Det svenskemediekonsernet Mittmedia - som eier 18 dagsaviser, 11 gratisaviser samt flere kommersielle radiostasjoner og trykkerier - kan komme til å sparke 422 journalister og gjøre alle lokalavisene til gratisaviser.
Dette fremgår av et intervju i Dagens Nyheter med konsernets tidligere redaksjonelle sjef Anna-Karin Lith.
Konsernsjef Per Bowallius kaller påstandene fra Anna Karin Lith for «ett lösryckt scenario», men styreleder Jan Friedman bekrefter at styret har drøftet både «Alternativ A», som er en fortsettelse av dagens drift, og «Alternativ B», som altså representerer en dramatisk endring av medielandskapet.
Pressestøtten
Når inntektene fra nettet ikke kompenserer for fallende opplag og annonseinntekter i papiravisene, må mediene tenke nytt. Men forslaget fra Mittmedia ryster likevel Sverige, ikke bare fordi så mange journalister står i fare for å miste jobben, men først og fremst fordi en så radikal endring av medielandskapet, vil kunne ha en dramatisk negativ påvirkning på demokratiet.
Både Sverige og Norge har en ordning med direkte pengestøtte til mediene. Mittmedia får 60 millioner svenske skattekroner. I Norge får for eksempel de fire største avisene i Mentor Medier (Vårt Land, Dagen, Dagsavisen og Rogaland Avis) ca. 114 millioner skattekroner i direkte støtte.
Politikerne ønsket i sin tid å opprettholde minst to aviser med ulik polisk holdning på hvert utgiversted. Etter hvert som avisene løsrev seg fra partiene skulle pressestøtten bidra til at borgerne fikk et medietilbud som er preget av mangfold, kvalitet og fordypning.
Mediepolitisk kollaps
I et innslag i Aktuelt i SVT 18. august fastslo journalist og forfatter Po Tidholm at Mittmedias «Alternativ B» representerer et mediepolitisk kollaps og et næringspolitisk havari. Han stilte spørsmålet hvordan politikerne kunne se på at Mittmedia kunne underlegge seg en firedel av Sveriges aviser helt uten konkurranse.
Tidholm angriper argumentet om at vi trenger store aviskonserner for å møte de utfordringene mediene står over for. Faren med store aviskonserner som har et tilnærmet lokalt avismonopol i store deler av landet, er at konsernet vil kunne rasere store deler av medielandskapet når krisen inntreffer. Det er et argument som det har vært vanskelig å få gjennomslag for i mediene, som selv styrer mediedebatten.
Arbeidskrevende
Journalistikk som skal tjene demokratiet, er arbeidskrevende. Uansett såkalt publiseringsplattform,. finnes det ingen enkel løsning på hvordan man kan innhente, bearbeide og presentere informasjon for et demokratisk formål. Men ingen synes å ha en løsning på hvordan man skal møte krisen.
Både i Sverige, Danmark og Norge kommer det snart medieutredninger. I mellomtiden går mediene i takt mot noe man ikke vet hvor ender.
Det største problemet er kanskje nettopp at debatten styres av mediene selv. Men jeg har vært med lenge nok til å se profetene komme og gå. Akkurat nå er det de digitale forståsegpåerne som leder an i mot ukjent mål.
(Til lesernes opplysning: Jeg har aksjer i Mentor Medier.)
