Navn i nyhetene

– To og et halvt døgn på akuttpsykiatrisk koster det samme som et års medlemskap her

Sjefen for Fontenehuset i Fredrikstad håper regjeringa snur i beslutningen om å kutte i Fontenehus-satsning. Hun vil nemlig at alle skal oppleve et anerkjennende blikk og ha noen å si «god helg» til.

Christine Bjørnstad i lue, skjerf og vanter, lener seg inn til et rekkverk med vinterlandskap i bakgrunnen

Hvem: Christine Paus Bjørnstad

Hva: Leder for Fontenehuset

Hvorfor: Åpnet Fontenehus i Fredrikstad tidligere i år. Nå vil regjeringen kutte i støtten til å starte nye.

Fontenehuset i Fredrikstad åpnet tidligere i år. Hvordan har det gått til nå?

– Vi fikk melding i sommer fra direktøren for Clubhouse International som var veldig forbløffa over hvor raskt huset vårt hadde vokst. Mulig det er huset med raskest vekst på så kort tid. Det viser seg at Fredrikstad trenger det, og det har gått over all forventning. Vi synes vi har klart å få til veldig mye bra på kort tid. Vi er en storby merker vi, som kanskje ikke har fanga opp de som trenger et sånt tilbud før. Det har vært veldig etterlengta i byen her.

Nå går regjeringen inn for å redusere driftstøtten til Fontenehusene med 15 millioner. Hva tenker du om det?

– Tenker jo at det går i veldig motsatt retning enn det vi trenger i Norge. Koronaen er jo en ting, men vi ser jo at det over lang tid har blitt et sterkere press på psykisk helse og på oppgavefordelingen mellom helsetjenestene. Det er et stort behov for tilbud uten tidsbegrensninger, som jobber med å få mennesker ut i arbeid igjen. Lavterskeltilbud er jo det vi ser at mange velger seg, fordi andre tilbud har tidsbegrensninger, henvisninger og lang vei inn. Og når man først har kommet seg inn, så kan man få veldig tilmålt tid. Her har vi helse og arbeid sammen, det krever ikke henvisning, og medlemskapet har du livet ut om du ønsker det. Det er et sted som bidrar til at man lever et godt liv. Det er veldig synd at den nye regjeringa tar vekk en satsning som forrige regjering var villig til å gi. Etablerte fontener har fortsatt den støtten, men det ble innvilga nye 15 millioner for å opprette nye hus. Det går på bekostning av de lavterskeltilbudene vi ser virker. Et fontenehus har få ansatte, er billige å drive og hjelper mange inn i jobb og studier, og bedrer helsa til folk. To og et halvt døgn på akuttpsykiatrisk koster det samme som et års medlemskap her. Men medlemskapet i seg selv er gratis, da.

Det blir litt bakvendt kanskje da, å stoppe støtten når dere har gjort det så bra?

– I et samfunnsøkonomisk perspektiv så lønner jo støtten seg. Femten millioner er spart nå – ja, men du kan bare tenke deg hvor mange millioner det ville spart samfunnet om de brukte dem isteden. De ville fått mye mer igjen for det.

Hvorfor er det viktig å ha et sånt tilbud i landets byer?

– Fordi veldig mange mennesker som opplever en psykisk helseutfordring får tilleggsutfordringer knyttet til sosial interaksjon. De blir mindre knytta til samfunnet, og får dårligere fysisk helse. Vi ønsker at alle skal bli inkludert som aktive samfunnsborgere. Her kan man teste ut arbeidskapasiteten, få et felleskap, få hjelp til å håndtere helseutfordringer. Man får venner, nettverk, et sted å feire julaften, og du får kollegaer. Og det tror jeg de som har vært på hjemmekontor under koronaen kan kjenne seg igjen i, at man trenger en klapp på skuldra og et anerkjennende blikk, noen å si god helg til. Det unner jeg alle.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Noe jeg har fått mye glede og inspirasjon fra, er ei kokebok. På slutten av nittitallet etablerte Jamie Oliver seg, og ga ut boka «The naked chef». Den skapte inspirasjon til veldig mange hyggelige vennekvelder da vi bodde i Oslo.

Hva gjør deg lykkelig?

Familie og fjellet, og bålkaffe.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg elsker en slafsete burger på Tæps, og en god IPA.

Er det noe du angrer på?

– Det er noe jeg alltid synes er fælt hver vinterferie, og det er at jeg aldri lærte meg å stå alpint. Jeg er en skikkelig kløne, med hytte på fjellet, som er livredd for slalåmbakkene. De gangene jeg har prøvd har jeg tryna.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Du må gjerne komme hit en dag og se åssen det er her, men det måtte ha vært å sette tiden på pause. Det er mye mennesker og veldig hyggelig være her. Men jeg skulle gjerne kunne stoppa tiden og brukt litt ekstra av den på de som trenger en ekstra prat.

Hvem var din barndomshelt?

– Mormora mi! Hun bodde på Engelsviken, og fikk ti barn under krigen. Hun hadde en mann som jobbet på Engelsviken Canning med ansjos, hadde ikke innlagt vann eller strøm, lagde mat fra bunn og vaska klær i bryggerhuset. Hun var jo en superhelt, tenk å klare de greiene der!? Hun åpna bryggerhuset sitt for dem som trengte det, og innlosjerte de som ikke hadde mulighet til å klare seg selv. Hun lagde verdens beste vafler, og hadde verdens beste fang. Da hun ble pensjonist – og jeg har jo så mange søskenbarn – så klarte hun å strikke raggsokker til alle hver jul. Hun glemte aldri en bursdag, selv med 24 barnebarn.

Så nydelig, og for en ekte helt! Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?

– Jeg slår et slag for Fontenehuset. Det er mange jeg personlig ville tenkt det var hyggelig å møte, men Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum og en fra Fontenehuset ville jeg hatt på middag. Og fått de femten millionene, og mer, inn igjen.