«Driter’n»-akevitten har passert 10.000 flasker: – Over all forventning

– Sist gang ble det dramatisk. Det var 20 sekundmeter vind i kastene, vi hadde kasta ut noen hummerteiner, og da vi skulle dra opp en av dem var det et lite øyeblikk vi ikke fulgte med på sjøen, og så ble det kritisk, forteller Magnus Stensvik Wilhelmsen om ferden ut mot Driteren i starten av november.

Det som skulle vært den fjerde sjøreisen med fullt eikefat ut til og over den lille holmen vest for Kråkerøy, holdt rett og slett på å ende opp med et forlis, og satte et lite støkk i den ellers smørblide gjengen bak det humørfylte sideprosjektet.

– Det var ikke langt unna at vi gikk ned. Så da var det bare å snu og dra inn til land igjen, og så fullførte jeg turen alene noen dager etterpå. Det er drama i hver dråpe i denne batchen, konstaterer Wilhelmsen.

Magefølelse-filosofi

Men foruten denne nestenulykken har det stort sett vært smul sjø for «Akevitt som har krysset Driter’n 2 ganger». I samarbeid med Det Norske Brenneri i Grimstad ble det sluppet 2.000 flasker ved lanseringen i starten av mai, og det viste seg raskt at det var interesse for mer.

– Hvis etterspørselen var god nok, hadde vi mulighet til å gi ut 1.000 til. Så fikk jeg melding fra brenneriet dagen den ble lansert, om at det var rekordsalg for Vectura (Vinmonopolets største distributør, journ.anm.) på 1.600 flasker i løpet av halvannen time eller noe. En kamerat av meg som bor i Oslo skulle til Sverige og besøke svigerforeldrene sine. Da var det tomt i Oslo, så han måtte ta en omvei til Kløfta, forteller Wilhelmsen.

Med seg på kryssingsferdene har han et fast vennemannskap bestående av Petter Bjørge og Fredrik Temte, samt Andreas Ihlebæk og Ole-Christian Johansen som viktig ballast. Den store gulroten er nemlig selve turene de tar med båten.

– Sånn er det når man er på sjøen, man må ha folk man kjenner, og så blir det en veldig ukomplisert dag. Det viktigste er å ikke planlegge for mye på forhånd, ta det litt på sparket. Hele prosjektet i seg selv er veldig impulsivt, selv om ideen har ligget der lenge. Det er ikke brukt enormt mye tid på planlegging, og den filosofien skal vi holde på, at det er magefølelse-basert, fastslår Wilhelmsen.

Det er med brennevin som med så mye annet, at det handler om god historiefortelling.

—  Odd J. Nelvik

Denne tankegangen, har også resultert i at de har tatt innover seg tilbakemeldingene de fikk etter første flytende fraktoppdrag, om at det ikke gikk an å krysse en holme med båt.

– For å tilfredsstille dem som påpekte dette, har vi begynt å krysse den til fots også. Driteren har jo en breddegrad og en lengdegrad, og så lenge man kommer seg rundt har man basically kryssa, men vi skal ikke ha på oss at vi jukser, for dette er ektefølt.

– På junituren var det også litt drama, for da klarte vi nesten å snuble oppi et svanerede. Da hadde vi livesending til og med, Driter’n minutt-for-minutt, men det gikk bra til slutt. Ingen kom til skade. Det er jo ikke folk der ute, og det er en holme med utrolig mye fugledritt, rett og slett, så den lever opp til navnet sitt. Vi måtte finne noen tørre flekker innimellom, skildrer Wilhelmsen.

[ Driteren i sentrum for alkoholholdig hyllest til Fredrikstads skjærgård ]

Historiefortelling

Et drøyt halvår og tre nye turer rundt Driteren etter lanseringen, har over 10.000 flasker blitt distribuert til norske pol fra brenneriet i Grimstad. Og brennevinshyllesten til Fredrikstads skjærgård har fått både sin andre – «2′ern» – og snart sin tredje utgave.

– Nå lager vi en slags vinter-edition, 4.000 flasker til. Det er det samme produktet og oppskriften, men for hver batch nummerer man flaskene opp til et visst antall, og så nuller vi det ut og det kommer en liten etikettendring. Vi har det bildet av folka som holder seg for nesa, og nå får dama en vinterlue. Til «2′ern» var det en snakkeboble fra mannen, sier Wilhelmsen.

– Det har gått over all forventning. Og det som er morsomt å se, er at historien om den er noe som virkelig slår an hos folk. Det er så enkelt og greit, ikke noe overkill og revyhumor, men en plain og nedpå sak som har truffet like godt her lokalt som i Trøndelag. De har tatt den inn på polet oppe i Verdal, så det har vært et universelt språk som folk har tatt til seg uansett hvor i landet. Og så har de gjerne tatt historien og begynt å fortelle sin egen versjon av den, så det har vært kjempekult, legger han til.

Det er drama i hver dråpe.

—  Magnus Stensvik Wilhelmsen

Daglig leder Odd J. Nelvik i Det Norske Brenneri innrømmer gladelig at Driter’n-akevitten langt har overgått også deres forventninger til produktet.

– Salget har vært sensasjonelt, og det går ikke an å forutse en sånn suksess. Nå nærmer det seg tomt for den andre batchen, så vi håper å få ut den tredje før det blir jul. Dette er jo i utgangspunktet en regional akevitt, men jeg merker på messene til Vinmonopolet at det er mange rundt omkring som har hørt om Driter’n, sier han entusiastisk.

– Det er med brennevin som med så mye annet, at det handler om god historiefortelling. Der har Magnus Wilhelmsen og kompani gjort en god jobb, og lagd en artig gimmick rundt at dette er en alternativ linjeakevitt. Så får vi også mange gode tilbakemeldinger på smaken, og det må være kvalitet i bunnen, for det er for dyrt å kjøpe den bare fordi man syns det er moro, fortsetter Nelvik.

[ – To og et halvt døgn på akuttpsykiatrisk koster det samme som et års medlemskap her ]

Drømmer om flaggdag

I disse dager blir de edle sommerlige dråpene også å finne som miniatyrvariant, bak en av lukene som teller ned til jul i kalenderen «24 norske akevitter».

– Dette er et samarbeid mellom fem håndverksdestillerier, fra Troms i nord til Grimstad i sør, som betyr at det er trangt om plassen. Så nå er det flere som kan få en smak av «Driter’n», smiler Nelvik.

– Det er kjempemorsomt at den har hevdet seg i det sortimentet de har, og jeg er litt spent på hvordan den ser ut i liten flaske, kommenterer Magnus Stensvik Wilhelmsen.

Og vennegjengen fra Fredrikstad har ikke tenkt å gi seg med den sosiale bigeskjeften med det første.

– Vi bare gunner på, og nå går det litt av seg selv. Så hvis vi får en melding fra brenneriet om at det trengs mer, er det bare å ringe rundt for å samle mannskapet og booke en dag. Vi må selvfølgelig se an værmeldingen, men det blir en ny tur rett over nyttår tenker jeg. Og så er det fryktelig praktisk at båtturen ikke er så lang. Jeg er vokst opp med båt på sommeren, og når båten går på land i oktober er du ikke ut igjen før i april, men å være på sjøen på vinterstid er også kjempefint.

– Datoen for den første turen blir den Offisielle Høytidsdagen, Driter’n-dagen. Da blir det flagging, og vi lurer på om vi skal lage noen små flagg som folk kan henge ut på verandaen 5. mars hvert år, avslutter Wilhelmsen med et flir.

[ Er det plass til menneskelige «feilvarer» på Rema 1000? (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen