Mye rør fra Frp

I kjølvannet av terrordrapene i København forrige helg, forsøker flere Frp-politikere å trekke det såkalte innvandringskortet. Frp-nestor Carl I. Hagen var kjapt ute med å trekke parallellen til innvandringsfiendtlige Max Hermansen, som får minimal støtte i en situasjon der han ikke lenger får jobbe i Oslo-skolen.

«Må Max Hermansen bli drept før befolkningen våkner når det gjelder snikislamifiseringen og den voksende ettergivenhet for press fra ulike islamistiske pressgrupper?» spurte Hagen på Facebook. Den tidligere Frp-lederen ville slå et slag for at ytringsfriheten må gjelde alle, ikke bare dem som er politisk korrekte.

Tirsdag anklaget stortingsrepresentant Erlend Wikborg (Frp) tidligere statsminister Kåre Willoch (H) for «å ha bidratt til jødehatet generelt og gitt legitimitet til det». Bakgrunnen var en gammel uttalelse som Willoch kom med i 2009, da han hevdet at Barack Obama neppe kunne skape fred i Midtøsten siden den amerikanske presidenten hadde en jøde som stabssjef. Poenget til Willoch var at USA ikke burde ha en person, som tidligere hadde meldt seg frivillig på Israels side, i en slik meklingssituasjon.

Torsdag gikk Frp-nestleder Per Sandberg ut i avisen Klassekampen og hevdet at «framelskingen av det multikulturelle samfunnet har slått feil». Han mener at de andre partienes «fargerike fellesskap og multikulturelle forsøk har spilt fallitt». Sandberg forsvarer også Hagens bruk av ordet snikislamifisering. «Så lenge islam greier å flytte grenser, blir det en form for sniksislamifisering», forklarer Sandberg og poengterer at debatten må tas, uavhengig av enkeltepisoder.

Sandberg har rett i at vi må ta debatten om innvandringspolitikk og det multikulturelle Norge, men alt til sin tid. Når vi opplever grufulle handlinger, som de i Paris og København, gjelder det å holde hodet kaldt. Innvandringen skaper utfordringer, både kulturelt og når det gjelder den konkrete integreringen. Systemet er ikke perfekt, og vi må alle jobbe med å bedre våre holdninger. Men ytterliggående islamister må ikke slås i hartkorn med den jevne muslim.

Når debatten tas i direkte forlengelse av tragiske hendelser, blir den ofte karikert og unyansert. Carl I. Hagen vet inderlig godt at han skaper unødvendig polarisering når han nå trekker inn Max Hermansens sak. Erlend Wiborgs bevisste misbruk av Kåre Willoch er enda verre. Per Sandbergs uttaler seg mer elegant, men også han forsøker å utnytte situasjonen for å løfte Frp i en tid da partiet ligger svært lavt på målingene. Når Frp rører ukontrollert i gryta, kommer mye stygt grums til overflaten. ANB