Nyheter

75 år siden den dramatiske slepebåtaksjonen i Østfold

Totalt 70 motstandsfolk bidro sterkt til å stikke kjepper i hjulene for tyskerne en iskald februardag i 1945. – Man finner ikke enkeltstående aksjoner under okkupasjonstida av et sånt omfang andre steder i landet, sier statsstipendiat Petter Ringen Johannessen.

8. februar er det på dagen 75 år siden første ledd i «Operasjon Polar Bear East 6», den såkalte slepebåtaksjonen, ble gjennomført.

Petter Ringen Johannessen ga i 2004 ut en bok om aksjonen, og i anledning 75-årsjubileet skal han lørdag formidle historien under et gratisarrangement på Fredrikstad museum i Gamlebyen. Han mener «Operasjon Polar Bear» er en av de mest omfattende i hele Norge under okkupasjonstida fra 1940 til 1945.

– 70 mann kapret 12 båter og førte dem over grensa til Sverige. Det var godt planlagt, dristig gjennomført og med en liten dose flaks, ble dette utrolig vellykket. Ikke et skudd ble avfyrt. Det finnes helt klart mer kjente og sikkert viktigere aksjoner, men man finner ikke enkeltstående aksjoner av et sånt omfang andre steder i landet, sier Ringen Johannessen.

Fryktet enorme ødeleggelser

Bakteppet for motstandsaksjonen var norske myndigheters bekymring for hvordan krigens sluttfase skulle utspille seg her til lands.

– I London hadde man fått etterretningsmeldinger tidligere i 1944, som tydet på at tyskerne planla en storstrakt ødeleggelse av havna i Fredrikstad, innover mot byen og over på Fredrikstad Mekaniske Verksted. Dette er store og viktige områder, og tyskerne hadde begynt å grave store hull noen meter inn fra kaikantene, med ujevne mellomrom. Like innenfor hadde de satt opp trehytter som var fulle av sprengstoff, forteller statsstipendiat Petter Ringen Johannessen.

– Man fryktet at, hvis tyskerne skulle trekke seg tilbake som følge av en alliert invasjon i Norge, så ville de etterlate seg byer og havneanlegg nærmest i ruiner, fortsetter han.

Et annet aspekt var mistanken om at tyskerne ville fylle Øster- og Vesterelva med såkalte blokkskip.

– Dette var handelsfartøyer og lasteskip som tyskerne brukte slepebåter for å frakte inn – for farvannene her er jo litt trange – og så senke dem. På den måten ville det ikke være mulig å komme seilende inn til Fredrikstad og legge til i det hele tatt.

Les også: «Da Adolf Hitler ville bygge KZ-leir på Øra»

Slepebåten Fix er ett av de elleve fartøyene som ble kapret av dristige motstandsfolk i Fredrikstad 8. februar 1945. Den ble brukt helt fram til 1997, og er nå under restaurering på Isegran ved Kråkerøy.

Slepebåten Fix er ett av de elleve fartøyene som ble kapret av dristige motstandsfolk i Fredrikstad 8. februar 1945. Den ble brukt helt fram til 1997, og er nå under restaurering på Isegran ved Kråkerøy. Foto: Hermund L. Kjernli

Kapret med våpenmakt

Derfor etablerte man noe som het beskyttelsesoperasjoner. Spesialutdannede offiserer ble sendt over til Norge, og en av dem som kom til Østfold var 21 år gamle Inge Steensland fra Stavanger.

Fra sitt aksjonshovedkvarter i vaktmesterleiligheten på Folkets Hus i Fredrikstad, nazistenes høyborg i byen under krigsårene, ledet han 69 lokale motstandsfolk i kapringen av totalt elleve slepebåter i Fredrikstad-distriktet, og en bergingsbåt i Moss.

– Når man visste at tyskerne ikke var i nærheten, ble to og to mann sendt ut for å kapre en etter en av båtene med våpenmakt. De intetanende stakkars slepebåtmannskapene var helt uskyldige oppe i alt dette, men måtte bli med over til Sverige, der de ble internert. Det var ikke noe hyggelig for familiene deres, for de visste jo ikke hva som hadde skjedd, men det var krig og dette var en av de brutale realitetene, sier statsstipendiaten.

Også Lars Aker, en av Nedre Glomma-regionens mest sentrale motstandsmenn, hadde en viktig rolle i «Operasjon Polar Bear». Han var også den siste gjenlevende fra gruppa, men gikk bort mot slutten av 2015.

