Navn i nyhetene

John Hammersmark lager fryktløs podcast

Hver uke i ti uker møter Kompani Lauritzen-kapteinen et menneske som har stått i motbør. Målet er at vi skal lære mer om hans hjertebarn; komfortsonen.

---

Hvem: John Hammersmark (50)

Hva: Kaptein i Kompani Lauritzen og foredragsholder

Hvorfor: Har startet podkasten Fryktløs

---

– Hei, det er John?

Ja, hei, det er Gry fra Dagsavisen som ringer. Det høres ut som du kjører bil?

– Ja, jeg er på vei opp til skytebanen. Og så spiser jeg rundstykke. Men det går bra altså, jeg klarer spise, snakke og kjøre!

Ingen tvil om at du er en travel mann, med mange jern i ilden. Hvorfor bestemte du deg for å lage podkast også?

– Ja, også skriver jeg bok! Men, podkast fordi det er en utfordring. Ideen kom fordi jeg får mange henvendelser fra folk som står i ulike problemstillinger, og som lurer på om jeg kan hjelpe dem. For eksempel en bipolar, eller noen som har opplevd et dødsfall, en som sliter med overvekt … Meldingene tikker inn.

Fra publikum, type vanlige folk?

– Ja. Det er folk jeg ikke kjenner, og jeg har ikke sjans til å gå i dialog med alle disse. Så jeg tenkte at hvis jeg kan inspisere … nei, nå kjørte jeg inn på leirplassen her. Ikke inspisere. Inspirere folk til å få en større forståelse for hvordan man kan håndtere det å stå i ubehag, så kan det hjelpe mange. Jeg tenkte at ved å invitere mennesker som har stått utenfor komfortsonen, enten ved fritt valg eller fordi de måtte, til å fortelle om hvordan de har kommet tilbake … etter å ha lært, og lykkes med å håndtere situasjonen, så kan det inspirere folk til å ta vare på seg selv. Den første episoden vi lagde, var med Dag Otto.

Det var jo innafor komfortsonen, for deg som kjenner han godt?

– Ja, det var lavthengende frukt. Men jeg har aldri laget podkast før, og måtte lære mye. Det er ganske spesielt å sitte å høre på de heftige opplevelsene folk har hatt, og samtidig prøve å tenke journalistisk på hvilke spørsmål jeg må stille for at lytteren skal skjønne sammenhengen, eller se etter tegn til at nå holder han tilbake noe, her må jeg bore litt.

Men du, hva er det med den komfortsonen som engasjerer deg sånn?

– I dagens utrolig komfortable samfunn utsettes vi ikke for de truslene som vi ble laget for, for 30.000 år siden. Vi luller oss inn og blir redd for alt, kvier oss for å si ifra, eller kjenne på ubehagelige situasjoner, og så lager vi mer problemer for oss selv enn vi hadde trengt. Sterk læring foregår utenfor komfortsonen. Det er der vi skaffer oss nye erfaringer, og lærer noe nytt. Hvis vi ikke utfordrer komfortsonen, blir den mindre og mindre med årene, og særlig når du får barn blir den snever.

… hva har barna med det å gjøre?

– Jo, for når du får barn begynner du å bekymre deg for alt du ikke har bekymret deg for før. Da får du EU-godkjent sand i barnehagen, og alle instinktene dine sier du er redd for at barnet ditt skal skade seg. Så da blir du mer bekymret, og komfortsonen blir mindre. Har du en veldig liten komfortsone, lever du ikke det beste livet du kunne hatt. Jeg er opptatt av å hjelpe folk til å gjøre en innsats for livet sitt, og finne en balanse. Jeg er ikke opptatt av prestasjoner i denne sammenhengen.

Hva er den røde tråden mellom gjestene?

– Den røde tråden er vel meg. Det er jeg som velger de jeg tror, ut fra kjennskap og research, er personer som har store og små opplevelser i livet sitt som andre har interesse av å lære fra. Det kan være fra det mest forferdelige, til det helt dagligdagse, som å være bedriftsleder i mange selskaper – som Bård Eker, til helt grusomme ting som knivangrep. Eller som Linnéa Myhre som kommer i neste episode, og snakker om spiseforstyrrelse, søvnproblemer og avhengighet.

– Det er vanskelig å si at gjestene ligner på noe vis, annet enn at jeg mener deres historier kan være med og normalisere de greiene mange opplever. Der det er mye skam rundt mental psyke. Jeg synes det er irrasjonelt at det er helt naturlig at du drar på sykehuset og fikser kneet ditt hvis det er ødelagt, mens når det er tanker og bekymringer du plages med, så snakker vi ikke om det. Vi vet at det bare kan fikses når man begynner å dele det, snakke om det og få det ut, om det er med venner eller profesjonelle. Det bør ikke være skambelagt, det er mange som opplever å ha det vanskelig.

