– Det verste er når en fredet bygning blir stående tom i lang tid

I fire år har kaserna i Gamlebyen stått tom. Som landskapsarkitekt, kunstner, historiker, tidligere ansatt hos Fylkeskonservatoren og ikke minst gallerieier i Gamlebyen har Lars Ole Klavestad i lang tid tenkt på hva den store bygningen bør brukes til.

Ny bruk av kaserna

Prosjektleder Dag Strømsæther har i over et år arbeidet med dokumentet: «Gamlebyen mot 2032». I folkemøtet og paneldebatten på Litteraturhuset mandag 5. oktober forteller han om visjonen for festningsbyen. Kommunens ansvar for bydelen og Forsvarsbyggs forvaltning av store tomme bygningsmasser, engasjerer også Klavestad.

– Kaserna midt i Gamlebyen er på nesten 1.600 kvadratmeter og vanskelig å fylle med innhold. Små virksomheter og mange oppdelte arealer i kaserna tror jeg ikke kommer til å fungere i det lange løp. Det er få innganger, vanskelig å drive firmaprofilering på fasadene, samtidig som småfirmaer ikke nødvendigvis er så stabile. Derfor spiller jeg inn forslaget om å gjøre om bygningen til skole. Det verste er når en fredet bygning blir stående tom i lang tid, mener Klavestad.

– Vi har en skolekabal som må løses. Samlokalisering av Gudeberg og Råkollen har skapt debatt. Fredrikstad internasjonale skole (FRIS) har tatt i bruk de tidligere lokalene til Institutt for journalistikk, og privatskolene Children`s International School og Hans Nielsen Hauge vgs. vil jeg tro kommer til å etterspørre større arealer i årene framover. Løsningen ligger her, midt på torvet i Gamlebyen.

Les også: – En myte at alle i Gamlebyen er uenige (+)

Skolegang i historiske omgivelser

Lars Ole Klavestad mener det må legges til rette for langsiktige, stabile løsninger med én eller noen få store virksomheter, som ikke nødvendigvis er så publikumsrettede.

– Andre alternativer enn skolevirksomhet kunne selvfølgelig ha vært et stort konsulentfirma eller noen avdelinger i Fredrikstad kommune, men en skole kommer til å tilføre liv til Gamlebyen igjen.

– Tenk deg skolegangen midt i vår historiske bydel. Friarealer er det flust av og kort vei til Kongstenanlegget, rett og slett en glimrende beliggenhet. Det er god mulighet for en solfylt skolegård på den gamle oppstillingsplassen, og dessuten er skole en virksomhet som ikke nødvendigvis øker trafikkmengden og behovet for parkering.

(Saken fortsetter under bildet) 

– Det er helt sikkert bygningsmessige utfordringer å gjøre om en tidligere militærkaserne til et skolebygg, men ikke umulig, mener Lars Ole Klavestad. Foto: Tomm Pentz Pedersen 

Løser skolekabalen

Fredrikstad internasjonale skole var for noen år siden i kaserna, skolen bør flytte tilbake, mener Klavestad.

– Rehabiliter Gudeberg skole, flytt Råkollen til det tidligere IJ-bygget på Østsiden. Da kommer den likevel nært Gudeberg og kan ha felles administrasjon og andre fellesarenaer. Og altså FRIS tilbake i kaserna. For øvrig ville Hans Nielsen Hauge vgs. virkelig ha kommet til sine historiske røtter ved å flytte inn i Gamlebyen. Hauge begynte som slaktersvenn i Smedjegaten og ble senere satt i arrest i det gamle rådhuset på torvet – rett overfor kaserna.

Leserbrev: «Korona, en gave til Gamlebyen»

Kalendarisk arkitektur en myte

Selv med sterk kulturinteresse og store kunnskaper innen vern er Lars Ole Klavestad klar på at man må ha evnen til å tenke alternativt, samtidig som man bevarer.

– Det er helt sikkert bygningsmessige utfordringer å gjøre om en tidligere militærkaserne til et skolebygg, men umulig? Overhodet ikke. Hvis dagens rominndeling blir feil i forhold til funksjon, må det tillates å bygge om en del innvendig. Det finnes arkitekter som er gode på sånt, for militærkaserne blir det aldri igjen.

– I presentasjonen av den over to hundre år gamle kaserna snakker vi ofte om at den er bygd etter det kalendariske system. Det vil si at det blant annet er 12 piper, 365 vinduer og 52 rom.  En bygningsmessig myte som har overlevd altfor lenge og som bør avlives en gang for alle, sier Klavestad.

