– Jeg kjenner ingen som jobber i barnehage som synes dette er lurt – absolutt ingen, sier Marie-Anne Ski, leder i Lofsrud barnehage.
Barnehagen ligger i Søndre Nordstrand i Oslo. I denne barnehagen er alle barna flerspråklige. Ski er opprørt, og hun kan ikke forstå hvorfor regjeringen nå vil endre loven og pålegge barnehagene å vurdere norskkunnskapene til hvert enkelt barn. I forslaget står det også at barnehagene skal rapportere til kommunen at vurderingene er gjort. Forslaget ble sendt ut på høring før jul, og fristen for å komme med en høringsuttalelse går snart ut.
Ifølge regjeringen er formålet å identifisere barna som har behov for oppfølging «for å kunne tilby barnet tiltak for å utvikle norskkunnskapene».
– Jeg er bekymret for alt dette fokuset på kartlegging, og jeg er redd det vil føre til at vi går rundt og leter etter feil ved barna, sier Ski og legger til:
– Når det blir så mye snakk om dette, blir også det å være flerspråklig noe negativt. Jeg mener det er positivt med barn som kan flere språk, men det tar tid å lære seg et nytt språk.
Marie-Anne Ski, leder i Loftsrud barnehage. Foto: Mina Ræge
Hun understreker at det allerede står i rammeplanen at de skal vurdere barnas språkutvikling. Ski mener derfor at regjeringen med forslaget viser at de ikke har tillit til den jobben som allerede gjøres i barnehagene.
– Mener de vi ikke er kompetente nok? Vi skal observere barna og sette inn tiltak når noen trenger mer hjelp, og det gjør vi. Det barna trenger, er flere voksne rundt seg som kan snakke med dem og leke og som har den rette kompetansen. De trenger ikke at vi skal bruke enda mer tid på rapportering.
Les også: Da koronaen kom, sa Veronika takk for seg i jobben: – Jeg skal aldri mer jobbe i treningsbransjen
Opprøret og oppropet
Hun er ikke alene om å være opprørt. I sosiale medier raser debatten. Utdanningsforbundet og en rekke fagpersoner har kritisert forslaget i harde ordelag. Masterstudenter innenfor barnehagepedagogikk ved OsloMet, opprettet nylig et opprop mot det regjeringen vil gjøre, som så langt er signert av mer enn 1.000 personer. I Oslo har skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) også gått hardt ut mot forslaget, og flere kommuner har fattet vedtak på at de ikke vil være med på dette. Den massive motstanden mot forslaget, må sees i sammenheng med at regjeringen for noen år siden la fram et lignende forslag.
I 2016 kom regjeringen med en stortingsmelding om «bedre innhold i barnehagene». Regjeringen ønsket blant annet å innføre en veiledende språknorm «for det språklige grunnlaget barn bør ha med seg fra barnehagen». Det ble masse bråk, og regjeringen fikk ikke Stortinget med seg. KrF som nå sitter i regjering, var imot. De som var mest kritiske, mente meldingen var et forsøk på å gjøre barnehagene om til en slags førskole.
– Jeg forstår ikke hva de vil oppnå med det nye forslaget. Regjeringen har en vanvittig tro på at vurderinger og kartlegginger er det som skal til for å løse problemet. Men problemet er ikke å finne ungene som sliter med språket. Du kan spørre en hvilken som helst barnehagelærer om de kan gjøre det, og det kan alle, sier Anne Greve, professor i barnehagepedagogikk ved OsloMet.
– Grenser til det parodiske
Sammen med professorkollega Solveig Østrem ved OsloMet, skrev hun nylig at regjeringens forslag «er så svakt faglig fundert at det grenser til det parodiske».
– Jeg kan ikke se dette som noe annet enn et ønske om omkamp. Sist ble det opprør. Barnehagene ville ikke ha denne kartleggingen. Nå har de skjønt at det ikke er populært med kartlegging og i stedet kalt det en vurdering. Men hva er forskjellen på en vurdering og kartlegging? Jeg forstår det ikke. Skal du gjøre en vurdering, må du jo kartlegge barna, sier hun og legger til:
– Vi vet det tar tid å lære et nytt språk. Med dette forslaget må de som jobber i barnehagene bruke mer tid på å skrive rapporter. Det regjeringen må gjøre er å styrke bemanningen og sørge for at de som jobber i barnehagene har nok kompetanse og tid til barna.
I regjeringens forslag står det at en del barn starter på skolen uten å kunne «godt nok» norsk, og at det gjør skolestarten ekstra vanskelig.
– Hva er godt nok? Det er umulig å si. Barna skal være fulle av selvtillit og ha en opplevelse av at de kan hva som helst når de går ut av barnehagen. Det vi oppnår med dette, er at noen barn kan få en følelse av at de ikke kan nok og det kan gå ut over selvtilliten. Jeg mener derfor det er ganske alvorlig det regjeringen nå foreslår, sier Greve.
Marie-Anne Ski i Lofsrud barnehage mener språkutvikling handler om mye mer enn å kunne snakke norsk «godt nok».
– I vår bydel er det veldig mange barn som starter i barnehagen uten norskkunnskaper. Vi må se hvert enkelt barn og bli kjent med dem. Når vi jobber med språk, er vi opptatt av å styrke morsmålet. Da kommer også norsken, men det tar tid å lære seg et språk. Å ha ansatte som behersker morsmålet til barna, er en kjemperessurs, sier hun.
Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det var mer enn 50.000 minoritetsspråklige barn i barnehagene i 2019. Ifølge direktoratet får én av fire av de minoritetsspråklige barna styrket norskopplæring i barnehagen.
Les også denne: «Det er min sønn som må gå i en overfylt barnehage hver dag»
Massiv motstand
Utdanningsforbundet er også sterkt imot det regjeringen nå foreslår.
– Regjeringen viser direkte mistillit til styrere og pedagogiske lederne når de legger som premiss at barnehagene ikke greier å fange opp dem som trenger språkstøtte. Alle må forstå at tospråklige barn trenger tid for å lære seg både morsmålet og norsk. Fagfolk mener at den prosessen kan ta fra fem til sju år. Det barna trenger, er et godt språkmiljø med nok voksne rundt seg som har rett kompetanse. Det barna ikke trenger, er mer kartlegging og byråkrati, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.
Steffen Handal i Utdanningsforbundet har engasjert seg sterkt i debatten om regjeringens lovforslag. Foto: Siri Øverland Eriksen
Han forteller at motstanden mot lovforslaget er «helt massiv» blant dem som jobber i barnehagesektoren.
– Alle er enige om at det i enkelte bydeler i Oslo finnes barn som trenger språkhjelp, og innsatsen kan godt styrkes lokalt, men å innføre denne rapporteringsplikten, er et dårlig tiltak. Et samlet fagmiljø mener dette ikke er veien å gå, det finnes ikke forskning som støtter regjeringens forslag. Vi forventer nå at regjeringen lytter og skrinlegger tiltaket for aller siste gang, sier Handal.
Les også denne: Maktkampen om seksåringene: – Regjeringen har ikke gjort det Stortinget ba dem om (+)
Departementets svar
Dagsavisen har stilt kunnskapsminister Guri Melby (V) en rekke spørsmål om det nye lovforslaget. Statssekretær Grunde Almeland (V) i Kunnskapsdepartementet har svart på e-post. Når det gjelder selve formålet med lovforslaget, svarer han at de vet at det hver høst er barn som begynner på skolen «uten å kunne snakke og forstå norsk godt nok».
– Da blir skolestarten ekstra tøff både faglig og sosialt. Det er viktig at disse barna blir fanget opp tidlig, slik at de kan få den støtten de trenger for å trives og utvikle seg – i både lek og læring. Derfor vil vi innføre en plikt for barnehagene til å vurdere norskkunnskapene til alle barn før skolestart.
På spørsmål om hva som er forskjellen på en vurdering og en kartlegging, svarer han:
– Med vurdering mener vi at barnets språkutvikling observeres og vurderes fortløpende. Dette er en forpliktelse barnehagen allerede har og som er nedfelt i rammeplanen, og vi vet at mange barnehager jobber godt med å støtte barns språkutvikling. Kartlegging brukes når vurderingen tilsier at det er behov for å gå mer i dybden og undersøke nærmere hva et barn trenger av støtte for videre utvikling.
Ifølge Almeland er målet at vurderingene skal bidra til å finne fram til barn som har behov for en nærmere kartlegging.
– Hvis vurderingen gir grunn til bekymring, vil barnets foreldre få tilbud om en nærmere kartlegging, slik at barnet kan få den støtten han eller hun trenger, skriver han.
– Hva slags faglige vurderinger ligger til grunn for lovforslaget?
– Hvert år begynner mange barn på skolen uten å kunne godt nok norsk. I enkelte bydeler i Oslo hadde over halvparten av skolestarterne vedtak om særskilt norskopplæring høsten 2019. En undersøkelse fra 2019 viser at over åtte av ti barnehager har rutiner for å vurdere barnas norskkunnskaper før skolestart. Men det gjøres ikke over alt, og ikke for barn som ikke går i barnehage.
I lovforslaget står det at kommunene får ansvaret med å følge opp og vurdere norskkunnskapene til barna som ikke går i barnehage.
– Hva er «godt nok norsk»?
– Det finnes ikke en konkret norm for dette, men det er viktig at barn som begynner på skolen har så gode norskferdigheter at de kan få være med i faglige og sosiale aktiviteter, få utbytte av opplæring og oppleve at de er inkludert i lek. En del barn starter på skolen uten gode nok norskkunnskaper til dette. Regjeringen mener derfor at det er viktig at disse barna blir fanget opp tidlig, slik at de kan få den støtten de trenger til språklig utvikling, skriver statssekretæren.
Slik vil regjeringen endre loven
* I lovforslaget som er sendt ut på høring, står det skrevet at barnehagen skal vurdere norskkunnskapene til hvert enkelt barn i barnehagen.
* Barnets foreldre har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i vurderingen.
* Formålet med vurderingen er ifølge regjeringen å identifisere barn med behov for å kunne tilby tiltak for å utvikle norskkunnskapene.
* Barnehagen skal rapportere til kommunen at norskkunnskapene til hvert enkelt barn i barnehagen er blitt vurdert.
* I tillegg foreslår regjeringen at kommunen skal tilby foreldre til barn under opplæringspliktig alder som ikke går i
barnehage, en vurdering av barnets norskkunnskaper. Kommunen skal innhente tillatelse fra barnets foreldre før vurderingen gjennomføres.
* Forslaget ble sendt ut på høring i slutten av november. Fristen for å komme med høringsuttalelser er satt til 26. februar.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen