Stavkirken – Norges bidrag til verdens kulturarv

Denne gang bråbestemte jeg meg, svingte hardt til høyre og kjørte opp en forholdsvis bratt bakke, rundt en sving til venstre – og der lå stavkirken.

En buss med polske turister holdt på å fylles, de siste fotografiene og selfiene ble tatt – og jeg var alene med stavkirken som, sammen med vikingskipene, er Norges viktigste bidrag til Verdenskulturarven.

Aktiv kirke

Dessverre kom jeg to minutter for sent til å kunne få sett den innvendig. I august stengte den dørene kl. 17:00 og ikke kl. 18:00 som den hadde gjort i juni og juli. Så det ble å beskue kirken fra utsiden, men det var interessant å se hvordan man kunne bygge kirker på 1100-1200-tallet. Ringebu stavkirke er fortsatt en aktiv kirke og har altså stått på den samme plassen i om lag 900 år. Før denne stavkirken mener ekspertene at det hadde stått en stolpekirke der.

28 stavkirker

Stavkirken er (naturligvis) ikke helt original. Den har vært igjennom ombygninger – og en gang var den også malt helt hvit. I 1630 ble den utvidet til å bli en korskirke, da fikk den også det karakteristiske, røde tårnet, og i 1921 ble den restaurert. Norge har den største samlingen med stavkirker, som var en vanlig byggemåte av kirker i Nord-Europa, med 28. Sju av dem tilhører Fortidsminneforeningen, tre eies av staten og de resterende av Den norske kirke.

I Sverige er det bare en stavkirke igjen.

Vedlikehold

Den bærende konstruksjonen i kirken er staver (stolper) som står på liggende sviller. Disse er lagt på steiner eller heller. Etter Svartedauen forfalt mange kirker og ny kirkelov (1851) gjorde at enda flere ble revet. Loven fastsatte nemlig at 3/10 av menigheten skulle få plass i kirken – og da ble stavkirkene for små. I dag er det vedlikeholdsarbeidet av stavkirkene som er viktig og Riksantikvaren har iverksatt et program for å kunne avhjelpe dette. Behov for restaurering kommer også av at stadig flere turister har oppdaget denne kulturarven og både kirken selv og området omkring slites.

Stavkirkepreken

I den gammelnorske homilieboken finnes en egen stavkirkepreken. I denne prekenen tolkes alle deler av kirkebygget og inventaret symbolsk: «De fire hjørnestavene i kirken er et tegn på de fire evangeliene, for deres lære er de sterkeste støttene i hele kristendommen. Taket i kirken er tegn på de mennesker som i tankene hever sine øyne opp fra alle jordiske ting mot den himmelske ære, og med sine bønner verner kristenfolket mot fristelser slik taket verner kirken mot regn…….».

Skjærsilden

I middelalderen var det mulig å kjøpe seg ut av skjærsilden og folk hadde med seg mynter til kirken. Ikke alt havnet i kollektbøssa, noen falt på gulvet og ned i sprekken mellom bordene. Under gulvene i stavkirkene har forskerne funnet over 10000 mynter, de fleste fra 1100-1200-tallet. De er også med på å forklare hvordan handelsrutene var i middelalderen.