Nyheter
Økt tilgjengelighet
Strandsonen skal gjøres bedre tilgjengelig for allmennheten. Nærmere 1900 ferdselshindringene er registrert i strandsonen i Fredrikstads skjærgård. Nå er ønsket å gjøre strandsonen bedre tilgjengelig for allmennheten, og alle ulovlige stengsler får eierne pålegg om å fjerne.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Sommeren 2000 og 2001 ble det gjennomført et registreringsarbeidet i strandsonen langs hele Østfoldkysten. Bare i Fredrikstad skjærgården ble det registrert nærmere 1900 inngrep som betegnes som "ferdselshindringer.
Registreringsarbeidet endte opp i en rapport, og som Fredrikstad kommune nå vil arbeide videre med - noe Demokraten også tok opp i en artikkel i mandagens avis.
- Det er nedsatt en prosjektgruppe som har fått som mandat å starte arbeidet med å fjerne ferdselshemmende hindringer samt ulovlig oppsatte byggverk i strandsonen, sier prosjektleder Bjørn Josefsen.
- I disse dager vil alle eiere/festere av eiendom beliggende i strandsonen får i et brev fra kommunen hvor vi informerer om prosjektet. Det betyr på ingen måte at alle som får denne henvendelsen har utført arbeid i strid med regelverket i strandsonen, sier han.
Strandsone
Studentene som gjennomførte registreringsoppdraget i 2000 og 2001, hadde som oppdrag å registrere alt som lå i strandsonen, og på Kråkerøy ble det registrert 641 ferdselhindringer. Tilsvarende tatt for Borge var 210, Ellingård-Vikane 15, Hankø 340, Søndre Onsøy 350 og Vestre Onsøy 326 registreringer.
Av de 1882 ferdselshindringene som ble registrert, handlet over 300 observasjoner om brygger/stupebrett.
Prosjektgruppa i kommunen vil nå foretatt en nærmere vurdering av de registrerte "ferdselshindringene" som er gjort av Fylkesmannen, og lovligheten av disse etter plan- og bygningsloven og friluftsloven. Arbeidet startes i Borge.
- Det er en meget omfattende arbeid som skal gjennomføres. Fredrikstad kommune skjærgård, fra Skjærviken til Saltnes, er del inn i seks soner, som nærmest skal fotgåes, opplyser prosjektlederen.
Ferdsel
- Vi vet det er plassert ut en rekke gjenstander og konstruksjoner som virker svært privatiserende slik at allmennhetens ferdsel vanskeliggjøres. Flere er nok ulovlige, men det er på langt nær så mange som de som er registrert i rapporten fra fylkesmannen, sier Bjørn Josefsen til Demokraten.
Prosjektlederen ønsker først og fremst å komme fram til frivillige ordninger og avtaler med grunneiere hvor vi mener det er utført tiltak i strid med friluftsloven eller plan- og bygningslovens bestemmelser.
- Vi håper og tror at prosjektet vil motivere så mange som mulig til å fjerne privatiserende stengsler, slik at alle kan føle seg bekvemme når de utøver sin lovlige ferdsel i utmark, sier han.
- Hva skjer hvis det ikke er mulig å komme fram til frivillige ordninger?
- Når vi ikke frem med frivillighet, gir plan- og bygningsloven og friluftsloven kommunen myndighet til å ensidig pålegge ulovlige stengsler fjernet hvis det blir nødvendig, sier Josefsen.
Til tross for at bygging i 100-metersbeltet langs sjøen har vært underlagt et generelt byggeforbud siden 1965 har det likevel skjedd en omfattende bygging i de nære strandområder, heter det i rapporten fra fylkesmannen.