Les også: Faren sendte brev hjem under krigen - 70 år senere dukket de opp (Demokraten+)

– Forpurret tyske planer

Etter den vellykkede slepebåtaksjonen levde «Operasjon Polar Bear» videre fram til frigjøringsdagen. I mellomtida gjennomførte gruppa ytterligere en suksessfull kapringsaksjon på Øra-kaia, men det var også en rekke andre planer som aldri ble gjennomført.

– Det slapp man heldigvis, for det endte med at tyskerne kapitulerte 8. mai, og da var det fred og ingen fare. Det ble ingen alliert landgang av Norge, men det kunne ingen vite, sier Ringen Johannessen.

Han mener derfor aksjonene i Fredrikstad og Østfold vinteren og våren 1945 kunne fått enda større betydning enn de faktisk gjorde, men at de likevel førte til negative konsekvenser for tyskerne.

– På dette tidspunktet foregikk kampene nede på kontinentet, og titusenvis av tyske soldater ble sendt fra Norge for å hjelpe til. Mange av dem via Fredrikstad og Skjebergkilen, en av de største tyske utskipningshavnene, og skipene måtte ha slepebåter for å manøvrere seg inn og ut. Tyskerne måtte omdirigere, så det forpurret en del av planene deres ved at man gikk glipp av noen tusen soldater på slagmarken.

Inge Steensland var bare 21 år gammel da han ledet «Operasjon Polar Bear» og slepebåtaksjonen. Etter krigen ble han tildelt Nroges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd, og ble senere en svært suksessfull skipsreder.

Inge Steensland var bare 21 år gammel da han ledet «Operasjon Polar Bear» og slepebåtaksjonen. Etter krigen ble han tildelt Nroges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd, og ble senere en svært suksessfull skipsreder. Foto: Ukjent, via Petter Ringen Johannessen

Beskjeden leder

Etter krigen ble Inge Steensland tildelt Krigskorset med Sverd, landets høyeste utmerkelse, blant annet for å ha ledet slepebåtaksjonen. Historien er likevel ikke like godt kjent som for eksempel sabotasjen av tungtvannsanlegget på Vemork og Oslo-gjengens aksjoner i og rundt hovedstaden.

– Mange av de aksjonene og personene fra krigens dager som har fått mye oppmerksomhet i ettertid, hører sammen med at vedkommende har skrevet historiene sine.

– Inge Steensland var en kar som holdt lav profil og ikke brukte så store ord om seg selv, så han fantes ikke i offentlighetens søkelys i det hele tatt, til tross for at han etter krigen startet med to tomme hender og endte opp som verdens største gassbåtreder. Det er nok en av årsakene til at dette har gått litt under radaren, og i tillegg er ikke vi østfoldinger så flinke til å hevde oss selv, mener Ringen Johannessen.

Les også: Populær «avfallsnø» fungerer som ungemagnet (Demokraten+)

– Perfekt spillefilm-materiale

Mange av de store hendelsene fra Norge under okkupasjonstida har også blitt til spillefilmer eller TV-serier, og statsstipendiaten mener også slepebåtaksjonen kunne vært egnet for filmatisering.

– Dette hadde vært perfekt materiale for det. Dramatikk så det holder, midt i bybildet med masse liv og røre på havna, tyskere her og der, sivilbefolkning. Så blir altså totalt 12 båter kapret og ført forbi tyske kanoner. Det er også mange spennende personskildringer og småepisoder fortløpende gjennom denne historien. Samtidig hadde det vært et viktig vitnesbyrd, så det hadde vært utrolig spennende. Men veien fram dit er nok lang, vil jeg tro.

Det skal imidlertid lages en dokumentarfilm om aksjonen i forbindelse med at det neste år åpner et eget krigs- og okkupasjonsmuseum i Gamlebyen, som tar for seg årene 1940-45 i hele Østfold. Det viktigste for Ringen Johannessen er at historiene lever videre.

– Jeg holder mange foredrag om ulike hendelser under andre verdenskrig, og det er gledelig å se at det fortsatt er stor interesse og engasjement rundt dette. I år er også trolig det siste jubileet som markeres med gjenlevende fra krigen, og da har vi som storsamfunn et felles ansvar for å videreformidle til de som kommer etter oss. Det er viktig at det ikke blir glemt, og særlig når man ser hvilke skumle og brungrumsete krefter som nå er på fremmarsj i enkelte land i Europa, avslutter han.

Statstipendiat Petter Ringen Johannessen mener slepebåtaksjonen har alle ingredienser til å bli en god spillefilm. – Hvis noen er interessert, er det bare å si ifra!

Statstipendiat Petter Ringen Johannessen mener slepebåtaksjonen har alle ingredienser til å bli en god spillefilm. – Hvis noen er interessert, er det bare å si ifra! Foto: Hermund L. Kjernli

Nyeste fra Dagsavisen.no: