo som opprettholder produksjonsvolumet, mener Hedstein.

Sprøytejournaler blir på gården

Siden 2015 har norske bønder vært pålagt å drive såkalt integrert plantevern. Det betyr at biologiske metoder skal brukes der det er mulig og at sprøyting skal være siste utvei. Jærbonden Stokkeland sier at han sprøyter stadig mindre, og at han klarer det fordi han «er mer på hogget». Han inspiserer gulrotfeltene hver uke. Må han sprøyte eller kan han vente?

Stokkeland vet nøyaktig hvor mye han bruker. I Norge kan gårdbrukere miste tilskudd hvis de slurver med journalen. Mellom 2018 og 2020 skjedde det fire ganger. Norge har 40.000 gårdsbruk.

På den enkelte gård skal dokumentasjonen ligge klar. Men sist gang Statistisk sentralbyrå (SSB) undersøkte hvor mye sprøytemidler norske bønder bruker, var i 2017. Innsamlingen omfattet bare et utvalg - rundt hver tiende gårdbruker - og det var frivillig å delta. I 2017 svarte 77 prosent. Et stort flertall av disse brukte kjemi på avlingene.

Det er altfor lenge siden forrige undersøkelse, og utvalgsmetoden er som å holde fingeren opp i lufta for å kjenne hvilken vei det blåser, mener Ola Hedstein i Rethink Food.

– Det gir ikke noe godt datagrunnlag.

[ Slipper unna plastforbudet ]

Færre tonn - men giftigere

På 1970-tallet ble norske kornåkre, potetavlinger og frukthager sprøytet med over 2.000 tonn plantevernmidler, ifølge SSB. I 2017 var den innmeldte bruken falt betydelig, til 256 tonn.

Men brukstall og salgstall spriker kraftig. I 2017 ble det omsatt 677 tonn plantevernmidler i Norge – over 400 tonn mer enn det som skal ha blitt brukt.

Bønder kjøper neppe plantevernmidler de ikke har tenkt å bruke, mener Norges bondelags rådgiver Morten Torp.

– Det er såpass strenge regler for hvem som kan kjøpe dette. Folk kjøper ikke for å ha det stående i hylla, sier han.

Forklaringen, ifølge regjeringens siste handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, er «blant annet at omsetningstallene registreres fra importør til forhandler og dermed ikke er korrigert for lagerendringer i forhandlerleddet eller hos brukerne». Fagfolk Investigate Europe har snakket med, peker også på mulig underrapportering i jordbruket og mer sprøyting på kommunale parkanlegg, golfbaner og i private hager. SSB har ikke tall for bruk i hver av disse sektorene.

På europeisk nivå leverte bare 16 land gode nok salgstall til at Eurostat ville offentliggjøre dem i vår. Kurven det siste tiåret viste nedgang i en del land og økning i andre. Overordnet har salget vært stabilt – rundt 350 000 tonn.

Men måleenheten er misvisende, ifølge forskere: Noen plantevernmidler er giftige i ørsmå mengder, mens andre er mindre giftige og må sprøytes i større kvanta. Derfor gir det ikke mening i å måle bruken i tonn, påpeker Dave Goulson, britisk insektforsker.

Dessuten er stoffene i nyere plantevernmidler giftige i mye lavere konsentrasjoner enn før, hevder Matthias Liess, forsker ved Hemholtz-senteret for miljøforskning i Leipzig i Tyskland.

– Når vi i prinsippet har hatt nesten uendrede salgstall de siste 20-30 årene, betyr det faktisk at vi har spredt mer gift, sier han til Investigate Europe.

[ EU vil kutte plantevernmidler, men møter en låvevegg av motstand ]

Bruker ikke bønder PC?

Allerede i en handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler i 2016, fastslo regjeringen at dataene fra sprøytejournaler «bør komme i en form som gjør at de kan anvendes bedre enn i dag, for eksempel til å lage statistikk».

En ordning med elektronisk sprøytejournal skal være på plass «om tre til seks år», ifølge Mattilsynets seniorrådgiver Torhild Compaore.

– Tiden må være moden for det. Videre må vi ha kapasitet til å utvikle en slik løsning.

– Men bøndene må jo allerede dokumentere all bruk for seg selv?

– Her snakker vi om å gjøre rapportering elektronisk og levere innen en frist. Dette handler om å registrere digitalt heller enn å ha en bok liggende i veksthuset. Det er ressurskrevende for de som sprøyter ofte, eller som har begrenset med datakunnskap, sier Compaore.

Enkelte norske bønder er vant til et slikt digitalt system: I Hardanger har fruktdyrkerne en app på mobilen. I tillegg til 2.200 tonn epler, pærer, moreller og plommer, leverer de fortløpende sprøytemiddel-statistikk.

– Butikkjedene våre krever dette, og gjør at vi kan vise hvilke stoffer som er brukt, sier Maria Strand, daglig leder ved Ullensvang fruktlager, til Investigate Europe.

Laurits Stokkeland er helt åpen for elektronisk rapportering.

– Jeg tror ikke det blir noe kjempestort arbeid å rapportere digitalt, sier han.

Saken fortsetter under videoen

Nå skal det rapporteres årlig

Mattilsynet kan komme på kontroll, og bønder i Norge må kunne dokumentere sprøyting tre år tilbake i tid. Men faren for besøk er ikke overhengende: De siste fire årene har tilsynet utført i overkant av 100 inspeksjoner årlig.

EU vil påby halvering av sprøytemengder i løpet av de neste åtte årene. Men når ingen egentlig vet hvor mye plantevernmidler blir brukt, hvordan skal resultatet kunne måles?

Etter en lang dragkamp ble EU-landene denne måneden enige om at bøndenes brukstall skal samles inn hvert år og gjøres om til statistikk som viser hvor mye plantevernmidler som blir brukt.

Men det skal først skje fra 2028 – to år før halveringsmålet skal være oppfylt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Slaget om sprøytemidlene

• Plantevern-kutt: EU vil pålegge landene å kutte hardt i bruken av plantevernmidler innen 2030. Begrunnelsen er at kjemikalier og klimaendringer truer naturmangfoldet. Dette er det første forslaget om en bindende lov i «Jord til bord»-strategien, planen for et grønt skifte i landbruket.
• Kjemikalie-næringen og bondeorganisasjoner har mobilisert sterkt mot forslaget, som de hevder vil føre til mye lavere matproduksjon i Europa. Men når et endelig vedtak kommer, vil det også gjelde norsk landbruk og andre som bruker sprøytemidler.
• Investigate Europe er en journalistgruppe med reportere i 11 land; i Norge Amund Trellevik og Ingeborg Eliassen. Investigate Europe er støttet av blant andre Fritt Ord og av bidrag fra lesere. Mer materiale om konflikten rundt plantevernmidler på nettstedet https://www.investigate-europe.eu/en/

---