Forener kreftene om stenhoggermonumentet

Plankebyen, som også var stenhoggerbyen i siste halvdel av 1800-tallet og fram mot 2. verdenskrig, skal ære de mange tusen sliterne som hadde sine arbeidsplasser i distriktets mange stenbrudd. Et kraftfullt, synlig monument vil i overskuelig framtid bli plassert på et strategisk sted i sentrum – når kommunen omsider finner et egnet åsted.

Beer ble grepet

-Jeg leste i Demokraten for kort tid siden om Harald Thoresen og de andre karene som står på for å få reist minnesmerket over de tidligere hardtarbeidende stenhoggerne. Så slo det meg; kan jeg – som er født inn, og jobber i dette miljøet - bidra moralsk, faglig og økonomisk? Jo det kan jeg! forteller en energisk Anders Beer, sønnesønn-sønn av legendariske Nicolai Sivert Beer.

Dermed tok etterkommeren av stenhogger-gründeren, som i 1913 hadde 2000 mann på lønningslistene, initiativ til å spleise Harald Thoresen med en av de siste utøverne i yrket i mils omkrets – Stefan Gustafsson i Näsinge. Demokraten ble med på turen over til Norra Bohuslän, et distrikt som også har rike stenhoggertradisjoner.

-Jeg tenkte kanskje at entusiasten Thorese kunne ha gleden av å hilse på en ekte stenhogger slik han ser ut i 2004. Ja, for det finnes faktisk noen få igjen, forklarer Anders Beer mens han presenterer de to for hverandre.

Og snart løper sten-praten for fullt. Mellom stenindustri-eier Beer, hans svenske granittleverandør og pensjonisten fra Kråkerøy som i snart fem år har forberedt monumentet kommunen strever med å finne plass til.

Gir sin skjerv

Uten å konkretisere kronebeløp, annet enn i ”noen titusener”, synes Anders Beer det er naturlig å gi prosjektet økonomisk drahjelp.

-Jeg er på ingen måte ute etter å få risset inn Beer-navnet verken hos monument-komiteen eller andre steder. Men når du har et opphav som meg forplikter det likevel å stå folk som Thoresen & Co bi – selv om Beer Sten A/S i 2004 bare teller sju mann pluss meg selv, forklarer firmalederen.

-Jeg kan ikke si annet enn at jeg på komiteens vegne er ydmyk over generøsiteten som vises. Selv om vi dag har drøyt 40.000 kroner til disposisjon vil stenhoggermonumentet beløpe seg til langt større summer før vi er i mål. Men jeg og komiteen har med vilje utsatt både pengeinnsamling, utvelgelse av kunstner osv. inntil vi har fått beskjed om hvor minneskulpturen skal stå, forklarer Harald Thoresen og tilføyer:

-N.S. Beer var jo blant de aller største aktørene i denne bransjen i flere årtier. At vi får opprettet denne kontakten ser jeg som utelukkende positivt. For sant å si; det er snart ingen igjen som kjenner dette faget lenger.

Parallelt med Bohuslän

Og mens feiselen klinger i berget der vest for Näsinge-flyplassen, skyter Beers svenske samarbeidspartner inn:

-I tidligere tider var jo Østfold og Bohuslän for ett stenhogger-distrikt å regne. For å illustrere dette så har min far, bestefar og oldefar hatt et tett samarbeide med Anders` sine tilsvarende forfedre. Vi har handlet med hverandre i mer enn 100 år!

-Vil granitten til monumentet i Fredrikstad bli hentet fra Sverige?

-Nei, det er vel mest riktig stenen tas ut på norsk side, sier Gustafsson og får nikkende blikk fra Beer og Thoresen.

Verken Bohuslän eller Østfold har så langt minnet stenhoggerne med egne skulpturer – med unntak av et lite monument som ble satt opp på Lunde og innviet av Jens Stoltenberg i 2002. Nå, to år senere jobbes det imidlertid for fullt med at både Fredrikstad og Hunnebostand (ved Smögen) skal få hvert sitt store monument.