Navn i nyhetene

Fra godnatthistorier til barnebok

Om du dropper balsamen, og skyr hårbørsten, kan Knuteleif komme og lage knuter i håret ditt når du sover. Og hvis pappaen din fortalte deg godnatthistorier da du var barn, kan det brått bli bok av det.

Hvem: Thomas Andersen (46)

Hva: Pappa og produkt- og marketingsjef

Hvorfor: Debuterer med barneboka Knuteleif og Balsamhåret

Gratulerer med din første bok!

Tusen takk!

Det er nok mange småbarnsforeldre som har en aning om hvem han Knuteleif kan være, men kan du fortelle litt om hvem han er og hva han gjør likevel?

– Han ble til live for mange år siden da datteren min var tre år, og jeg børsta håret hennes. Jeg var ikke så god, på hårføner og sånt. Det ble mange knuter! “Oi, her har Knuteleif vært!”, sa jeg. Da titta ho på meg og spurte hvem Knuteleif var. Da begynte jeg å fortelle om han fyren her. Han er i utgangspunktet en vanlig gutt, 8-9 år gammel. Han og broren lekte mye ute i en stor hage med mange trær. De fikk lov til å leke så mye de ville, men de måtte ikke gå utenfor muren rundt hagen. Da de ble 12-13 år, ble de veldig nysgjerrige på det som skjedde på utsiden. På utsiden av muren ble de krympa av en trollkone, som kastet krøllete pulver på dem. De ble flydd til en landsby ute i en skog. Der bor alle dem som trollkona har krympa.

Hvilke utfordringer møter han på fortellingen?

– Han jobber mest på om natten når folk ligger og sover, når de er våkne kan de jo klø seg i håret, klaske til han, eller så kan han falle ned når de løper rundt. Han har hatt en god arbeidsdag, og tenker at han rekker en til. En av de faste, mitt søskenbarn Mona som har rødt, krøllete hår. Men, det var morgen, Mona hadde nettopp stått opp og stod i dusjen. Med håret fullt av balsam! Da hadde han ikke noe å holde seg fast i, og faller nedover kroppen og ned i sluket, og blir tatt av vannet og strømmen.

Datteren din har jo vært med å bestemme hvordan Knuteleif skal se ut. Hva synes hun om at det har blitt bok om han?

– Da datteren min ble ni år, og begynte å bli stor, så skrev jeg ned et par historier. Jeg ble inspirert av historien til Lisa Aisato. Alt hun fortalte om hvordan hun hadde kommet frem til å bli illustratør og forfatter, det var spennende. Venner og familie har pusha litt. Jeg kontaktet Hege Therese Fjæra, i Ollebolle design. Hun synes historien var helt fantastisk, og ville gjerne illustrere den. Og karakteren, den måtte dattera mi hjelpe meg med litt. Hun hadde jo sett han for seg. Da jeg fortalte ho at jeg tenkte å gi ut bok, ble hun kjempegira. Gikk på internett og fant inspirasjon til hvordan klær, sånn genser og sånn bukse. Så pakka vi alt sammen på en A4-side. Helt perfekt, sa illustratøren. Hun sendte en skisse tilbake, og da ble dattera mi sånn “Åh, det er akkurat sånn han ser ut!”. Det ble helmaks. Da ble det bok! Nå er alt det skumle igjen. Boka er gitt ut på eget forlag, Kolofon. De hjelper deg med alt mulig, men man betaler for illustrasjoner og antall bøker selv. Man får støtte og support, men man aner jo ikke hvordan boken vil bli mottatt.

Omslaget til barneboka "Knuteleif og balsamhåret" av forfatterdebutant Thomas Andersen fra Kråkerøy, illustrert av Hege Therese Fjæra.

Ja, for du er ikke forfatter til vanlig, du?

– Nei, langt i fra. Jeg har lagd noen bøker i jobben min, men det er innen audio og video, og hvordan man bruker teknologien i hjemmet. Jeg jobber i Barco som produkt- og marketingssjef.

Kan denne boka nesten være som en hjelp til foreldre, da?

– Datteren min er ikke den første til å løpe i dusjen, vi må innimellom fortelle henne at nå bør du ta deg en dusj. Da kan jo kanskje Knuteleif brukes som en slags oppfordring, at hvis hun faktisk bruker sjampo og balsam, så blir det mindre knuter i håret. Jeg snakket med frisøren min om dette, og hun ville også selge boka i salongen sin. Men historiene er jo i hovedsak eventyr. Jeg har skrevet ned mange historier, og sikkert fortalt over femti, så jeg kan lage bok to og tre også, hvis den første skulle bli en suksess.

Du har jo laget et helt univers!

– Ja, og det er mange karakterer, ikke bare Knuteleif. Du har broren hans, familien hans, venner. Tante Guri, hun var den første som ble krympa, og bor for seg selv i en fyrstikkeske ute i skogen. Det er et stort univers! Alle de andre som bor der har også en magisk kraft, og en oppgave som de må gjøre. Hele målet er at de må gjøre oppgavene for å bli stor igjen, og Knuteleif må lage masse knuter i håret til mange mennesker for å kunne bli det.

Det høres ut som om dette kan fenge både barn og voksne?

– Jeg håper jo det. Nå forteller jeg ikke historiene lenger, men jeg ville ikke at datteren min skulle glemme. Jeg lagde egentlig den boka for at ho skulle ta den med videre, til når ho fikk egne barn. “Denne lagde pappaen min til meg”. Uansett hvordan det går, så har jeg ihvertfall fått gjort det.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er vel å være på ferie og kose meg med familie og venner, og se at alle har det bra.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Oi! Jeg leser en del spenningshistorier. Favorittforfatteren min er David Baldacci. Blir ivrig og oppslukt av dem, og forsvinner helt fra den sfæren jeg eksisterer i.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det er det lenge siden jeg har gjort! Da blir det vel å lage veldig god mat, jeg er glad i viltmat, med god vin til. Bruke lang tid på kjøkkenet og lage veldig god mat!

Er det noe du angrer på?

– Nei, egentlig ikke. Tror egentlig jeg har fått gjort stort sett de tinga jeg har ønska å gjøre.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Det måtte være det å kunne forflytte meg fra et sted til et annet. Teleportere! Da hadde jeg hatt mulighet til å se mer av verden, uten å måtte sitte mange timer på fly. Det har jeg gjort alt for mye av gjennom jobben. Tenk å bare kunne lukke øya, så er man i Australia.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg var veldig glad i å spille fotball, og jeg så opp til Anders Limpar. Hvis han kunne bli så bli så god fotballspiller, kunne jeg og. Det var jo ikke så mange skandinavere i de store ligaene da.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Viktor Hovland! Jeg har blitt veldig stor fan av golf, og det hadde vært utrolig interessant å tømme hjernen hans. Han har en selvtillit som er helt magisk.



Mer fra Dagsavisen