Nå er det opp til partiene på Stortinget å få de økonomiske endene til å møtes

Den økte tilstrømmingen av flyktninger og migranter vil koste Norge nærmere ti milliarder kroner neste år. Det er bakgrunnen for det justerte statsbudsjettet for 2016 som statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen presenterte fredag. Regjeringen foretar en rekke grep for å finne inndekning for denne store ekstraregningen. En stor del av summen dekkes innenfor bistandsbudsjettet. Videre legges det opp til å bruke litt mer oljepenger. Skattelettelsene blir også noe redusert.

Nå er det opp til partiene på Stortinget å få de økonomiske endene til å møtes. Sp-leder Tryge Slagsvold Vedum tok nylig til orde for et bredt forlik om innvandrings- og flyktningpolitikken. Ap-leder Jonas Gahr Støre gikk også langt i den retningen. Mye tyder på at det nå vil være større grunnlag for bred enighet på dette feltet enn på lenge. Tekstforslag i asylpolitikken kan saktens bli gjenstand for et slags forlik, men ekstrakostnadene inngår som en del av det samlede statsbudsjettet. Her er regjeringen i realiteten tvunget til å gjøre opp regningen med støttepartiene KrF og Venstre.

Regjeringen har allerede i utgangspunktet kommet KrF og Venstre noe i møte ved å justere skatteopplegget. Grepet med redusert skatt for selskaper og personer ligger riktignok fortsatt inne, men regjeringen har brukt ostehøvelen over hele skalaen slik at de samlede skattelettelsene blir mindre for alle enn først foreslått. Samtidig er innretningen på formuesskatten justert slik at de trolig blir lettere å svelge for støttepartiene.

Vi bør ta med at regjeringen står fast på at gifte og samboende pensjonister skal få et ekstra løft neste år. Denne saken er så viktig for Fremskrittspartiet at her har regjeringen ikke noe å gå på. På den annen side har KrF og Venstre skissert egne forslag som gir stor fallhøyde.

Regjeringens forslag om å føre en stor del av asylregningen på bistandsbudsjettet blir ikke nådig tatt imot i KrF. Det er en internasjonal ordning for en slik budsjettering, og land som Sverige og Danmark gjør det i mye større grad enn regjeringen nå legger opp til for neste år.

Faktum er derfor at regjeringen rent teknisk kunne ha dekket en enda større andel av asylregningen over bistandsbudsjettet. I KrF misliker man sterkt at verdens fattige settes i stikken for at Norge nå får nye ekstrautgifter til å ta imot asylsøkere. Spørsmålet er om KrF-flokken lytter til hjertet eller hjernen.

De borgerlige partiene må være villige til å sette kjepphester på stallen og svelge noen kameler i tillegg. Her finnes det ingen gratis lunsj.