Skoleuniform - en hatet drakt!

I klassesamfunnet England som jeg vokste opp i, var skoleuniformen kanskje det enkeltsymbolet som klarest fortalte hvor fattig eller rik du var!

Dette virker paradoksalt. Er ikke meningen med skoleuniform nettopp at den skal jevne ut elevenes utseende?

Jo, på godt og vondt, så er det en del av den teoretiske baktanken. Og det er nettopp den tanken som enkelte skoler i Fredrikstad har forfektet i det siste, med håp om å benytte skoleuniform som et våpen i kampen mot motepress.

Dessverre opplevde jeg at i praksis fungerer det helt annerledes.

Hovedgrunnen er at en skoleunform er NØDT til å være en meget dyr investering. Den kan ikke masseproduseres. Tvert om, det vanligste er at skolen inngår avtale med én leverandør, og leverandøren utnytter sitt monopol.

I tillegg skal uniformen lages av dyrt stoff - de som bærer den representerer jo skolen!

Virkeligheten jeg opplevde, og som er uforandret i England i dag, er at kun økonomisk velstående familier hadde råd til å fornye uniformen så ofte som skolen ønsket. I familier med flere barn var uniformen ofte nedarvet fra større søsken.

I hver klasse var uniformens tilstand den klareste pekepinne på hvor mye dine foreldre tjente - og for både medelever og enkelte dårlige elever var det en yndet måte å mobbe de mindre velstående elevene på.

Et annet argument i Norge FOR uniform har vært at den øker elevens følelse av tilhørighet til sin skole. Igjen opplevde jeg en annen virkelighet. Som 15-, 16- og 17-åringer flest kom jeg og mine samtidige til å betrakte uniformen som tvangstrøye. I en periode da vi ønsket å uttrykke vår egen personlighet, var uniformen samfunnets minst forståelige uttrykk for regimenterings-tanken.

Kun de elever som skulle gi uniformen videre til mindre søsken deltok ikke etter alle siste skoledag på rituell uniformbrenning. Å som det bålet varmet!