Spennende! Hvor mange episoder og gjester er planlagt?

– Vi har satt opp ti episoder denne høsten. Vi har ikke snakket så mye om fremtiden, vi må se hvordan det blir. Foreløpig er den veldig synlig, så det er hyggelig.

TV-serie, foredrag, bok-skriving, og nå podkast. Hva motiverer, eller driver deg?

– Det har egentlig gått av seg selv, etter at jeg sluttet i Rederiforbundet og begynte i Kompani Lauritzen. Man blir gjenkjent, og det blir «word of mouth» at jeg har foredrag. Nå har det vært så mange sesonger, at da øker interessen og aktiviteten av seg selv på et vis. Jeg lar meg motivere av det at jeg lever av det, og at det er noe nytt. Jeg lærer masse selv, og plukker opp mange ting. Utgangspunktet mitt, som har vært nyttig både som leder i forsvaret og Rederiforbundet, er at jeg ikke er redd for folk. Jeg får energi av å være med andre, selv om jeg også har behov for egen tid. Jeg lar meg fascinere av individet Homo sapiens, og grupper eller team. Hvordan vi misforstår når kommunikasjonen er unøyaktig, eller hvordan vi glemmer å passe på hverandre og vise omsorg når det er tøffe tak.

Du sier du blir gjenkjent, men hvordan er det egentlig å bli kjendis?

– Når man har fylt 50 går det veldig fint! For min del har det vært veldig trivelig. Jeg har vært spart for usaklige meldinger, og møter stort sett folk som vil ha selfie eller kommer bort og sier de liker foredraget mitt. Det rundstykket jeg spiste, kjøpte jeg i et bakeri på Voss, og da jeg kom inn der sa damene at de syntes det var så hyggelig å slå av en prat. Folk er vennlige og positive i de møtene jeg har hatt. Det som er morsomt, er at det er alt fra barn, til folk på min alder, og eldre. Det er hele spekteret!

Ja, du har nok blitt noe av et husholdningsnavn, eller -ansikt i det minste?

– Hehe, ja, jeg tror ikke det er mange som tar meg på navnet.

Du er 50 år i år. Er det noe i livet du angrer på?

– Alle har vel det. Jeg har gjort mange ting som jeg i etterkant skulle hatt ugjort, men jeg kommer ikke på én spesifikk situasjon. Det å gjøre feil, er like naturlig som å gjøre rett. Da må man be om unnskyldning, gjøre opp for seg og komme videre.

Hvorfor valgte du en karriere i forsvaret allerede som 19-åring?

– Da jeg søkte befalsskolen, var det fordi jeg ville gjøre mest mulig ut av førstegangstjenesten. Jeg hadde ingen dypere planer enn som så. Mine egenskaper og fysiske kapasitet passet veldig godt inn. Jeg var i god form og likte å bli stilt krav til.

Hvorfor var du i så god form?

– Jeg drev med alpint og fotball. Jeg var på et helt ok juniornivå i alpint, og kunne komme på 15. – 30. plass nasjonalt. Og så spilte jeg fotball den gangen Råde var i førstedivisjon. Jeg rakk å spille en kamp mot Fredrikstad før vi rykket ned, og spilte andre divisjon den vinteren og våren før jeg gikk inn i forsvaret og det var slutt på fotballkarrieren.

Ikke gæli! Men hva gjør kapteinen når han skeier ut?

– Jo, det kan jeg si, at når vi er ferdig med innspilling av denne sesongen skal jeg på guttetur med alle kællane! Det er gode venner fra Råde og omegn, og da lover jeg at jeg skal skeie ut.

Hvem var din barndomshelt?

– Tom Cruise, i filmen Top Gun.

Hva var din første betalte jobb?

– Jeg jobbet på gård i Råde i alle ferier. Hos fedrene til kompisene mine. Da gjorde jeg alt man gjør på en gård, som å stå på potetmaskinen, pakke, sortere, stable, og opptak av kål og løk for eksempel.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Frihet og demokrati.

Nevn en bok du nylig har lest?

– Tolv utemte hester av Anne Holt. Den leser jeg nå, fordi jeg følger henne på Facebook. Da jeg så den fikk terningkast 5 måtte jeg bare lese den.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Oi, nå dukket det opp mange navn. Hvor mange kan man si, er det ett navn?

Nei, hvor mange er det plass til i en heis da, åtte?

– Uhm, nei, den var vanskelig.

Hvilken superkraft skulle du ønske at du hadde?

– Det er å lese tanker!

Nyeste fra Dagsavisen.no: