Nyheter

Skal lete etter spøkelses-vikingskip i Fredrikstad

Arkeolog og forsker Knut Paasche ved NIKU jobber med et prosjekt for å finne spor etter Tuneskipets søsterskip, Rostadskipet.

Rostadskipet, som skal ha blitt funnet på midten av 1700-tallet i nærheten av funnstedet til Tuneskipet på Rolvsøy, er i motsetning til Valleskipet (det tredje registrerte vikingskipet funnet på øya), foreløpig kun kjent gjennom historiske dokumenter.

Men nå vil arkeolog og forsker Knut Paasche ved Norsk institutt for kulturminnesenter søke etter konkrete bevis for at Rostadskipet faktisk har eksistert, ved bruk av georadar.

– I følge historiske kilder fantes det et skip til på gården Rostad, som Haugen gård der Tuneskipet ble funnet, er skilt ut fra. Det var en skolelærer som besøkte gården på midten av 1700-tallet, som forteller om et skip som var gravd opp fra jordet, og som sto opptil låveveggen, sier Paasche.

– Hvordan vet man at det er et vikingskip det er snakk om?

– Det må ha vært et vikingskip, for hvilke andre skip eller båter har vært gravd opp fra jorder? I tillegg er det beskrevet at det var sammenføyd med jernbolter, forteller Paasche, som vil undersøke området i løpet av 2021.

Inneholdt menneskerester

Rostadskipet kan vi blant lese om i Tune historielag sine nedtegnelser om funnet. På historielaget sine nettsider skriver lokalhistoriker Odd Haugli at det en mann ved navn Søren Thestrup, som var teolog fra Skjeberg prestegård, som også var opptatt av arkeologi. I hans håndskrevne bok om gravskikker, skrevet på rim og datert 1755, omtalte han et skip et skip som ble gravd fram på gården Rostad i Rolvsøy i 1751.

«Han beretter at skipet var en stor båt uten dekk, bygget av ekeplanker og sammenheftet med jernbolter, og oppe i skipet fant man brente menneske- og hesteben. Han mente at det også var funnet penger der. Endelig gjetter han på at den begravde må være den Rolv som øya har navn etter», skriver lokalhistorikeren, som undrer seg over hvor vikingskipet og de andre kulturhistoriske funnene de gjorde, har blitt av.

«Hvor det er blitt av skipet som ble gravd fram i hele sin bredde og lengde, er et mysterium, for noen rester finnes ikke. Tar man seg en tur til Rostad i dag i håp om a å finne rester etter haugen, blir man nok skuffet, for alle spor er borte. Det er et mysterium at alt er totalt utslettet – både båten, haugen og gravgodset», reflekterer han.

Gravgodset skal ha bestått av verdifulle gjenstander som penger, bruks- og pyntegjenstander og tekstiler.

Omriss av Gjellestadskipet

Avtrykk i jorda

Funnopplysningene om utgravningen av Ropstadskipet er i følge Wikipedia mangelfulle, men arbeidet må ha vært omfattende og tidkrevende. Det tiltrakk seg stor oppmerksomhet, inkludert Thestrup som beskuet skipet. Skipet var trolig blottlagt i full lengde så Thestrup kunne gjøre sine observasjoner som så ble dokumentert for ettertiden.

Ettersom skipet for lengst er borte, er det ikke håp om å finne levninger etter det. Likevel kan en et georadarsøk gi mange svar, mener Paasche.

– På slike geofysiske undersøkelser kan vi se avtrykk i jorda, ofte som en sirkel, etter gravhaugene. Hvis vi er heldige, finner vi også avtrykket etter skipet, slik som man fant på Gjellestad og som ga de ikoniske bildene av funnstedet der.

Han håper at de også vil finne historiske artefakter fra vikingtida, eller kanskje til og med enda tidligere.

– Det er jo nesten enda mer spennende, siden vi antar at skipet et borte. Det er gjort mange spennende funn på Nedre Haugen og de andre gårdene i området, som Tuneskipet og det som er kjent som “Kammergraven på Haugen”, sier han.

Gravkammer med skatter

Kammergraven på Haugen er også omtalt av Tune historielag. Den bestod i følge lokalhistoriker Haugli av et kammer sammensatt av trestokker, og ble funnet av stedets gårdbruker da han jobbet med å flytte en stor jordhaug 100 meter fra elva Visterflo. Inne i kammeret fant han tøyrester, noen kleberstensgyter, en del metallsaker, noen gulltråder, og restene av et hodelag og seletøy til hest.

«Den døde var en mann av svært høy byrd som trolig lå i en kiste. Graven kan dateres til ca. 900 e. Kr. Det var bevart uvanlig mange tøyrester etter klær, dyner, puter, deler av en billedvev samt stoff som en del av gravgodset var innpakket i», skriver han videre.

– Alle funnene som er gjort her, viser til et rikt område hvor det er store muligheter for at det dukker opp flere overpløyde gravfunn, men også mulige bosetningsspor fra eldre og yngre jernalder, eller vikingtid. Det vil være viktig å undersøke dette området nærmere og kanskje også se det i sammenheng med flere av de andre sentrale jernalderlokalitetene i Østfold, som eksempelvis Gjellestad, sier Paasche.

– Dersom vi også kan klare å bekrefte, eller eventuelt avkrefte, funnet av det såkalte Rostadskipet, ville det også vært en viktig brikke å få på plass.

Fakta om Rostadskipet

  • Ble funnet i 1751 på gården Rostad på Rolvsøy i Fredrikstad kommune
  • Folk fra Skjeberg prestegård kom i følge historiske dokumenter over restene av et stort skip, trolig på størrelse med Tuneskipet, som hadde klinkbygget skrog i eik
  • Knokler av mennesker og dyr i tillegg til noe gravgods ble funnet i skipet
  • Dette er den første av tre skipsgraver fra vikingtiden på Rolvsøy. De andre to er Tuneskipet og Valleskipet
  • Historien om skipsfunnet i 1751 ble skrevet ned av teolog Søren Thestrup i en liten beretning fra 1755 om Werenskiold-Huitfeldts gravkapell fra 1753 ved Skjeberg kirke. Han nevner at et stort skip uten dekk, bygd av eikeplanker og sammenføyd med «jernbolter» var funnet i Rolvsøy i 1751
  • Beliggenheten ble nærmere angitt av antikvar Klüwer som i 1823 fortalte om en stor «skipshøyde» på Rostad hvor det 80-90 år tidligere var funnet et fartøy «hvor Rester af Bredderne, samt Dragspigerne endnu fandtes»
  • I ettertiden har vi kun Thestrups beretning om skipsfunnet, og det er ikke foretatt noen dokumentasjon utover Thestrups opplysninger som var i verseform
  • Skipshaugen er i dag helt forsvunnet, men i 2012 søkte arkeologer på gården Rostad i forbindelse med en rørledning over jordene, og fant rester etter 79 stolpehus, datert 3000 f. Kr (ca. 5000 år gamle).





Mer fra Dagsavisen