Evig ombudsmann

Hvordan kobler du av fra politikken?

– Tidligere dro jeg ofte ut til Hvaler for å fiske, men nå er det jo ikke mer fisk igjen så da må jeg finne på andre ting. Jeg er glad i fylle kurven med kantarell i skogen og driver periodevis med slektsforskning. Det må legges bort innimellom, ellers blir jeg helt tullete. Tiden går fort mens jeg blar bakover i kirkebøkene. Blant annet har jeg kladdet ned store deler av min oldemor Helene Maries historie, etter også å ha søkt opp informasjon i byarkivet hos fattigvesenet i gamle Christiania. Hun ble blant annet innrapportert for abort, satt fengslet for løsgjengeri og rømte med et skip til Amerika som 22-åring i 1894.

Hvilken sak var den første som satte fyr på det politiske engasjementet ditt?

– Det var nok ikke en enkeltsak, men omsorgsfeltet som helhet. Jeg har selv en datter med Downs syndrom, Stine, og var i mange år medlem i Norsk forbund for utviklingshemmede. Med egne barn med bistandsbehov skal du bruke litt tid på å slåss med saksbehandlere og få kjennskap til systemet, så det engasjementet kom tidlig. Nå skal det sies at helheten er mye bedre i dag enn for 30-40 år siden, men vi har fortsatt mange skritt å gå for både yngre og eldre folk med bistandsbehov. Politisk fikk dette engasjementet utfolde seg da jeg ble spurt om å stille på lista for Frp før kommunevalget i 2003.

[ NRK-redaktør går av med pensjon: – Har ikke tenkt å pusse opp ]

Hva overrasket deg mest med politikken den gangen?

– Jeg oppdaget at demokratiet og forvaltningen er satt sammen på en komplisert måte og at man må bruke lang tid på å lære det, noe jeg tror ingen er helt forberedt på når de går inn i politikken. Så fant jeg også en del systemer, ord, uttrykk og merkelapper, som jeg fortsatt forundres over selv om politikken er blitt bedre på klarspråk.

Det er stygt. Noen må si noe om dette, og ikke bare en frustrert farmor.

—  Bjørnar Laabak, stortingskandidat (Frp)

Hva tror du blir den største utfordringen for deg som ny, fast møtende på Stortinget?

– Nå har jeg jo smakt på hvordan Tinget jobber, og kjenner terminologien og kommunikasjonskanalene. Utfordringen til meg selv blir å fortsette å være en ombudsmann for enkeltmennesker som søker forbedring av systemet. Jeg må også gjøre det innenfor rammene i partiprogrammet. Det er ikke en utfordring i seg selv, men noen ganger vil jeg stå overfor samvittighetsspørsmål hvis jeg blir tvunget til å stemme imot egen overbevisning.

Hva gleder du deg mest til hvis du kommer inn?

– Da gleder jeg meg mest til å få kontinuitet i arbeidet og eie plassen i fire år. Du kan som stortingsrepresentant velge å jobbe mye og forsøke å få til endringer som har betydning for folk, og det tror jeg at jeg kommer til å gjøre. Jeg har ikke akkurat gått rundt med stemplingsur og telt timer som lokalpolitiker, heller. Jeg gleder meg også til å bidra til at Østfoldbenken i større grad synliggjør, blant annet i mediene, at den faktisk jobber for Østfold.

Hva brenner du for?

– At reduserte skatter og avgifter betyr mindre belastning på folk flest og at folk skal ha valgfrihet i møte med helsevesenet. Det er eksempelvis uhørt at vi ikke allerede har en grense for hvor mange ulike og ukjente personer som kan komme og banke på døra til en og samme bruker av hjemmetjenester. Jeg brenner også for at vi ikke må legge bilen for hat og for mer framkommelige bykjerner. Jeg har også en fanesak innen klima og miljø: Vi må rydde opp i de forsøplede verdenshavene og sørge for at vi kan kvitte oss med søppelet framfor å legge begrensninger på folks liv. Jeg heier på resirkulering og sirkulærøkonomi, det er bra for alle. Og uansett hva vi legger ned av produksjon her hjemme, vil virksomheten bli flyttet til andre land. Partiledere som uttrykker at de er redde for klimaskader burde dempe seg og ikke skremme barn og unge. Det hjelper ikke for meg om 700 forskere har skrevet rapporter. I gamle dager reiste også pastorene rundt i flokk og forkynte dommedagsprofetier og skremte vettet av folk.

