Nyheter

Tom Roger (52) fikk livet i gave

Han hadde bare 12 prosent hjertekapasitet og var innstilt på at livet ville være over i løpet av få måneder, Tom Roger Østerback-Hansen. Så fikk han en telefon fra Rikshospitalet.

Bilde 1 av 2

52-åringen skulle få et hjerte tilhørende en annen person!

– En kan godt si jeg fikk livet i gave. Jeg skulle normalt sett vært død nå, medgir Nabbetorp-karen mens samboeren Kari Bossum (49) gir sin kjære en go`klem.

STO LAST OG BRAST: Samboeren Kari Bossum (49) fulgte Tom Roger fra å være dødssyk til å bli frisk som en fisk.

Ingen forvarsel

Snart fire måneder etter hjertetransplantasjonen på Rikshospitalet føler den tidligere produksjonsarbeideren ved Gilde et behov for å dele sin historie med andre hjertesyke mennesker der ute.

– En hører jo nesten hver dag om folk midt i livet som rammes av hjerteinfarkt og om hverdagen som går i grus. Man gripes av panikk. Huset og båten skal selges og man blir mer opptatt av å forberede ens egen begravelse. Men for de aller fleste går livet heldigvis videre. Også for meg som egentlig var sjanseløs, smiler han skjevt.

– Hva skjedde?

– Jeg hadde vært på et kurs i oktober 2013 og skulle gå på en restaurant for å ha det sosialt sammen med de andre deltakerne. Inne i puben i det jeg skulle bestille et glass øl blir det bråstopp. Jeg deiser rett i gulvet. Årsak: Et særdeles kraftig hjerteinfarkt. Sykebilen kommer og legene kjemper i hele åtte minutter for å få meg i gang igjen. Deretter bar det til SØF og senere Ullevål hvor jeg ble lagt i kunstig koma. Etter drøyt fem uker kom jeg tilbake i Fredrikstad med innoperert pacemaker, forteller Østerback-Hansen og fortsetter:

– Selv om de fantastiske legene hadde reddet meg fra å dø viste det seg ganske snart at jeg skulle fortsette å være alvorlig hjertesyk. Når infarktet blir stort nok vil hjertet som kjent ikke reparere seg selv. Det resulterte i at jeg i snitt fikk et nytt, lite infarkt annen hver måned over flere år. Samtidig ble jeg gradvis svakere. Underveis besluttet imidlertid Rikshospitalet at jeg skulle få utredet muligheten for å få satt inn et nytt hjerte. Mitt eget hjerte hadde da – i oktober 2018 – en kapasitet på bare 12-15 prosent. Og selv hadde jeg fått beskjed om at jeg bare hadde et snaut år igjen å leve, påpeker han.

Ventet i bare fem uker

Bare fem uker etter at hjertelegene ved Rikshospitalet hadde fastslått at Fredrikstad-karen var helsemessig i stand til å ta i mot et donorhjerte kimte telefonen hjemme i Nabbetorpveien.

– Det var en søndag og klokka var 15.15. «Vi har fått et hjerte som passer til deg. Er du klar? Kan du komme med en gang?» lød spørsmålene fra «Riksen». Selv om jeg tidligere hadde fått beskjed om at det ville gå mellom et halvt til ett år – og ikke fem uker – før jeg eventuelt kunne få et nytt hjerte, sto reisekofferten klar. Allerede natt til mandag var jeg ferdig operert og fem dager senere var jeg i stand til å gå rundt på egne ben. Helt fantastisk! smiler familiefaren fra øre til øre.

– Hvordan er det å leve med en annen manns hjerte?

– Det går kjempefint. Jeg føler meg minst like frisk og rask som før jeg fikk infarktet for snart seks år siden. De dyktige legene som følger meg opp sier også at forutsetningene er de beste for at jeg skal leve like lenge som alle andre. Selv tror jeg at jeg skal bli minst 90 år, humrer Tom Roger som nå ser fram til mer kontakt med barnebarna og bonus-barnebarna.

– Når du har så lite ork som jeg hadde i fjor var det ikke mulig å legge seg utover gulvet å leke med ungene. Jeg har på mange måter gått glipp av barnebarna våre i lang, lang tid. Men det skal vi nå ta igjen, smiler hjertepasienten som også vil bruke av sin tid på å fortelle om sine erfaringer til lag og foreninger.

– Det viktigste for oss som kommer i slike situasjoner er å tenke positivt. Man må ikke gripes av angst og panikk men heller si til seg selv at «dette skal gå bra!!», sier en engasjert Tom Roger Østerback-Hansen til Demokraten.

FAKTA: Hjertetransplantasjoner

* Siden 1983 er det ifølge Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke blitt utført 461 hjertetransplantasjoner ved Rikshospitalet.
* Sykehuset er det eneste i Norge som får utføre slike inngrep. I 1986 ble den første hjertetransplantasjonen på et barn utført i Norge.Hjertetransplantasjoner er kun aktuelt ved uttalt hjertesvikt når alle andre muligheter er forsøkt. De vanligste årsakene til transplantasjonsbehov er koronar hjertesykdom og kardiomyopati. Blant barn er det særlig medfødt hjertefeil eller klaffefeil som er årsaken.
* Rikshospitalet er et av de største transplantasjonssentrene i verden, og er medlem av den europeiske samarbeidsorganisasjonen Eurotransplant. Det innebærer at sykehuset også har tilgang på organer fra andre land, blant annet Tyskland, Nederland, Belgia, Luxembourg, Østerrike og Slovenia.
* Det er alltid mangel på organer, men 90 % av pasientene som står på venteliste ved Rikshospitalet får et nytt hjerte. Dermed er sjansen stor for at de åtte som står på listen per i dag vil overleve.
Kilde: Rikshospitalet/LHL

Mer fra Dagsavisen