Vikingferie i Landeparken

- Dette er sommerferien vår, forteller viking-kremmeren Thia Amalie Johansen (8).

I forberedelsene til Olavsdagene har hun laget smykker som hun selger til de besøkende på markedet

. - VIKINGSMYKKER TIL SALGS, roper hun av full hals.

- Det er fint her, men litt vanskelig å sovne på kvelden, forteller hun.

Når markedet stenger, kommer vikingene frem. Da besøker de hverandres teltleire, prater og ler høylytt.

- Jeg selger ikke smykkene for å tjene penger egentlig, det er bare for gøy, men for det jeg tjener kan jeg kjøpe meg ting. Jeg får ikke kjøpe noe uten at mamma eller pappa har sagt ja først, men det har jeg visst gjort allikevel, sier hun og ler før hun viser meg glasshjerter og andre småting hun har brukt inntektene sin på.

Levende arkeologi

Jann-Erik Johansen (36), Thias far, har tidligere på dagen vært vakt under et bryllup, en seremoni fra gamle danske og islandske tradisjoner fra vikingtiden. Overalt hvor du går på markedet henger lukten av brent ved i lufta, bål er å se hvor enn du går.

En smed jobber med et stykke glødende metall. To gryter henger over flammene og om noen timer vil kjøttsuppa være klar. Drikkehorn, brosjer, sverd, ja, hva enn Ragnar Lodbrok ville kunnet plukket opp på et marked på en av sine turer fra kongesetet Kattegatt selges i bodene på alle kanter.

- Vi setter oss inn i hvordan det var å leve på den tiden, med hele familien. Og det som er så flott, forteller han og peker på teltene rundt seg.

- Er at alle som er i gruppa di blir som en egen familie her. Jeg passer ungene deres, de passer ungene mine, og vi passer på hverandre hele tiden. Det blir et fint samhold oss imellom.

Entusiasmen vikingene viser på ulike festivaler rundt i Europa, er med på å videreformidle en skandinavisk kulturarv.

- Hvis vi ikke gjør dette så autentisk som mulig, er det ikke vits i å holde på med dette. For det er levende arkeologi vi holder på med. Vikingene var praktisk anlagt, og ikke alt vi vet i dag fungerer på denne måten, for vi opplever at det ikke fungerer for oss når vi prøver det ut, forteller han.

Teltet bak ham er der familien lever under dagene på Olavsdagene, et lite stykke fra hjemmet i Fredrikstad.

- Teltet er ikke komplett på innsiden enda, det tar litt tid å bygge opp et komplett telt, legger han til. Foreløbig sover de på luftmadrasser, men med tiden vil det oppgraderes til et mer autentisk sovested når de skal på tur.

Gøy, men en tilvenning

Men som kona til en viking, er det ikke alltid like lett å vende seg til livet i en landsby, som under Olavsdagene.

- Det er veldig fristende og så kommer man på leir første dagen, når man har tre små (døtre), og får en liten oppvåkning første natta da man blir minnet på at unger ikke er vant til å leve sånn. Så kommer den andre dagen og man tenker bare Nå vil jeg hjem, sier Michelle Johansen (32) og ler.

- Så går det litt over og ting begynner å roe seg ved at det går bedre. For det er jo veldig koselig her og barna synes det er gøy, men det er en tilvenningsprosess. Det er alt det man ikke er vant til som å gå ut på do, ikke noe plastikk, ikke noe tv, som gjør at de må tenke på en helt annen måte.

For familiens eldstemann ser det ut til at prosessen har gått bra, der hun sitter med smykkene foran seg og forsøker å lokke til seg kunder ved å skrike så hele plassen hører henne; VIKINGSMYKKER TIL SALGS, igjen.

I en plastikifisert, skjermbasert hverdag, er landsbyen på Olavsdagene slikt man vil huske for resten av livet når man blir voksen. Man gjorde noe annet. Man så to voksne mennesker knytte sine bånd i et giftemål i en seremoni fra fortiden.

Man opplever at verden har andre ting å tilby enn store haller av noen lekeplasser. At naturen er den perfekte leke- og læreplassen. Og for familien Johansen ser det ut til å være den perfekte ferien, tross tilvenningen som hører med.