[ Ap øker på ny måling – Sp faller videre og KrF under sperregrensa ]

Hva gjør deg skikkelig sint?

– Jeg blir sint når løsninger blir hindringer for grupper i samfunnet. Det betyr ikke at jeg vil stoppe utvikling, men vi kan ikke gå så fort fram med et digitalisert og kontantfritt samfunn at vi ender med å ekskludere folk. Det er stygt. Noen må si noe om dette, og ikke bare en frustrert farmor På Tråden i Fredriksstad Blad.

Hva er den største politiske tabben du har begått?

– Til et lignende spørsmål svarte en gang Vidar Teisen, vår beste værmelder noen gang, etter min mening, at hans største feil i livet var å melde solskinn da det ble tåke. Uten øvrig sammenligning, og uten å kalle det tabbe eller feiltrinn, vil jeg si det vanskeligste var å stemme for bioteknologiloven i Stortinget – i tråd med mitt eget partis standpunkt. Men det er politikkens vesen.

Hva er du mest stolt av å ha utrettet eller bidratt til?

– Jeg er stolt av å ha fått lov å bidra til at en rekke mennesker har kunnet henvende seg til meg med ulike utfordringer, og at jeg vet at jeg har utgjort en forskjell for noen. Det gjelder blant andre folk som har fått avslag på søknader de burde fått innvilget, og at jeg i noen tilfeller har kunnet støtte folk gjennom systemet, som ikke alltid er like forståelig eller lett tilgjengelig for alle.

Hva er det beste med dagens Norge?

– Det beste med dagens Norge er at vi fortsatt lever i et fritt demokrati med ytringsfrihet, og at de aller fleste lever gode liv.

Hva vil du gjøre for Østfold?

– Jeg vil fremme de tingene som har betydning for Østfold som grensefylke, blant annet fortsette å jobbe for reduserte avgifter så næringslivet på riktig side av grensa får en større del av kaka. Jeg vil også jobbe for tverrforbindelser mellom indre og ytre Østfold. Ikke minst har jeg et mål om å ha en åpen dør og dialog for folk, det er jo folk som er politikken. Ingen saker er for små, og jeg ønsker å bidra til å gjøre hverdagen enklere for folk og bedrifter.

[ – Underlig at alle andre i samfunnet kan være med å påvirke sin hverdag, men ikke landets pensjonister ]

---

Bjørnar Laabak (60)

2. kandidat i stortingsvalget for Østfold Frp.

Vokst opp på Hvaler, Kråkerøy og i Oredalen og har bodd på Lisleby siden 80-tallet. Mamma Unni jobbet i helsesektoren i alle år, blant annet som bestyrer ved gamle Østfoldheimen, mens pappa Leif både seilte og jobbet i Nordsjøen foruten å være aktiv i lokalpolitikken for KrF.

Laabak jobbet i flyselskapet SAS fra midten av 80-tallet, tok fag på BI og gikk gjennom SAS eget lederskapsprogram. Han jobbet siden med cargo, som prosjektleder ved en av Gardermoens terminaler, siden som terminalsjef og økonomi- og IT-sjef samme sted. Fra 2007 har han vært gruppeleder for Fredrikstad Frp, statssekretær i et drøyt år i kommunaldepartementet fram til januar 2018 og inneværende periode 1. vararepresentant på Stortinget.

På hjemmebane er Laabak gift med Janne og har tre voksne døtre: Stine (39), Sarah (31) og Frida (25).

---