Langt ut på allfarvei, på god avstand fra kommersiell popkultur, finner vi Crescendostrykerne som iherdig perfeksjonerer skjønnhet. Unge mennesker som drar buene over instrumenter Beethoven, Bach og Mozart komponerte stykker til.
En gang var de i kulturlivets sentrum, men i moderne tider har de måttet vike for instrumenter, og sjangere, som produserer stjerner av en helt annen sort. Men allikevel er det pågang hos strykerne.
- Det er veldig populært å gå hos oss, sier Vigdis Irene Kristiansen, fagleder for musikkavdelingen og fiolinlærer ved Kulturskolen i Fredrikstad. - Vi har lange ventelister for strykeinstrumenter. Det er få som slutter når de har begynt og som regel fortsetter de å spille. De yngste her i dag er seks år, men barn kan begynne helt ned i fireårsalderen.
Barn som knapt er ferdig med å få melketenner er i gang med sin streben etter å mestre et instrument på kulturskolen.
- Som regel fortsetter de hos oss til de går ut av videregående. For de fleste er det en hobby de fortsetter med når de er ferdig på Kulturskolen, noen blir musikkpedagoger og et fåtall blir utøvende kunstnere. Stort sett er de her for å ha det moro, avslutter Kristiansen og legger til at de har to strykekonserter i året, på vår og sommer.
Fra cosplay til fiolin
- Hei, var du på festivalen i helgen, sier en jente som kommer bort til meg, et utadvent fjes jeg trenger et par sekunder på å kjenne igjen.
Madeleine Malmberg (11) er ikke utkledd som Hermine i dag og vi er ikke på Sci-fi festivalen. I dag er hun ikledd rollen som ung fiolinist. Hun er minst like interessert undertegnedes rolle som journalist der hun graver etter svar på hvordan det er å intervjue folk.
- Jeg kunne tenke meg å bli journalist eller musiker, men hver gang jeg står på scenen prøver jeg å stå så langt bak som mulig, siden jeg har sceneskrekk. Under juleforestillingen vår klarte jeg å besvime, sier den utadvente fiolinisten.
- Det var egentlig cello jeg hadde lyst til å spille, men det var kø for å begynne med den, så da valgte jeg fiolin mens jeg venter.
Hun vil vite mer om hvordan jeg jobber som journalist og om jeg også skriver om negative ting hvis jeg ser det når jeg er på jobb. Ja, må jeg medgi, hvis jeg opplever at noe ikke er godt gjennomført så må man jo selvsagt fortelle det, men det handler mer om å formidle enn å være ute etter å ta noen.
Hun nikker ivrig og sier at hun gleder seg til tiden fremover.
- Jeg har kommet meg fort frem i orkestrene og gleder meg til utenlandsturer meg de jeg spiller sammen med. Tidligere var orkesteret i Japan, men da spilte hun ikke i den aldersgruppen og var ikke med, forteller hun.
- Du vil ut i verden da, spør jeg henne og hun nikker stort der hun står, 11 år og full av sofistikerte valg.
Med Bach og Beethoven
Å sette i gang med et strykeinstrument kan virke pretensiøst av så små tasser, men de mestrer strengene forbausende fort.
- Det var ganske vanskelig i starten, men nå går det mye bedre, sier Julie W. Skogrand (11), som spiller fiolin på fjerde året.
- I begynnelsen var tonene veldig sure, men det tok rundt et halvt år å ikke spille surt lenger. Vi begynte litt forsiktig og så ble det hardere og hardere etter hvert.
- Jeg har tenkt litt på hva jeg skal gjøre i fremtiden. Det kan hende at jeg kommer til å gå på musikklinjen, men det kommer litt an på, sier Nina Rydningen (11), som har spilt fiolin like lenge som Julie. Hun liker å spille glad musikk, sier hun, for det passer henne godt.
- Jeg synes Johan Sebastian Bach og Beethoven har lagd veldig mye bra. Det er de to som er mine favoritter, sier hun, med perfekt uttale av Bach.
Julie samstemmer, de to gamle herrene lagde den flotteste musikken, ifølge de to unge jentene. Om ikke annet så har klassisk musikk en fremtid i alle disse unge menneskene som onsdag kveld var samlet i bibliotekets aula.