– Det er 222 vinduer, 14 piper og 76 rom i kaserna – noe som gjør at en innvendig ombygging ikke bør by på verneverdige utfordringer med tanke på det temaet i alle fall.

(Saken fortsetter under bildet) 

Kaserna i Gamlebyen har med sine nesten 1.600 kvadratmeter stått tom i fire år. Foto: Tomm Pentz Pedersen 

Fredrikstad kommune må ta lederrollen

Fra Fylkeskonservatorens side ga Lars Ole Klavestad selv mange viktige innspill da kommunen startet opp arbeidet med Gamlebyen-planen for åtte år siden, lite har skjedd siden den gang. Nå håper han visjonen «Gamlebyen mot 2032» skal få fart på det politiske miljøet.

– Jeg er helt enig i det prosjektleder Dag Strømsæther sier. Nå må kommunen komme på banen og samarbeide med Forsvarsbygg, og det haster. Det trengs hard, målrettet og strategisk jobbing. Å fylle et av byens viktigste historiske bygg med innhold og liv er et samfunnsansvar kommunen må ta lederrollen i, og støtte opp om. Vi trenger et bredt politisk engasjement, og ikke kun enkelte partier med i debatten. Fram til nå har det vært altfor stor passivitet, avslutter han.

Les også: – Jeg digger folk som løfter fram slike idéer (+)

Oslo kommune bygger skoler i verneverdige bygninger

Undervisningsbygg Oslo KF eier, utvikler, bygger, drifter og vedlikeholder skolebyggene i Oslo. Foretaket har god erfaring med å rehabilitere vernede bygg.

– I slike oppdrag må det samarbeides om gode løsninger, vi har tett dialog med Byantikvaren og vår bestiller Utdanningsetaten på eksisterende bygg som er vernet eller fredet, sier kommunikasjonsdirektør Trond Borge Ottersen.

– Møllergata og Kunst og Håndverksskolens aktuelle bygninger var fredet etter kulturminneloven. Da vi fikk i oppdrag å gjøre disse lokalene til fungerende skolebygg måtte vi gjøre dette mer på byggenes premisser enn vi vanligvis gjør. Vi hadde nær kontakt med Byantikvaren gjennom hele prosjektet. Begge skolene tilfredsstiller dagens krav til ventilasjon, lyd, lys, brannsikkerhet mm. kun med noen få mindre fravik.

– Har dere tilbakeført tidligere skolebygg som i en periode ikke har vært brukt som skole, eller tatt i bruk gamle bygg som aldri har vært brukt som skole?

– Ja, Fyrstikkalleen skole er et eksempel på dette.  Skolen er en kombinert ungdoms– og videregående skole med om lag 1.000 elever, og ble etablert i august 2010. Deler av skolen utgjøres av verneverdige bygg på 5.000 kvadratmeter fra de gamle fabrikklokalene til Nittedal Tændstikfabrik, forteller Ottersen.

(Saken fortsetter under bildet) 

Fyrstikkalleen skole. Foto: Gasa arkitekter AS / Jiri Havran.

– I bygningen som landskapsarkitekt Lars Ole Klavestad mener bør omgjøres til skolebygg har denne vært brukt som kaserne. Hva er de største utfordringene med å få slike bygninger til å fungere opp mot dagens krav?

– Vi kan ikke gi noen spesifikke kommentarer på bygg som vi ikke har gjort undersøkelser av. Generelt sett, når det gjelder utfordringer i forbindelse med gamle eksisterende skolebygg, så vil ulike bygg kreve ulike tiltak avhengig av type og tilstand på byggende, og hva slags krav og ambisjoner man har til det som skal bygges.

– Noen av de største utfordringene er blant annet ventilasjon som krever mye plass som det ikke er tatt hensyn til i gamle bygg. Både til tekniske rom, men også når det gjelder ventilasjonskanaler. Kravene til lyd og støy for undervisningslokaler er også betydelige. Himlingshøyden er dessuten noe som vil kunne være krevende å tilpasse da undervisningsrom skal ha større høyde enn for eksempel kontorer. For alle skolebygg er tiltak i forbindelse med brann og rømning særdeles viktige, avslutter kommunikasjonsdirektør Trond Borge Ottersen i Undervisningsbygg Oslo KF.