Ulla avvist igjen

- Hvor går grensen til uaktsomhet, spør Ulla Olsens datter Ingegerd Seljeskog. Tirsdag skulle hun følge sin mor til korttidsplassen hun endelig var innvilget på Onsøyheimen.
- Da jeg kom på sykehuset satt min mor med kofferten ved siden av seg på sengen og sa «jeg får ikke komme dit likevel», forteller Ingegerd gjennom tårer. Beskjeden hadde kommet en halv time før utskrivelse, og Ingegerd var ikke varslet om endringen. Onsøyheimen hadde likevel ikke plass, og Ulla ble på nytt sendt hjem til sin hjertesyke ektemann. Hennes opphold på Onsøyheimen var utsatt i tre uker fordi sykehjemmet var fullt.

I ambulanse

- Begrunnelsen er at min mor er friskere enn mange andre. Da blir jeg skremt, sier Ingegerd rystet.
Som Demokraten har omtalt tidligere ble Ulla Olsen sendt hjem til sin hjertesyke mann Ivar Olsen (79) 6. juni, etter et lengre opphold ved Borge Sykehjem. Ektemannen har ikke krefter til å ta seg av Ulla, som etter en mislykket kneoperasjon med en rekke påfølgende komplikasjoner har sterkt redusert allmenntilstand. Hun kan ikke kan gå, og bare såvidt stå på beina. Hun trenger hjelp til å stelle et stygt liggesår og til å komme til badet. Åpen Omsorg bistår i dette arbeidet, men størsteparten av tiden er Ulla og ektemannen overlatt til seg selv.
- Under en kontrolltime på SØF reagerte legen på hennes dårlige tilstand, og min mor ble innlagt for øyeblikkelig hjelp, forteller Ingegerd.
Ulla Olsen var dermed for frisk for institusjonsplass, men syk nok til sykehusplass. Lege Achim Horm ved SØF skrev en søknad om sykehjemsplass 26. juni:
- Hun har absolutt behov for opphold på et sykehjem, skriver Horm.
Ulla Olsen fikk ikke innvilget fast plass, men et vedtak om nytt korttidsopphold på Onsøyheimen sykehjem fra 11. juli til 1. august. Samme dag kom kontrabeskjeden.
- Hun ble kjørt hjem i ambulanse. Jeg ble lovet at hun ble tatt imot hjemme, men tre timer senere hadde fortsatt ingen vist seg, sier datteren fortvilet.

Skjebnens ironi

Ingegerd Seljeskog er høyskolelektor i sykepleie, med 15 års erfaring som foredragsholder og forfatter om temaet livskvalitet. Nå føler hun seg rammet av det samme skrekkscenarioet hun har trukket opp om helse-Norge i foredrag.
- Jeg føler snart jeg mister vettet. Når er grensen nådd for hva det kan gå an å oppleve for den stakkars gamle damen, spør datteren.
Hun understreker at hun ikke kritiserer helsearbeiderne i kommunen.
- De gjør en kjempejobb. Det er ledelsen i helsevesenet og politikerne som må ta affære, sier datteren.