Nyheter

Nabolag ber desperat om hjelp – føler seg terrorisert av kattekoloni

Et nabolag i Fredrikstad har over tid følt seg terrorisert av det de betegner som en kattekoloni i et av nabohusene. Enkelte vurderer å flytte.

Naboene til en kattekoloni i et nabolag i Fredrikstad må jevnt og trutt plukke avføring fra kattene i sine egne hager.

Den frustrerende situasjonen er blitt både tidkrevende og energitappende for en rekke naboer, ifølge én av dem, som på sensommeren rettet en bekymringsmelding om katteholdet til Fredrikstad kommune. Naboene ber om hjelp etter å ha vært i kontakt med flere instanser uten å oppleve at det finnes en løsning.

Kattene legger igjen urin og avføring i enorme mengder på nabohus.

—  Nabo til kattehold i Fredrikstad

Det skal være vanskelig å tallfeste hvor mange katter som hører til i huset, men det skal være snakk om et overveldende antall katter.

«En kattekoloni med ukastrerte utekatter, som formerer seg i høyt tempo, er både urimelig og uforsvarlig i boligområdet vårt, og til sjenanse for andre beboere», heter det i brevet til kommunen.

– Vi får ofte tips om kolonier av frittlevende katter, hvor innavl på nye kull er omfattende og kattungene har klassiske sykdommer knyttet til det. Vi har så mange katter i Norge nå at alle eiere bør sterilisere og kastrere. For det finnes ikke nok hjem til alle kattene som blir født og derfor blir mange overlatt til seg selv, sier daglig leder Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge til Dagsavisen Demokraten.

– Ute av kontroll

I høst har ti naboer sammen rettet en ny henvendelse til kommunen, som naboene håper kan veilede dem til å få løst den aktuelle saken i Fredrikstad. Dagsavisen Demokraten har sett brevene og snakket med initiativtakeren, som også betegner mye kattestøy om nettene som en enorm belastning for naboene.

– Kattene legger igjen urin og avføring i enorme mengder på nabohus og -eiendommer, samtidig som de gjør hærverk på våre gjenstander. Jeg samler omkring en halv bærepose med avføring hver uke, og må alltid gå over gressplen og gårdsplass før barna mine kan leke der, forteller den ene naboen.

Vedkommende passer på å understreke at han forstår at han må finne seg i at naboer har husdyr, og at avføring og diverse uønskede hendelser som følge av dette kan oppstå sporadisk.

– Men denne situasjonen er helt ute av kontroll og er blitt altoppslukende for oss som bor i området, beskriver han, og påpeker at enkelte har begynt å vurdere om flytting kan være eneste utvei.

Mattilsynet involvert

Katteholdet er en privat bolig. Kommunen har rettet en henvendelse til katteeieren uten å få svar. Kommunen kommer ikke til å gjøre noe mer foreløpig, da de vet at Mattilsynet er engasjert i saken, ifølge saksbehandler Reidun Ottosen i kommunen.

– Vi vet fra Mattilsynet at de jobber med saken, og ser ikke behov for å behandle saken etter to lovverk samtidig. Behandlingen etter det ene lovverket har direkte betydning for behandling etter det andre lovverket. Vi holder kontakt med Mattilsynet, ser hva de gjør av hensyn til dyrevelferd og avventer foreløpig.

– Men noe må vel kommunen ha hjemmel til å gjøre?

– Ja, kommunen følger Mattilsynets behandling og vil underveis i prosessen vurdere om det også er behov for å behandle saken etter forskrift om miljørettet helsevern. Bestemmelsene i denne forskriften retter seg mot forhold, for eksempel kattehold, som kan ha innvirkning på helsen til de som bor i området, opplyser Ottosen.

Paragraf 9 i Folkehelseloven sier at «kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen».

Vi opplever situasjonen som en ekstrem frihetsberøvelse.

—  Nabo til kattehold i Fredrikstad

Mattilsynet sier at de ikke har anledning til å kommentere saken, men Dagsavisen Demokraten er kjent med at myndigheten har utført tilsyn på stedet ved én anledning.

Mattilsynets involvering beroliger ikke naboen, som sier han har sendt trolig rundt 30 bekymringsmeldinger nettopp dit.

– Vi har opplevd over tid at det ikke er hjelp å få, så jeg har null tillit til Mattilsynet. At de er involvert nå gir, om ikke annet, kanskje et håp, sier han, og gjentar hvor belastende situasjonen oppleves for flere:

– Vi er kommet dit at vi snart må sette en tidsfrist for når vi skal selge og flytte. Da melder jo i så fall følgende spørsmål seg: Hvem skal kompensere verditapet på eiendommene ved et salg? Og får vi solgt i det hele tatt?

Naboene skal tidligere ha forsøkt å kommunisere direkte med katteeieren, også gjennom Konfliktrådet, men en slik dialog skal ha vist seg vanskelig å etablere.

– Vi naboene opplever at vår hverdag er så sterkt preget av dette katteholdet at det går utover våre liv. Flere av oss har brukt mye tid og ressurser på å gjøre tiltak på egne tomter – til ingen nytte. I det siste har ikke barna våre kunnet leke ute på grunn av all avføringen. Vi opplever situasjonen som en ekstrem frihetsberøvelse, sier initiativtakeren blant naboene.

Daglig leder Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrebeskyttelsen: – Må kreve ID-merking

Daglig leder Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge er klar på at myndighetene må ta et større ansvar for dyrenes rettsvern og helse. Det starter med å innføre obligatorisk ID-merking av katter, slik at hvert individ knyttes direkte til eier, mener hun.

I 2020 brukte Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger mer enn 26 millioner kroner på å håndtere over 7.000 hjemløse dyr, hvorav katter utgjorde rundt 90 prosent av dyrene som fikk hjelp, ifølge Roaldset.

– Dyrevelferdsloven pålegger eier å ta dyret til veterinær når dyret trenger veterinærbehandling. Da begrenser det seg selv hvor mange katter én og samme eier evner å ta vare på, selv om noen har stor omsorgskapasitet mens andre katteeiere ikke klarer å ta vare på én engang. Obligatorisk ID-merking, der ny eier overtar en ferdig merket katt og betaler for det, vil gi en helt annen ansvarsfølelse. Det vil også hjelpe oss med å få avviklet såkalte kattekolonier, mener Roaldset.

Noe av den politiske motstanden mot obligatorisk ID-merking handler om at det vil bli for kostbart å bli katteeier, ifølge Roaldset, som ikke forstår argumentet:

– Veterinærkostnader for behandling av sykdom er mye høyere enn kostnaden ved ID-merking. Prisargumentet blir med andre ord slått i hjel av dagens dyrevelferdslov. I dag blir katter som vanskjøttes i stor grad overlatt til frivilligheten. Vi mener at myndighetene enten må få på plass obligatorisk ID-merking eller være med på å betale kostnaden forbundet med dyr som ikke er ID-merket. Dyr uten ID-merke skal i teorien ha samme rettssikkerhet som merkede dyr, men i praksis ser vi at dyr som ikke er merket heller ikke ivaretas av lovverket, mener hun.

Dagsavisen Demokraten har på flere måter forsøkt å komme i kontakt med katteeieren, men uten å lykkes.