For noen uker siden skrev vi her i spalten om hvordan eiendomsrett oppstår, opphører og overføres. En av mer spesielle formene for overgang av eiendomsrett er hevd. Ved hevd kan man oppnå eier- eller bruksrettigheter ved å bruke ting eller eiendom som tilhører en annen.
Reglene om hevd, er blant de regelsett med lengst historiske røtter. Hevdsreglene er en del av en felleseuropeisk rettstradisjon, som går tilbake til romerretten.
Litt forenklet sies det gjerne at tre grunnleggende vilkår må være oppfylt for at den som krever rettigheter på grunnlag av hevd skal bli hørt med sitt krav. For det første må bruken ha vært langvarig og sammenhengende. For det andre må bruken ha vært eksklusiv og utført med en viss intensitet. Og sist, men ikke minst, brukeren må ha vært i god tro.
I dagens artikkel tar vi for oss hovedreglene for hevd.
Reglene om hevd er nå lovfestet i hevdsloven. Etter loven kan det hevdes eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom, løsøre og verdipapirer. I dagens gjen-nomregulerte samfunn er vel nep- pe hevd i verdipapirer særlig praktisk. Reglene om dette blir derfor ikke behandlet her.
Loven gjør også viktige unntak for gjenstander med arkeologisk, historisk, kunstnerisk eller vitenskapelig verdi. For disse er utgangspunktet at det ikke kan hevdes rettigheter.
Hevderverv
Hevderverv oppstår når noen har brukt en annens ting eller eiendom over lang tid. Utgangspunktet for hevden er ofte en rett brukeren har hatt, men som det ikke lenger er mulig å føre bevis for. Et praktisk eksempel fra vårt område kan være at hytteeieren får fått en veirett av grunneier, over hans eiendom. Avtalen om dette ble inngått muntlig, og ble praktisert i fred og fordragelighet så lenge grunneieren levde. Så dør grunneier, og arvingene forsøker å få stanset bruken. Gitt at vilkårene er oppfylt, vil hevdsreglene kunne sikre at hytteeieren kan fortsette å benytte sin rett.
Hevd deles hevd inn i to hovedgrupper, eiendomshevd og brukshevd.
Hevd av eiendomsrett
Hevdstiden for eiendomsrett til fast eiendom er 20 år. For løsøre er den 10 år. Dette medfører at man må ha brukt den faste eiendommen, eller tingen som om man skulle eid den i hele denne perioden. Bruken må ha skjedd uten avbrudd. Et praktisk eksempel her, er eiendomsretten til en del av naboens eiendom. Dette skjer ofte ved eldre eiendommer, hvor eiendomsgrensene er uklare.
Hevd av bruksrett
En bruksrett, eller servitutt, er retten til å bruke en annens ting eller eiendom. Her er det altså retten til bruken som er det sentrale, og ikke selve eiendomsretten. Et av de mest praktiske eksemplene er veirett. Dette er retten til å ferdes over en annens grunn.
Også her er hevdstiden 20 år for bruksrett over fast eiendom, og 10 år for bruksrett til løsøre. Og også her må bruken ha vært eksklusiv, og ha skjedd uten avbrudd.
Kravet om god tro
Den som hevder, må gjennom hele hevdstiden være i god tro. Dette medfører at vedkommende må tro at den bruken han utøver er rettmessig. Konsekvensen av kravet er at man ikke kan vinne frem ved ta seg til rette. Den som vet at han ikke eier tingen, men likevel bruker den vil ikke kunne hevde.
Avbrytelse av hevd
Dersom rette eier av en fast eiendom, eller en løsøregjenstand kommer under vær med at en annen bruker det som er hans, kan han stanse vedkommendes hevd ved å anlegge søksmål mot ham.
Andre hevdslignende regler De vanligste reglene her, er reglene om alders tids bruk og reglene om tålt bruk.
Reglene om alders tids bruk er ikke lovfestet. De er utviklet gjennom årelang rettspraksis, og går i korthet ut på at lang tids bruk av eiendommen, kan etablere en rettighet til bruken av den. Også her er det et vilkår at bruken har skjedd sammenhengende, og at brukerne har vært i god tro. Normalt legger man til grunn at bruken må være utøvd i 100 år, før det kan sies å være etablert noen rettigheter. Alders tids bruk skiller seg, noe forenklet forklart, fra hevd ved at det ikke stilles noe krav om at bruk må ha vært eksklusiv. Det typiske eksempelet er alminnelig ferdselsrett.
Tålt bruk kjennetegnes av at man har tillatelse til bruken, uten at man kan sies å ha en tilsvarende rettighet.
Tillatelsen kan trekkes tilbake når som helst. Det følger av hevdsloven at tålt bruk stenger for hevd.
