Hvem: Maria Mohn (38)
Hva: Artist
Hvorfor: Synger låta «Fly» under lørdagens delfinale i Melodi Grand Prix
Hei, Maria! Så hyggelig at du hadde tid til en prat, er du på plass på hotellet i Oslo nå?
– Ja, jeg har faktisk akkurat bytta rom, for jeg skal jo være her så lenge, så det var litt kjekt med et rom som hadde kjøleskap, men nå er alt på stell! Nå har jeg vært på Nitimen, og har flere intervjuer senere i dag. Fullt trøkk!
Det høres hektisk ut. Begynner du å kjenne på spenningen?
– Ja, jeg skal innrømme at jeg har vært veldig spent og har vel vært innom alle følelsene. En stund mista jeg litt troa og kjente styggen på ryggen, men på søndag sa mannen min noe veldig viktig til meg. Han sa: «Husk at vi allerede har vunnet den verste kampen. Nå har vi så mye fint å se fram til; Johannes skal konfirmeres, vi kjøper båt og nå bare koser vi oss.» Han hadde jo helt rett i det. Nå kjenner jeg på at jeg virkelig klarer å kose meg med dette. Jeg har drømt om Eurovision siden jeg var liten, og nå lever jeg drømmen min.
Fortell litt om denne kampen, den verste.
– Livet vårt har vært veldig preget av sykdommen til min eldste sønn Johannes. Det har vært en femten år lang kamp for å redde hans liv, og i høst fikk han endelig en benmargstransplantasjon med lillebroren sin som donor. I sju uker måtte Johannes ligge på isolat sammen med faren sin mens jeg var hjemme med de to yngste barna. Det var rett og slett for risikabelt å bytte oss to i mellom. Det var kjempetøft på hvert sitt vis: for faren å være til stede og se alt time for time, men også for meg å stå på utsiden og leve et vanlig liv for de to som var hjemme. Jeg måtte ta på meg rustningen. Det er akkurat som om jeg har vært i krig.
[ Sanger og låtskriver Ann Weberg (24): – Drømmen er å skape et «safeplace» til lytterne mine ]
Hva gjør det med en familie å være i alarmberedskap over så lang tid?
– Det blir en slags vane, men samtidig er det en sort sky som har hengt over oss. En byrde vi har måttet bære og som alltid tynget meg. Det har vært mange tunger dager da jeg har kjent på hvor urettferdig dette er. Johannes har også selv vært veldig redd for å dø, og det har jo vært en helt reell frykt. Det finnes ikke noe mer urettferdig enn alvorlig syke barn. Det har vi sett mye av gjennom våre år på sykehus.
Ikke alle har vist forståelse for det valget dere har tatt, at et barn skal redde et annet. Hvordan har det vært å stå i det?
– Vi er veldig trygge på det valget. Lillebror Jacob er et sterkt ønsket barn, han er ikke en reservedel. Noen mener vi ikke skal leke Gud, men da tenker jeg: «Neivel, er det mer allright å la det første barnet dø, da?» Jeg tror de som sier sånt ikke tenker seg så nøye om. Vi er helt sikre på at vi har valgt rett, og nå skal alle våre tre barn leve lenge og være friske.
Nå kan du senke skuldrene?
– Ja, nå kan vi juble. Det har vi ikke turt før. MGP-sangen skrev jeg mens Johannes var på isolat, og den er så mye mer enn en sang for oss. «Fly» er et seiersrop! Selv om MGP er en barndomsdrøm som går i oppfyllelse for meg, har jeg en grunnleggende erkjennelse av at dette ikke er liv og død, for jeg har jo faktisk stått i nettopp det. Og nå føler jeg meg så full av energi og pågangsmot. Klar til å beseire alt, ja til å bare fly, da.
«Fly» handler om denne veldig dramatisk situasjonen, men også om en morskjærlighet som mange kan kjenne igjen i?
– Ja, da jeg begynte å skrive sangen, så var det en sang til alle mine tre barn. Det er de som betyr mest for meg i livet. Sangen handler om å ville løfte fram barna og fange dem hvis de faller. Men også å si til dem at de må fly selv, at de kommer til å klare det og er sterkere enn de tror.
[ Idol-Oda er nå MGP-Oda, med mål om å bli Eurovision-Oda ]
Kjenner du på bitterhet overfor oss mødre som ikke vet hvor enkelt vi har det?
– Absolutt ikke. Jeg tror det viktigste du gjør er å unne andre lykke, og å finne inspirasjon i deres fremgang. Bitterhet og misunnelse bare spiser deg opp. Når det er sagt, har jeg tenkt i mitt stille sinn når noen klager veldig over ingenting, at da skulle du sett sju leger prøve å sette veneflon på et skrikende barn. Men mest av alt kjenner jeg at jeg har fått mye styrke fra andre mødre og venninner. Jeg tror at når du er mamma selv, så kan du til en viss grad sette deg inn i hvor grusomt det er, selv om du ikke alltid kan forstå alt. I mine mest ensomme stunder, har musikken vært veldig god å ha. Musikk er virkelighetsflukt og terapi. Jeg skriver det ned og får samla alt i en ball, liksom. Det er godt. Og kanskje har jeg lært av dette og vokst på det. Jeg har mer perspektiv på livet, kanskje mer omsorg for andre. Det er jeg takknemlig for.
Vi har faste spørsmål her og da spør vi gjerne om en bok, men la oss skru til akkurat den: Hvilken Eurovision-låt har betydd mest for deg?
– Å, det er vanskelig... Nei, faktisk, det er ikke vanskelig i det hele tatt når jeg tenker meg om. Da Carola vant med «Fångad av en stormvind» i 1991, var jeg åtte år og sto og dansa på vegg-til-vegg-teppet. Vi tok det selvsagt opp på VHS, og spilte innslaget om og om og om igjen. Jeg var helt frelst! Den låta har fulgt meg hele livet, og jeg opptrer ofte med Carola-parodier der jeg synger den sangen, så den har også blitt en veldig stor del av mitt artistliv.
[ Ingeborg Senneset: – Jeg tenkte: Nå må jeg forsvinne (+) ]
Og da var kanskje også Carola barndomshelten?
– Ja, men også tanta mi, som bare er 11 år eldre enn meg. Hun studerte på Barratt Due musikkinstitutt, tok meg med til Oslo og på konserter og introduserte meg for klassisk musikk. Jeg husker vi lyttet til Grieg og lekte troll i stua.
Hva gjør deg lykkelig?
– Solnedganger, sommer og å være varm.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Da spiser jeg mye sjokolade. Det finnes noen sånne kuler med hvit sjokolade, karamell og lakris... Jeg burde vært sponsa av dem. Spiser det hver helg!
Er det noe du angrer på?
– Det har vel vært mennesker jeg har møtt, som jeg helst ikke skulle ha jobba med... Men jeg har jo også lært noe av å bli skuffa over mennesker, så jeg angrer ikke.
Hva er du villig til å demonstrere for eller mot?
– Urett mot barn, trafficking, overgrep. Jeg kan ikke sette ord på hvor grusomt det er når barn blir utsatt for sånt. Det opprører meg veldig.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
