Partiet stiftet sitt lokallag i Fredrikstad så sent som i februar, men har likevel klart å samle sammen nok medlemmer til å levere et listeforslag til kommunevalget i byen allerede i år. Lokallagsleder og førstekandidat til bystyret, David Dutheil, ser fram til å være i en utfordrerposisjon i valgkampen.
– Vi ser på oss selv som den eneste troverdige motstanderen av bompengeringen rundt byen, og håper å markere oss i den saken, sier han entusiastisk.
– Økt frihet
Liberalistene er også et ferskt parti nasjonalt, offisielt registrert i 2016. Partiet – som er tuftet på klassisk liberalisme – stilte for første gang til stortingsvalget i 2017, og i år blir de også et alternativ i en rekke fylker og kommuner.
– Målet vårt er å senke de offentlige utgiftene til et minimum, både kommunalt og statlig. Vi innser at dette ikke er gjort over natta, men må skje over tid, forklarer Dutheil.
– Om partiene var tog, er vi ett som trekker i en annen retning enn alle de andre, og så kan folk selv velge å hoppe av på den stasjonen de ønsker, fortsetter han metaforisk.
Fristen for å levere listeforslag gikk ut 1. april, og i Fredrikstad er det altså 12 partier som ønsker å kjempe om de 55 plassene i bystyret. Ved sist kommunevalg var det 13 partier som stilte i Fredrikstad, men siden da har både Kystpartiet og De Kristne falt fra, mens Liberalistene altså har kommet til.
Ordførerkampen vil stå mellom Jon-Ivar Nygård (Ap) og Truls Velgaard (H), men Dutheil håper mange av Fredrikstad-velgerne også er modne for deres politiske tankegods.
– Vi har ikke mer annerledes ideer enn at vi ønsker senkede skatter og avgifter, reduksjon i offentlig forvaltning og økt personlig frihet. For eksempel kan det være å fjerne noen av reguleringene rundt byggesaker i kommunen, som vi mener er altfor byråkratiske i dag, sier Dutheil.
Nøkterne ambisjoner
– Dere ønsker at politikerne skal bestemme mindre, men søker selv politisk makt gjennom å stille til valg. Er ikke det litt paradoksalt?
– Nei, for hvem skal sørge for at politikerne får mindre å bestemme over, om ikke politikerne selv? Vi ønsker mer makt til enkeltindividet, svarer toppkandidaten.
Likevel har ikke det unge partiet satt seg noen konkret mål om bystyreplass fra høsten av.
– Ambisjonene våre er å være synlige i valgkampen. Vi stiller en liste med 12 kandidater, men er fortsatt et nytt parti som trenger tid på å etablere oss, mener Dutheil.
I 2015 var det Miljøpartiet De Grønne som var i Liberalistenes posisjon, som førstereisparti for velgerne i Plankebyen. Det endte med to representanter i bystyret, og MDG-gruppeleder Henning Aall har følgende råd til deres etterfølgere.
– De må nok være forberedt på at det er mye å sette seg inn i, og at de vil møte krav om praktisk politikk framfor de store ideologiske linjene.
Innbyggernes mann
Han legger ikke skjul på at det har vært en bratt læringskurve, både for ham selv og partikollega Ida Julsen.
– Det har vært fire spennende år, med mange store utfordringer. Jeg har pleid å si at jeg får betalt for 20 prosent, men jobber 120. Forventningene er like store til oss, som til de store partiene, mener Aall.
Som gruppeleder har han vært en markant skikkelse i den store varslersaken i kommunen, og er stolt over det MDG har fått til i sin første bystyreperiode.
– Som kommunepolitikere har vi mange roller, og blant de viktigste er å være et ombud for lokalbefolkningen. Den oppgaven har jeg tatt på alvor, og jobbet mye med enkeltsaker basert på henvendelser fra fortvilede innbyggere, sier Aall.
– Generelt har vi satt et grønnere preg på byen, og mer konkret har vi fått til endringer rundt Sorgenfridammen, og gjort utbygger oppmerksom på hvilke verdifulle naturressurser som finnes i det området. Vi har også spilt en rolle i det som skjer rundt Øra-reservatet.
Nå er partiets mål å doble sin bystyregruppe.
– Vi har etablert et firkløver i toppen av lista, med meg som fjerdemann. Jeg håper ikke nødvendigvis at jeg personlig kommer inn, for jeg har egentlig ikke tid, men ambisjonen vår er å få inn fire representanter, fastslår Aall.