Nyheter

Stein i redaktørens glasshus

Etter å ha hudflettet forsker Trine Waaktaar for trivialisme i dagens leder, avslutter redaktøren på fyndig vis: "Fortsatt har vi pøbelunger. I tillegg har vi fått forskerne." Er det for mye å be redaktøren redegjøre for pressens tåkeleggende bidrag i dette scenariet?

Som forsker har jeg flere ganger blitt sitert på ugjenkjennelig vis i media. For noen dager siden ringte Trine Waaktaar meg for å søke råd. Hun var i ferd med å få forskningen sin sitert i "Dagsavisen", forflatet og forvrengt til det ugjenkjennelige. "Slapp av," var min respons, "forskning som gjengis i media likner vanligvis like lite på originalen som du likner ditt eget passbilde." Og så la jeg til: "Det er journalistens jobb å gjøre akademisk forskning tilgjengelig for et generelt publikum."

Dette var kanskje for velvillig. Når "Demokratens" redaktør nå svinger pennen mot forskeren, er dette et gedigent slag på egen munn. Han treffer verken forskeren eller forskerens arbeid, men sin egen journalistkollega, som er opphavsmannen til alle sitatene i dagens leder. "Demokraten" vil muligens kunne forsvare seg med at det i så fall er "Dagsavisen" som er synderen. Hånden på hjertet, hr. redaktør: Har du skaffet deg Waaktaars forskningsarbeid og lest selv hva hun skriver? Ikke det? Er du samtidig overrasket over at andre journalister er like overflatiske i sin omgang med informasjon som deg?

Trine Waaktaar har skrevet en doktoravhandling om hvordan barns psykiske helse kan beskyttes mot påkjenninger som krig og katastrofer. Jeg er litt usikker på om journalister og redaktører faller inn under disse påkjenninger, eller fortjener en egen omtale.

Mer fra Dagsavisen