Utga bok om "slepebåtaksjonen"

-Dette må jo være årets julegave for alle som er opptatt krigshistorien! For mitt eget vedkommende er jeg bare så uendelig glad for at vi spurte Petter om å påta seg oppgaven med å skrive denne boka. Resultatet er blitt imponerende! sier 84-åringen Lars Aker som selv var blant aksjonistene på havna da krigen gikk inn i sin siste fase.

Omtalt i utlandet

Kråkerøyværingen og småbarnspappaen Petter Ringen Johannessen hadde ingen planer om å blir forfatter inntil han i 2001 bestemte seg for lage bok av sin nesten komplette hovedfagsoppgave om Slepebåtaksjonen.

-Som medlem av historielaget og forsvarsforeningen fikk jeg fra frigjøringsjubileet i 1995 og utover stadig bedre kontakt med de eldre kara, det vil si menneskene som opplevde krigen. Den ene historien fascinerte meg mer enn den andre. Så oppdaget jeg etter hvert at Slepebåtaksjonen, som var en del av operasjon ”Polar Bear”, aldri var viet noen egen bok. Den dramatiske historien var bare gjengitt i bruddstykker her og der, forklarer Johannessen om opphavet til verket som nå lanseres som en nasjonal bokutgivelse i 4000 eksemplarer.

Og det er i samarbeide med blant andre Aker den nesten 200 sider tjukke boka er blitt en realitet. Lars Aker, som sammen med motstandshelten Inge Stensland er de eneste gjenlevende fra aksjonen, sier:

-Betydningen av Slepebåtaksjonen var formidabel. Større enn de fleste kan tenke seg. Mange store utenlandske aviser gjorde store oppslag på operasjonen. Hele poenget med kapringen av de elleve slepebåtene var jo at tyskerne ikke lenger skulle få mulighet til å transportere sine styrker pr.båt ut og inn av landet. Tyskernes kjempeskip var helt avhengige av de lokale slepebåtene under manøvreringen på havna. Dessuten hadde vi jo sett hva tyskerne ødela av havner og utstyr nede på kontinentet, sier Aker.

Startet på Folkets Hus

Petter Ringen Johannessen synes selv det har vært ærerikt å få øse av de gamle motstandsmennenes kunnskap om ”Polar Bear” – organisasjonen som skulle forhindre at tyskerne ikke brukte den brente jords taktikk også her sørpå. I boka kommer forfatteren innpå blant annet Folkets Hus i Fredrikstad – en av Milorgs baser i byen:

-Her ble mange av forberedelsene til slepebåtaksjonen gjort. Oppsiktsvekkende i seg selv når man vet at nazistene benyttet mange av kontorene i de samme bygget. Men likevel naturlig når vaktmester Anker Pedersen var blant motstandsmennene. Pedersen hadde jo i sin funksjon til enhver tid kontroll på bruken av bygningen, forklarer Ringen Johannessen.

-Hvordan opplevde du ”Slepebåtaksjonen”, Lars Aker?

-Det var spenning og dramatikk i skjønn forening. Da vi var underveis bortover med båtene fikk ”Frank” problemer med motoren. Den ble liggende å drive i elva. Men med 500 kilo ekstra ”køl” fra oss andre kom fartøyet i gang igjen. En tysk oppsynsbåt, som heldigvis unnlot å stoppe oss, skapte også nerver, sier Aker og tilføyer:

-Det vil være feil å si at det bare var oss 22 som kapret båtene som stod for denne unike operasjonen. Vi hadde omtrent like mange mann på land i Fredrikstad som sørget for overvåking av tyskerne og deres bevegelser. Alt i alt var aksjonen litt av et puslespill, sier 84-åringen som også husker turen hjem til Norge som svært strabasiøs.

-Meninga var at alle skulle være tilbake på jobb nesten morgen, som om ingenting hadde hendt. Da vi klappet til kai med fiskebåten ”Trigg Ø-88” på Slevik 05.00 neste morgen - etter ni timer i tykk tåke, stummende mørke og høy sjø - la jeg for mitt eget vedkommende på sprang hjem til Høifjell. Dit kom jeg 06.30, akkurat tidsnok til å rekke jobben hos Søland på Lisleby! ler Lars Aker hjertelig.